I kveld har jeg tatt meg selv i å nynne på de merkeligste sanger. Sist Good Morning Beautiful, men siden det nå er kveld får jeg vel heller si Good Evening Beautiful!
Denne uken skriver seg vel ikke inn i historien som en av de mest harmoniske ukene, men vi har helt klart hatt innslag av både lykke og harmoni i tillegg til alt annet. Mye jobb og mange debatter med en treåring. Heldigvis er det langvarig og ikke kortvarig stress som er farlig, så vi får håpe at både jobbstress og treårstrass har en begrenset varighet.
Uka har gått fort. Tirsdag fikk vi hyggelig besøk av tante. Det tilhører selvfølgelig harmoni og lykke-kategorien, hvis du skulle lure :-) Jeg reiste tidlig hjem fra jobb og laget hvit saus for en hel armé, krydret den med litt salt og pepper og muskatnøtt og reiste til barnehagen da jeg så meg fornøyd med sausen. Martin ble gladelig med da han hørte tante skulle komme. Vi reiste hjem, laget ferdig maten (fiskepudding i skjell) og da tante kom åt vi middag og litt sjokoladekake til dessert. Veldig hyggelig med besøk! Tror jeg har nevnt det før... :-)
Plutselig er det snart fredag og snart helg. Da jeg hentet Martin i barnehagen i dag fortalte han meg glad og fornøyd at han skulle bli med til Rasmus og spise vafler. Jeg tok det med en klype salt før Rasmus kom bort til meg og sa at Martin skulle komme til han å spise vafler. Plutselig sto hans alltid like blide og hyggelige mor i dørkarmen og sa at Martin måtte komme å spise vafler en dag. Jeg vet sannelig ikke når de hadde avtalt det, men da alle tre snakket om vafler skjønte jeg at det ikke bare var noe Martin hadde funnet opp. Så koselig! Egentlig er det ganske behagelig at Martin etterhvert kan fortelle meg om ting. Som hva de har gjort i barnehagen. Jeg spurte om de hadde vært på tur i dag og da fortalte han at det hadde de ikke, men de hadde vært i bålhytta. Mulig jeg er i overkant imponert over små ting, men jeg ble imponert jeg altså! Foreldre blir ofte håpløst imponert over egne unger. Og vet du hva? Etter en kort stund husker de ikke hvordan barn er i treårsalderen. Alle jeg snakker med som har barn i samme alder kan fortelle en eller annen historie. Det kan være mangel på normale harmoniske måltider. Det kan være krise fordi en ketchupstrek er tegnet feil vei. Det kan være mat som flyr gjennom lufta. Det kan være unger som ikke vil legge seg. Det kan være alt mulig. En treåring er som regel et fyrverkeri av et vesen. Når man er forbi trassalderen glemmer man fort. Verden hadde vært folketom hvis foreldre skulle gått rundt og husket alt. Jeg skal ikke si noe, jeg. Etter fire dager i Barcelona i høst hadde jeg glemt alt selv, men siden Martin fortsatt var tre år da jeg kom hjem ble jeg raskt minnet på hvordan det er. Mine egne foreldre sier at jeg var sååå snill da jeg var liten. Jeg tror kanskje de av og til glemmer at jeg ble så sint at jeg beit i bordet, at jeg syklet ned trappa og at jeg og tante Elin lugget og kløp hverandre. Dvs jeg kløp og hun lugget. Nei, foreldre glemmer fort og det kommer jeg sikkert til å gjøre også, men en tidvis god natt søvn er ikke nok til å glemme alt trass. Så her sitter jeg med stort behov for et stort glass coca cola, en sjokolade og en etterfarging av grå hårvekst.
Heldigvis har vi mye moro også. Det er ganske fantastisk å se gleden og spenningen i de vidåpne øynene til et lite barn som står på kanten av bassenget og skal til å hoppe mot deg. Du får ikke mer ekte følelser enn du får fra barn enten det er glede eller fortvilelse. Det er moro å se den altoppslukende oppmerksomheten og nysgjerrigheten et barn kan ha til noe som for voksne er en trivialitet. Jeg forsøker å tenke over det når vi har dårlig tid og fortvilelsen over at ting tar så himla lang tid velter over meg.
Men du, jeg skulle bare en rask tur innom for å si hei jeg også skriver jeg meg helt bort igjen. Uansett, før jeg trekker over til sofaen må jeg fortelle at vi åt kylling korma i dag og det var som vanlig godt. Men da jeg puttet på cashew nøtter og frisk koriander ble det vanvittig godt. Det er pussig at to enkle ingredienser kan heve et måltid så mange hakk.
Også det siste jeg skal si; Eddik har blitt min beste venn! OK, kanskje ikke beste da, men i alle fall en god en! Hvis vintervottene til Mini lukter litt vondt, legger jeg dem i litt eddik og vasker dem i maskina etterpå. Eller jeg vasker med forvask og tar eddik i forvask-kammeret. Treningsklær kjøres også av og til på noen klunker eddik etterfulgt av vanlig vask og vips så lukter de som nytt. Mye billigere enn det Omo Aktiv middelet er det også. Eddik er tingen.
Hm, glemte jeg å si at jeg sto og holdt Martin etter beina her en dag? Han puttet en legokloss i munnen mens han hikstet og lo og jeg dro han panisk opp etter beina. Han lo ikke spesielt mindre av det og naboene trodde sikkert at jeg var gal hvis de så meg, men hva skal man gjøre? Jo, nå har jeg lært meg et par kjevepunkter jeg skal klemme på for å åpne munnen hans neste gang det skjer.
OK, det var det. God kveld!
Vi snakkes :-)
