I går var det karneval i barnehagen og Martin ville være gaupe. Jeg gikk innom Standard i Oslo og spurte om de hadde en gaupedrakt. Det nærmeste de kom var en leopard og Martin var kjempefornøyd! Jeg hadde kjøpt ansiktsmaling for værhår og ble litt bekymret over min egen intelligens da det tok meg litt for lang tid å finne ut at malingen fungerte best med litt vann... Men bedre sent enn aldri og gaupa fikk sine værhår.
I dag startet vi dagen med en halv times plasking i svømmebassenget. Martin blir tøffere og tøffere for hver gang, men han ser ikke helt poenget med å følge instruksjoner. Han vil bare ha det gøy, og det vil egentlig jeg også. Likevel ser jeg jo badepedagogikken i det hele hvis jeg bare tenker meg om. Etter plaskingen tok vi en rast sammen med en annen mor og hennes sønn. De ventet på pappaen og en eldre sønn som hadde bading etter oss. Mini ble ikke lite fornøyd da han så at pappaen deres hadde helt lik jakke som seg selv. "Han har god smak", lo jeg før vi kjørte videre til kjøpesenteret rett ved.
Etter at vi hadde kjøpt en særdeles forsinket bursdagsgave til bestesam og noen tegnesaker til Mini, satte vi kursen mot Stockfleths. Mor var kaffetørst og sto foran minst to timer kjøring til lyden av musikk fra høyttaleren og en snorkende sønn i baksetet. Apropos snorkende sønn. Dette bør jeg kanskje ikke skrive, for det høres slettes ikke bra ut. I natt kom Martin krypende over meg og la seg til å sove. So far, so good... Jeg kan så vidt erindre at jeg våknet litt seinere av at jeg dultet armen borti noe mykt. Så sov jeg videre. Da vi våknet og jeg så at Martin hadde blødd neseblod skjønte jeg at jeg måtte ha dultet borti nesa hans! Han blør litt lett neseblod av og til, så det er ikke sikkert det var så vondt, men det føltes absolutt ikke bra. Bedre føltes det ikke da Martin sa "Mamma du slo meg!". "Ikke med vilje!", var det mest fornuftige jeg klarte å svare.
Etter at vi hadde kjøpt en særdeles forsinket bursdagsgave til bestesam og noen tegnesaker til Mini, satte vi kursen mot Stockfleths. Mor var kaffetørst og sto foran minst to timer kjøring til lyden av musikk fra høyttaleren og en snorkende sønn i baksetet. Apropos snorkende sønn. Dette bør jeg kanskje ikke skrive, for det høres slettes ikke bra ut. I natt kom Martin krypende over meg og la seg til å sove. So far, so good... Jeg kan så vidt erindre at jeg våknet litt seinere av at jeg dultet armen borti noe mykt. Så sov jeg videre. Da vi våknet og jeg så at Martin hadde blødd neseblod skjønte jeg at jeg måtte ha dultet borti nesa hans! Han blør litt lett neseblod av og til, så det er ikke sikkert det var så vondt, men det føltes absolutt ikke bra. Bedre føltes det ikke da Martin sa "Mamma du slo meg!". "Ikke med vilje!", var det mest fornuftige jeg klarte å svare.
Mens jeg nøt en kaffe latte på helmelk på vei til bilen fikk Martin med seg en liten espresso-kopp med steamet melk. Bambinochino!
Et par timer senere svingte vi inn på gårdsplassen hjemme hos bestemor og bestesam hvor bestemor var i full gang med middagen. Og etter middagen forsvant bestemor og Martin ut for å leke. De sparket og Martin fikk vist fram skiene sine. Mørket var ingen showstopper!
Bestemor er en aktiv pensjonist. Hun jobber som frivillig under ungdoms-OL på Lillehammer og har fått et skikkelig froskefint funksjonærantrekk.
Slagordet for lekene er egentlig ganske bra for et ungdoms-OL. Sant??? Jeg likte det i alle fall veldig godt.
Nå er Martin i Drømmeland og jeg skal snart følge etter han. Han må ligge ved siden av meg i natt siden det ligger ei mus i en eller annen vegg på rommet hans. Den har reist lenger enn til Drømmeland og lukter noe grusomt på sin vei. Fokuset mitt for natta får være å ligge i ro og ikke veive med armene.
Til slutt.... Jeg er ikke lenger ei ski-løs berte! Jeg kjøpte meg ski i kveld! Helt spontant og ikke etter boka. Planen var å gå i butikk og kjøpe de skiene jeg fikk anbefalt. Men det har jo ikke skjedd... I dag konfigurerte jeg vha internett ei skipakke til meg selv bestående av et par smøreløse ski på 186 og et par staver på 140 og et par såkalte komfortable og stabile skisko. Inspirert av ei sprek dame jeg jobber sammen med er drømmen min nå å gå en måneskinnsskitur med mine nye ski! Det må jo være magisk!
Vi snakkes :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar