Kong Vinter

Lenge siden sist! Kort oppdatering før jeg må hoppe til sengs så jeg klarer å stå opp tidlig i morgen...

Kong Vinter kom forrige helg og søndag var vi ute i mange timer! Vi fikk besøk av Lykke Alise og Ines og akte i hagen før vi gikk bort til Trine som hadde smurt nystekte rundstykker og kokt kakao. Så kom også Andrea og familien og vi gikk opp til en liten akebakke som passet helt perfekt for en snowracerjomfrutur. Mora skreik og sønnen sa "Dette var morsomt!"... Se selv...

Så kom hverdagen og hva har vi egentlig gjort? Vi har visst diskutert en del. Tidligere i dag satte jeg meg ned i sofaen med en te og litt i overkant mye mørk sjokolade med hasselnøtter. Jeg tok fram mobilen og googlet i vei "Treårstrass". Jeg leste og leste og tenkte, nei søren og, nå må Mini våkne snart. Jeg må teste ut om dette virkelig funker. Noe av det viktigste for foreldre er visstnok å vite at trass er helt naturlig og en "nødvendig" periode i begynnelsen av en liten krabat sitt liv. Det kunne visst være mer urovekkende hvis treåringen aldri viste sinne. Så finnes det jo ulike grader av temperament hos de små... Humor kan virke. Det testet jeg visst sånn delvis her en kveld. Jeg var helt fra meg og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg begynte å kile Mini. Det funka helt utrolig bra. Der og da. Neste runde hadde ikke helt settingen for å kile, så der hadde jeg trengt et annet verktøy. Vi har mange runder. Men jeg leste også at man kunne få bortskjemte unger hvis man valgte minste motstands vei, og det kan i alle fall ingen ta meg for.

Noen bilder fra snøbasinga vår forrige helg. Dessverre mangler Lykke Alise på disse bildene, men hun var fullt til stede i virkeligheten og det er jo tross alt det viktigste :-)

 

Mor Trine og yngste datter. De hjalp oss å måke snø og jeg gikk bort til naboen for å måke snøen hans. Jeg trodde at han ikke var hjemme, men han var visst det og hadde ikke helt skjønt hvem som rota rundt på trappa hans... :o)

 

Jeg er og blir et sommermenneske, men det er nå herlig lyst og flott og lunt og godt med snøen da!

Martin liker å lage mat. Tidligere denne uka laget vi blomkålsuppe... Det finnes mer interessante ting å gjøre enn å se på en blomkålsuppe som står og putrer seg "mør" og god. Martin syntes likevel det var veldig interessant og rikket seg ikke av flekken. Ergo måtte jeg pent stå der selv også, så da kunne jeg jo likesågodt forevige vårt lille teamarbeid.

Det lakker og lir mot en ny snørik helg. Martin ville ta med seg skiene i barnehagen i går, men jeg spurte om vi ikke kunne øve litt hjemme i helga. Han kjøpte argumentasjonen min, men meningene til en treåring skifter jo som himmelretningen på en virvelvind... Jeg har på følelsen at vi går mot en aktiv helg med plaskekurs på lørdag og skigåing på søndag. Mine egne ski, et par rosa/lilla Madshus-ski er antageligvis 25 år gamle. Går ski ut på dato? Skikunnskapene mine har i alle fall gått ut på dato. De gikk ut allerede den gang jeg var ei lita jente som så ut som en bompibjørn i lysløypa. Trangt nummer over ei tjukk jakke funker veldig dårlig. I tillegg var jeg antageligvis en upopulær bombibjørn, for pappan min hadde smurt skiene mine så de fikk fem centimeter med kladder under og jeg ødela deler av løypa. Jeg tror kanskje det var det siste rennet jeg var med på selv om vi bodde noen få hundre meter unna skiløypa :-)

Åja, tidlig til sengs og tidlig opp i morgen. Det var slik det var...

Vi snakkes!