Grønn dag på Grønland

Dagen i dag var merket "Grønn dag" hvilket jeg kommer til senere, men paradoksalt nok våknet vi opp til en hvit dag. Da måtte det bli ski! Ute på Lyckliga Gatan møtte vi på Trine og barna og de lekte sammen mens mammaene fikk sladret litt :-)

Klokken nærmer seg ett og vi må trekke inn for jeg skal møte min gode kollega Bushra om et par timer. I flere måneder har vi snakket om å ta en grønn dag på Grønland og i dag skulle vi endelig få gjort det. Pappa Tommy har hentet posten og jeg åpner et brev jeg har fått. 1600 kroner eller 3 dager i fengsel skal politiet ha av meg fordi jeg har kjørt i 88 km/timen et sted jeg strengt talt burde kjørt i 80. Jeg får flashback til forrige lørdag da jeg satt langt inne i mine egne tanker og ikke enset fartsboksen jeg har passert hundrevis av ganger. Jeg husker at jeg tenkte at dette kunne bli dyrt, men så tenkte jeg ikke noe mer over det. Før i dag.

Jeg ankommer bussterminalen og kjenner jeg er kjempesulten. Jeg døyver sulten med en dobbel latte fra Espresso House før jeg vandrer bort til Grønland. I det jeg stopper opp under en mørk stor bru mellom to t-banestasjonsutganger kommer politiet med blå lys. De svinger inn foran meg og en mann løper ut av bilen, sonderer terrenget før han trekker ned mot t-banen. Jeg trekker nærmere politibilen og tenker at politibilen får passe på meg til Bushra kommer og tar over. Over veien ser jeg to skumle menn. Den ene gutten går og plukker opp noe småstein fra bakken og putter det i lomma. "OK, dette ser litt rart ut", sier jeg til meg selv og ser meg stresset rundt. Jeg holder hardt i kaffekoppen mens jeg plukker opp telefonen min og sender en melding til Bushra. "Kommer du snart??? Det er skummelt her....", skriver jeg og trykker send. Hun ringer meg opp igjen og jeg forteller hva som har skjedd. "Velkommen til Grønland!", sier hun lattermildt. "Stå hvor du er, jeg kommer og henter deg! Vi kan godt holde linja!", sier hun omsorgsfullt og like etter ser jeg et blidt og kjent ansikt dukke opp bak skiltet med teksten "Grønland Torg". Jeg takker politibilen for å ha passet på meg før jeg raser mot henne og gir henne en klem. "Jeg tror du aldri har vært så glad for å se meg!", ler hun og jeg nikker bekreftende.

Vi går bort til grønnsaksbutikken og hun gir meg en kickstart med poser og kurv og forklarer hvordan jeg skal oppføre meg for å få kjøpt noe. Overdreven høflighet kan jeg visst bare glemme. "Husker du jeg snakket om Litchi? Kjærlighetens frukt?", spør hun. Hun renser en og gir meg en smakeprøve. "Hm, det ser ut som østers jo", sier jeg og er usikker på om sammenligningen min egentlig stemmer. Jeg tygger ivrig. "Ikke spis steinen!", sier hun i det jeg tygger noe som forandrer både smak og konsistens på den ellers delikate søte frukten. "Jeg åt steinen!", sier jeg mens jeg febrilsk finner en pose, spytter det ut og kaster det i nærmeste søppelbøtte. Over oss henger et politihelikopter i lufta. Godt hjulpet av Bushra ender jeg opp med to fulle poser med fin frukt og fine grønnsaker og det til en enda finere pris.

Så bærer det til moskéen. Vi møter en imam på veien som sender Bushra noen hellige ord i forbifarten. Vel inne surrer jeg sjalet rundt hodet og spør om det er OK. Jeg snakket med ei venninne tidligere i dag og hun sa at inne her måtte jeg huske å stenge butikken. Vi ler og Bushra stenger den enda mer siden halsen min er litt for åpen. Jeg lærer om de fem islamske søyler. Troen, almissen, bønnen, fasten og pilegrimsreisen. "OK, jeg tror ikke jeg innfrir en eneste av søylene", bekjenner jeg før vi finner ut at jeg faktisk er litt innafor når det gjelder almissesøylen. Jeg lærer mye om noe jeg ikke har noe kjennskap til og jeg følger nøye med.

Det kvinnelige bønnerommet er i etasjen over mennenes sitt. "Du er klar over at de har plassert dere kvinner over mennene og nærmere Allah?", sier jeg til Bushra mens jeg titter opp i tårnet. Etter at kveldsbønnen er gjort sitter vi og snakker litt før vi går ut sammen med den sjarmerende lille store sønnen hennes. Han blir plukket opp av onkelen sin som skal ta han med på guttekveld, og vi går videre til Istanbul for å spise tyrkisk mat.

Mens vi koser oss med mat og hyggelig samtale titter jeg opp på et skilt og ser at det står noen greier der som jeg spør Bushra om. Hun ler og sier jeg spiser halal-mat. Jeg får litt panikk, men roer meg når jeg får vite at dyrene som slaktes på den måten bedøves først i Norge. Jeg håper dyret er slaktet i Norge og spiser videre. Det er god mat, men det er mye mat og vi blir raskt mette. Jeg plukker opp telefonen min for å sende en rask melding hjem. Jeg ser at pappa har vippset meg 1600 kroner for bota og ler litt mens jeg forteller det til Bushra. Hun synes det var snilt gjort og jeg bekrefter at pappaen min, jo han er snill.

Så går vi ut i Grønlandskvelden. Der vi møttes noen timer tidligere sier vi hadet mens hun går til T-banen og jeg går til bussen. Det har vært en skikkelig koselig, morsom og interessant dag! Slike dager beriker livet :-)

Vi snakkes :-)