Kjære dagbok. Du som er i Cyberspace. Passe smart å skrive offentlig dagbok, når jeg tenker meg om. Eller egentlig synes jeg det er det. Egentlig er jeg ofte ikke enig med meg selv. Det er liksom aldri noen fasit på ting. Hvis vi ser bort fra matematiske ligninger og slik da. Jeg er litt Ole Brumm. Ja, takk, begge deler. Det fikk jeg til og med høre på et jobbintervju for 15 år siden. Jeg fikk jobben, så de var vel ute etter en Ole Brumm.
- Jeg gir meg opp!
- Gir du deg opp?
- Ja, jeg gir meg opp!
- Du må aldri gi opp deg selv, Martin!
Jeg har flere ganger forsøkt å huske forløpet til denne diskusjonen som fant sted i dag, men jeg husker bare ordene... Jeg innbiller meg at han lå på stellebordet da han sa det, men jeg kan rett og slett ikke huske annet enn ordene! Hvordan er det mulig å glemme slikt?
Men OK, jeg husker da litt fra i dag. Vi startet dagen med å spise frokost før vi bakte sjokoladekake. Martin fulgte ivrig med og deltok mer enn gjerne aktivt i kakelagingen. Kakerøra var også veldig god... Det var som før i tia da jeg bodde hjemme. Mamman min likte sjokoladekakerøre så godt at jeg måtte øke mengden på ingrediensene med 25% for at det skulle bli nok til å fylle forma.
Da kaka var stekt bikket vi den ut av forma også skrapte vi bakepapiret og spiste opp de karameliserte sjokoladekakerestene mens vi tittet på hverandre og smilte bredt. Mmmm...
Vi hadde invitert farmor og farfar på kakespising og de kom på besøk litt senere. Alltid hyggelig med besøk. De lekte med Martin og vi så på hopp hvor nordmennene visstnok dominerte og vi hadde det veldig hyggelig.
Til middag i dag ble det hjemmelaget lasagne i leirgryte. Det ble igjen litt. Tips til å varme opp lasagne uten mikrobølgeovn mottas med takk. Jeg har aldri hatt en mikrobølgeovn i hele mitt liv og har heller ingen planer om å skaffe meg en. Men jeg tror den kunne vært fin for å varme opp igjen lasagne.
I går var vi forresten på første plaskekursdag! Jeg tror jeg av og til kan virke som det mest vimsete rotehuet på denne planeten. Det virker som at folk tenker "Den dama trenger visst hjelp!", også hjelper de meg med både det ene og det andre. Selvsagt var vi litt seint ute, for vi reiser sjelden uten å ha testet ut i alle fall tre bukser hvor alle er "au au". Dårlig tid er et ukjent begrep for en treåring med alltid like god tid og mor må lære seg å legge inn en time ekstra når vi skal rekke noe. Heldigvis kjørte pappa Tommy oss, så vi slapp å bruke tid på parkering. Da vi endelig kom inn i dusjen var det ei dame der som tydeligvis hadde vært instruktør på babysvømmingkurset rett før. Hun hjalp til og snakket med Martin mens jeg surret rundt og hentet det jeg hadde glemt i skapet. Sånn bortsett fra litt startproblemer, gikk det veldig bra da vi først kom i bassenget. Jeg vandret rundt i vannet med Martin hengende bak på ryggen min og tenkte "Hvorfor pokker har vi ikke gjort dette før?". "Det var morsomt!", kom det fra Martin etter plaskehalvtimen og han sa at han gleder seg til neste lørdag. Etter vel gjennomført kurs bar det til senteret for å kjøpe boblejakker til far og sønn og jammen ble det ikke en vaffel også.
Ålreit. Tidlig opp i morgen og tidlig på jobb. Det er i alle fall planen.
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar