Julen 2017

Kanskje litt seint å si god romjul på årets siste dag. Men vel overstått da! En kort og konsis oppdatering er på sin plass før jeg snurrer meg rundt og får gjort klar til nyttårsmiddag.

Rett før jul bakte jeg og Mini pepperkakehus. Det ble nokså perfekt, om jeg får si det selv... Tror det er best å si det selv, for jeg kan neppe forvente at noen andre sier det :)

Lille julaften spratt vi opp og pyntet juletreet. Jeg hadde kjøpt en ny julebilkule med juletre på taket for anledningen, Mini hadde laget et nytt julehjerte og fra før har han laget en grønn julekule som han er nokså stolt av. Jeg var så fornøyd med noen julefigurer han hadde laget på papir at jeg rammet dem inn og hengte dem opp på veggen.

 

Da julaften endelig kom hadde julenissen sneket seg inn om natta og fylt strømpa på peisen med godteri og gave, og i tillegg hadde han lagt en stor pakke under juletreet. På peisen sto det en skål med grøt og han må ha vært sulten for den var helt tom! Mini var veldig glad for at julenissen hadde vært innom oss, men lurte også veldig på hvordan han hadde klart å komme seg ned pipa uten å etterlate fotspor i asken... Si det. Det hadde vi ikke tenkt på.

Martin insisterte på at juletreeet skulle stå på leketeppet hans, og det passet egentlig bra siden jeg fortsatt ikke har fått rotet meg til å kjøpe et juletreteppe. 

Da kvelden kom reiste vi til farmor og farfar hvor det ventet god mat og et berg av julegaver. Der var også tante, Pål, Malin og Marius.

Farfar leste opp lappene og Mini leverte ut pakker. Ganske mange av dem til seg selv...

 Hmmm, hvem kan denne store pakken være til???

Av Mini fikk jeg parfymen jeg har ønsket meg, men jeg ble minst like glad for lappen som han hadde skrevet på selv.

1. juledag reiste jeg og Mini et lite stykke nordover til bestemor og bestesam mens pappa kom etter 2. dag for kalkunmiddag. Veldig trivelig å se igjen onkel Einar og familien som var hjemmom fra Svalbard og tante Elin var også der med sin familie. Litt kjipt at tante IM var forkjøla og oldemor ikke er helt i form på sine eldre dager slik at de ikke kunne komme, men vi hadde det morosamt læll.

Litt basing i snøen og skigåing ble det også tid til.

Neste gang får vi ha litt bedre tid så vi kan gå i oppkjørte løyper i stedet for ute i løssnøen... Stavene hans var blitt altfor korte og da er det greit å ha en låve full av utstyr. Der fant vi mine 35 år gamle Kandahar-skistaver som fungerte like bra den dag i dag.

 

OK, klokka går og det er på tide å gjøre huset klart for nyttårsaften. Etterhvert må vi forsøke å holde denne lille lodne karen inne, for han er livredd for raketter...

God nyttårsfeiring! 

Vi snakkes :-)

Snart jul for snill ramp

I dag pyntet jeg juletreet på jobben sammen med en kollega med en annen religion. Vi respekterer hverandres tro, eller i mitt tilfelle ikke-tro, men vi har heller ikke noe filter når vi snakker. Resultatet blir veldig mye moro. Da treet var pynta fant jeg nissemor og nissefar og satte dem ved siden av hverandre. Tett nok til at de kunne gi hverandre en klem eller i beste fall et kyss. Neste gang jeg gikk forbi hadde nissefar gått i bakken. "Jøss, ble det for mye for han", spurte jeg og lo av nissefar resten av dagen. Når det er sagt er det ikke pent å le av noen kanskje?

Vel hjemme er både Mini og mor i godt humør. Vi snakker blant annet om hvor viktig det er å være snill mot andre. "Jeg er veldig snill i barnehagen, men jeg er litt rampete hjemme da!", sier han. Han beviser deler av det han påstår ved å snike til seg sjokoladekjeks mens han er alene oppe og jeg er nede en tur. Når jeg kommer opp ser jeg at han har lukket skyvedøra inn til kjøkkenet så jeg ikke skal høre hva han gjør og tripp-trapp-stolen står inntil skapet hvor jeg har gjemt kjeksen. Mini ser på meg med et lurt smil pyntet av sjokolade i munnvikene. "Du burde gjemt den bedre, mamma!", sier han strengt. Jeg ler bare jeg tenker på det. Torsdag hentet jeg han i barnehagen etter å ha vært på en flott konferanse med et par sene kvelder. "Mamma er litt trøtt i dag", forsøkte jeg å si da jeg ikke helt hang med i svingene. "Da burde du lagt deg tidligere, mamma!", var resonsen fra baksetet.

I skrivende stund hører jeg Himmel på Jord med Kurt Nilsen på P7 Klem Jul. Det er kongerøkelse i lufta og julestemningen sniker seg sakte inn... Den stopper litt opp når jeg tenker på at jeg knapt har startet på julegavene. Tror ikke jeg skal klage på det til Mini. "Det burde du ha tenkt på før, mamma!"... Jeg synes jeg hører han... Klart og tydelig...

Klokka slår 2200 og det er på tide å pakke treningsbagen og reise til Drømmeland. Men først er det på sin plass med en noe forsinket bursdagshilsen til oldemor som fylte 92 år i går! Vi reiste opp og feiret dagen på lørdag og Mini og Leon laget liv slik de alltid gjør når de møtes. 

Vi snakkes!

Mikke Mus-striper

- Du har sånne Mikke Mus-striper i panna du, mamma. Har jeg det?

Mini peker mot hodet mitt.

- Hæ? Rynker??? Er det rynker du mener???

Jeg skjønner at jeg er litt krass i stemmen og tvinger fram et moderlig smil. Man kan jo ikke ta seg selv så høytidelig at man blir sinna når en fem-åring påpeker ens Mikke Mus-striper.

Så er det leggetid og Mini ser på meg med et lurt smil i det vi skal pusse tenner. 

- Jeg skal bare ha litt vann, mamma. 

Mini lener seg fram, tar litt vann i håret sitt og danderer sveisen sin. Jeg måper i en kombinasjon av stolthet, fascinasjon og lettere fortvilelse mens jeg iakttar den lille mannen som retter på sveisen. Fem år går jammen fort. Sant nok er de fem årene fulle av både fine øyeblikk som er over før du rekker å trekke pusten og trassige øyeblikk som føles som en evighet. Men fem år går fort.

Vi går inn på soverommet og jeg brer Spiderman-dyna hans over han. 

- Det er feil, mamma! Edderkoppene skal opp!

Jeg snur dyna og ser konturerer av masse edderkopper. Jeg lukker øynene og forsøker på den måten og ikke projisere min irrasjonelle fobi for seksbeinte kryp over på en stadig mer rasjonell fem-åring.

- God natt, lille venn.

- Voff voff, jeg er ikke noen liten venn.

- OK, god natt da Fido.

Vi snakkes!

Tiden flyr

Så har vi kommet til en søndag ettermiddag i november. Bestemor har vært her siden i går og reiste litt tidligere i dag. Mini og faren gikk nettopp opp på lekeplassen for å få litt frisk luft etter at regnet trakk seg tilbake til skyene. Da de gikk opp åpnet jeg oppvaskmaskina og skapdørene for å rydde inn. Så kom jeg på at jeg måtte ha musikk til arbeidet. I det jeg fikk på musikk kom jeg på at huset er tomt og det er flere uker siden jeg har foreviget våre dager i denne dagboken. Jeg blir lettere irritert når jeg skriver og noen snakker til meg. Nå er det ingen som snakker. Jeg har satt på norske viser og hører "Mangt skal vi møte. Mangt skal vi mestre. Dagen i dag den kan bli vår beste dag". "Vår beste dag" må være en av de beste tekstene jeg har. Men OK. Hvis du nå sitter der som 20 åring og leser dette, Martin... - Ikke spesielt interessert i norsk visesang og lurer på hva i helvete mora di fabler om, så kan jeg jo bare legge ut noen bilder fra oktober :-)

Lille-Leon er i ferd med å bli Store-Leon!

Enda en "Mini" i familien :-)

En disig formiddag hos bestemor og bestesam.

Lurer på om dette var dagen jeg lurte inn gulrot og stangselleri i blomkålsuppa. Stangselleri... Ingen lur idé...

Vi var på Oslo Nye og så på Karius og Baktus sammen med tante Elin og lille-Leon. De ble over til søndag, vi trosset været og gikk på lekeplassen.

Mora di jogget seg fem kilometer oppover Akerselva og falt for en elefant på vei ned igjen.

Nå står Paneng karri-gryte på menyen, men noen må jo lage den, så da logger jeg av.

Vi snakkes!

På en søndags-snurr

God søndag! I skrivende stund sitter jeg og hører på musikk og tramper i tastaturet mens Mini og faren er på kino og ser på Cars 3. Jeg og Mini laget kanelsnurrer i dag og de ble veldig gode om jeg tør si det selv... :-)

Det har plaget meg i snart to måneder at jeg aldri fikk lagt ut så lite som et bilde her av Mini på bursdagen hans. MEN i dag, snart to måneder inn i hans femte år har jeg fått lagt ut et bilde og datert det 14. august. Bedre sent enn aldri. 

Da det sto på som verst i 3-4-års-trassen, sa en kollega med litt eldre barn til meg at det vil bli bedre... Jeg kaller det trass, selv om det vel egentlig heter noe slik som nysgjerrighetsalder eller noe. Sett i ettertid er den perioden der et prosjekt eller et oppdrag som du må utføre på en eller annen måte. Og i mitt tilfelle var det uten relevant trening. Noen episoder kan være helt ville og irrasjonelle og som forelder skjønner man kanskje ikke helt at det sprø lille egenrådige irrasjonelle vesenet man diskuterer med kan bli et oppegående og rasjonelt menneske. Jeg tenkte på det i dag da Mini raskt gikk på do før han fikk på seg sko og jakke og spratt effektivt inn i bilen så de skulle ha tid til å kjøpe seg popkorn før filmen begynte. Eller som tidligere i dag da jeg fant ut at jeg ikke hadde nok melk til å bake. Mini tenkte det var raskest å få på støvler, så han hoppet opp i støvlene og dro på seg jakka før han hoppet inn i bilen og spente seg fast så vi kunne reise på bensinstasjonen og kjøpe melk. Et slik prosjekt ville tatt minst en time bare for noen måneder siden. Sist vi skulle på kino kom vi oss aldri i veien engang og da det gikk opp for Mini at vi ikke rakk filmen pga, ja du veit, jeg orker ikke å rippe opp i det..., så var det også feil. Så det er nokså fantastisk å iaktta at synapser smetter på plass. Kollegaen min fikk rett. Det ble veldig mye bedre. Kan hende det er naturens måte å gi foreldrene en pustepause på før neste utfordrende periode slår til - men da vet man i alle fall at det vil helst gå godt.

OK, nå har jeg brukt en halv time av min dyrbare egentid på å sitte her å trampe i tastaturet, så da kan jeg likesågodt bruke den neste halvtimen på å vaske gulv. Åja, det er sant. Jeg har helt glemt å fortelle at vi har en Spidermann på rømmen. Jeg aner ikke hvor han befinner meg, men jeg kan bekrefte at eksponeringsterapi fungerer. På de årene jeg har bodd her har jeg blitt utsatt for Spidermenn som er så store at de er som kjæledyr å regne. Hadde det vært mitt gamle jeg som så den kameraten jeg så forsvinne inn i skyvedørsgarderoben her om dagen, så hadde jeg antageligvis forlatt huset og aldri sett meg tilbake. Nå har jeg fått ryddedilla og vaskedilla og hver kveld smører jeg inn dørtersklene til soverommene med eddik. De hater eddik har jeg lest, så om han kameraten kommer ut av skyvedørsgarderoben så skal han i alle fall ikke bli fristet til å komme inn på soverommene. OK! Til vaskekostene! Rene gulv skal også hjelpe, har jeg lest, og rene gulv er ferskvare.

Vi snakkes!

Go2Gate

Takk for nå Mallorca! 

Vi sees sikkert igjen 😊

Vi snakkes!

Cap de Formentor

Det er torsdag morgen. Regnet slår mot ruten, lynet lyser opp og Tor med hammeren svinger innom Alcudia. Vi har fortsatt leiebilen og når vi innser at det ikke blir mye bading denne dagen tar vi vår spansk-registrerte BMW og svinger mot Formentor. 

Solen skinner en stakket stund i det vi setter kursen mot en elektrobutikk i nærheten av gamlebyen. Jeg tok med kamera uten minnekort, og siden det er siste dagen av ferien tenker jeg at det er på tide å skaffe seg ett... Mallorca er full av enveiskjørte gater, men vi finner fram.

Så går turen via Port de Pollenca opp mot Formentor. Turen er en populær vei for syklister og pappa syklet opp dit onsdag. Nå er det Mini og min sin tur til å oppleve landskapet. 

Den smale veien slynger seg gjennom et fantastisk landskap. "Når jeg blir pensjonist skal jeg feriere her og gå turer", sier jeg. Litt usikker på hvorfor jeg skal vente så lenge. Den siste biten opp mot Formentor er det kø. Vakter slipper biler opp på toppen etterhvert som det blir ledig plasser. Det er helt gratis å stå her. I Norge hadde Europark stått det med automatene sine og klare med blokka for de som ikke rekker å drikke opp kaffen sin før parkeringstia har gått ut... 

Litt skyer, men fantastisk likevel!

På en skyfri dag skal du kunne skimte Menorca. I dag må du ha god fantasi for å skimte noe i det fjerne. Men langt det nede kan vi se en katamaran, en seilbåt og bølger som slår mot klippene.

På vei ned igjen stopper vi ved et utsiktspunkt. Det er tilløp til kaos alle steder hvor folk stopper, men utsikten som venter er vel verdt kaoset...

Noen hengelåser er låst fast i klippen og jeg lurer på hva de symboliserer...

Etterhvert et det på tide å reise hjemover mot Alcudia. Jeg er glad jeg ikke måtte kjøre opp dit alene sammen med Mini. Det var det som var planen. Tommy sier at det frister mer å sykle opp dit en gang til enn å kjøre opp.

Tilbake i Alcudia blir det middag og kaffe på italiensk vis før vi vandrer tilbake til hotellet.

I skrivende stund ligger Mini og sover. En drone beveger seg vanvittig stødig over stranden og vi nyter siste sommerkvelden på balkongen. Må snart pakke. I morgen går turen hjemover til Norge!

Vi snakkes❣️

Palma

I dag gikk turen til Palma for å besøke farmor og farfar som landet på Mallorca i går. Bilturen gikk fint og vi fant fram takket være Google Maps. Etter et kort hei til farmor og farfar og et "vi sees snart" til Mini hoppet jeg og faren inn i en taxi som satte oss av ved katedralen i Palma. Vi surret litt rundt i de koselige gatene i gamlebyen mens vi lurte på om det kanskje var midt i siesta'n...

I en barnebutikk så jeg dette skiltet... Kunne ikke vært mer enig!

Da sulten meldte seg dumpet vi noe tilfeldig ned på en tapas-bar med navnet 13%. Nydelig mat! Enkel og velsmakende! 

Jeg åt først noe som het "Dips from around the world" og ett glass rosé. Nydelig! Tommy startet med en salat som også var veldig god.

Mens vi åt og senere shoppet litt var Mini med farmor og farfar på akvariet i Palma. De så hai og sølvfisk og gule sjøstjerner og havhester. Det er artene jeg kan huske av Minis ivrige referat da vi møtte dem senere på ettermiddagen 😊

Før vi satte kursen mot Alcudia igjen åt vi en hyggelig middag alle sammen på en strandrestaurant. "Strake veien" er rette betegnelsen på veien mellom Alcudia og Palma. Det er virkelig strake veien!

I skrivende stund ligger Mini og lader opp til i morgen. Jeg og faren sitter ute på balkongen og nyter hver vår alkoholfrie Mojito. Ikke for at det ville vært så krise med en skvett alkohol, men det er så overraskende godt uten 😎

Gresshoppene synger i kor og havet akkompagnerer med bølgeskvulp. Enda godt jeg lot meg overtale til å oppgradere til havutsikt!

Vi snakkes❣️

Lollo💛Bernie

Det er mandag kveld og Lollo&Bernie-show på scenen. Barna jubler i det de to maskottene entrer scenen. Når Bernie plutselig faller i søvn er det over hundre barn (inkludert vårt eget) som roper på den store bjørnen for å få den til å våkne. Bernie!!! Jeg sitter og nyter en alkoholfri Mojito som smaker alldeles nydelig og som er helt uten bivirkninger. Jeg går ut av nuet og ser meg selv sitte der måpende med min non-alcoholic Mojito. Man kan ikke forberede seg på alt her i livet, tenker jeg og titter på Mini som sitter på fanget til faren mens han gumler popcorn og følger nøye med på det som skjer på scenen.

Etter showet er det duket for klemmerunde. Lollo & Bernie går en lang runde i lokalet for å samle sammen en rekke med barn som er veldig klare for å få klem av de to poppisene. Mini og faren er med i køa mens jeg får i oppgave å ta bilde. Lollo stopper opp ved meg og poserer for kamera. Bernie stopper også. Jeg smiler og klapper han på snuten før de får beskjed om å gå videre av en av de mer menneskelignende showgutta.

Straks er det Mini sin tur og han stråler fornøyd etter å ha fått klem av sine to nye helter.

Kvelden avsluttes med MiniDisco og Lollo & Bernie sangen som dessverre er så fengende at den setter seg på hjernen umiddelbart.

Skål for Lollo & Bernie!

Vi snakkes!

Alcudia ☀️

God formiddag, straks ettermiddag..., fra Alcudia!

Vi spoler tilbake et par døgn. Det er fredag kveld og vi sitter i et noe forsinka fly.Mini er litt utålmodig og jeg finner noe han kan se på. Selvsagt måtte det være sikkerhetsinstruksjonene. Det er Minis første tur og jeg har nødig lyst å fortelle han at det beskriver hva vi må gjøre hvis flyet detter ned. Jeg tenker fort og sier "Se der, hvis vi lander på vannet får du ake sklie!". "Jeg håper vi lander på vannet, mamma!", sier han og jeg og faren ser på hverandre og tenker at det håper ikke vi.

Tre og en halv time senere lander vi i Palma i svarte natten. "God ferie da!", sier en hyggelig stuert til meg i det jeg er i ferd med å gå. "Takk det samme, skulle jeg til å si, men...". Han smiler og sier at ferien hans er over, men hvis han hadde hatt mer ferie ville han tilbragt den på Mallorca. Han forteller om den gangen de hadde med sin dengang fire-åring til Alcudia. Han forteller om da han hadde forsvunnet fra dem på stranda og at de hadde funnet han igjen tre timer senere. "Det er så langgrunt der. Jeg var aldri redd for at han skulle drukne eller noe", sier han. "Jeg hadde vært mest redd for andre folk jeg", tenker jeg høyt. "Ja, det er det da, men det var Røde Kors og politi over alt". Så sier vi hadet en gang til og jeg går kontrollert i land (ingen sklie) og finner igjen Mini og faren som står og venter på mora som nok en gang har stoppet for å skravle med noen. 

 

Minis første tur gikk så bra. Han fikk en Trunki-koffert av bestemor og bestesam til bursdagen sin og den satt han på gjennom flyplassen mens en av oss dro. Så er det lørdag morgen og vi ser for første gang Mallorca i sollys. Langstrakte strender, palmer og innbydende hav. Små fisk, som egentlig er ganske store, svømmer i stimer. Heldigvis er de ikke nysgjerrige.

  

I skrivende stund ligger jeg på en strandstol mens Mini og faren er i bassenget sammen med krokodilla. Det er et tynt tynt skylag foran sola, men den klarer å få strålene sine gjennom. Rett foran meg i bassenget står en stor og fin fluesopp-fontene som liver opp bassenget sammen med alle barna som koser seg uti der. Mini kjører krokodillen sin under soppen og nærmer seg solsenga mi. Jeg tror kanskje han vil ned til stranda... 

...Et par timer, et sjøbad og en joggetur senere...  

Sitter på balkongen og har nettopp spist lunsj. Vi skal snart ned og ta oss en is og en kaffe i baren. Nede på strandpromenaden beveger folk i alle former og fasonger seg. Noen med barnevogn og noen til rullestol. Andre til fots. De aller fleste i strandsandaler. Her er det sol, strand og bading som gjelder.

 

  

Vi snakkes!