Godt nytt år!

Jøss. Så er det plutselig siste dag av 2013. Jeg er som kjent ikke spesielt fan av oddetallsår, så det skal bli godt med et partallsår igjen :-)

I løpet av 2013 har Martin gått fra å være en fin liten baby til å bli en fin liten gutt. Han har opplevd hver eneste dag av 2013 og jeg har opplevd hver dag med han.

2013 er året da Martin tok sitt første skritt og min farmor tok sitt siste åndedrag. Et år rommer både gleder og sorger.

I dag er det uansett en gledens dag. Vi har avsluttet det siste året med  å leke inne og leke ute. Vi gikk på lekeplassen til nærmeste barnehage og Martin husket og lekte i sanda.

Senere i kveld fikk vi besøk av farmor og farfar og vi har spist og kost oss. Martin var oppe sent og kommer nok til å sove godt i natt. Med mindre han snart våkner av rakettene som begynner å smelle rundt øra på oss. Zara har gjemt seg nede et sted. Cæsar rømte huset tidligere i dag og kommer nok tuslende tilbake når rakettene har roet seg. Oldemor ligger fortsatt med brukket bein på sykehjemmet og det er ingen moro måte å feire nyttårsaften på. Fortsatt god bedring til henne! Bestemor og bestefar er hjemme, men skulle nok ønske at også de kunne feire med Martin.

Om få minutter skriver vi 2014. Jeg skal begynne å jobbe igjen. Tommy skal ta ut fedrekvoten sin og gleder seg til å være mer sammen med Martin. Han kommer nok til å bli sliten av det også, men på en god måte.

Nei, nå smeller det godt her!

Godt nytt år og tusen takk for det gamle :-)

Vi pludres på nyåret!!!

Romjulsshopping

I dag sto jeg foran kassa på Ultra da farfar plutselig ringte oss for å spørre om vi hadde ekstra dyne eller om de skulle kjøpe det med. Farmor skal passe Martin nå som jeg skal begynne å jobbe igjen, og da må han jo ha en dyne der. Pussig nok var vi nok en gang på samme kjøpesenteret samtidig. Vi tok en kaffe og Martin gomlet vafler og litt lappskaus innimellom. Før vi vendte snutene våre hjemover snek jeg meg til en tur på Stockfleths for å handle proviant (latte og rosinbolle) mens de passet Martin.

I dag så vi ikke andre Mikke Muser enn den som var på vannflaska til Martin. Dette bildet er egentlig fra en shoppingtur før jul... Vi så nisser da! Først kikket vi lenge på nissene som sto på stabburet og åt grøt og gud vet hva de ikke gjorde. Da var det forholdsvis greit med nissene så lenge han fikk sitte på armen. Etter at vi hadde spist vafler og drukket kaffe var det visst ikke like greit med nissene. Skjønner forsåvidt godt at nisser kan virke litt skumle for en liten krabat.

På tide å vaske klær før Martin våkner fra sin lille lur. Dette er siste mandagen i min laaange og gooode permisjon og jeg kommer til å savne hver eneste mandag! Å gå hjemme med barn for en mamma er som å klatre opp fjelltopper for en fjellglad gærning. Begge deler er risikosport. - Og man blir ør og skjør, men man gjør det man helst vil gjøre. Dessverre er det noe som heter penger og de kan man heller ikke være foruten for lenge, så på tide å jobbe litt igjen.

Vi pludres!

Martins bilpark

Her er Martins bilpark. Det mangler riktignok en scooter på tre hjul - den står nede på soverommet hans. Antall hjul spiller ingen rolle, bilpark er bilpark :)

Martin liker å bli dratt rundt, men har etterhvert heldigvis forstått at han kan komme seg framover og bakover ved egen maskin også. Uansett enklere hvis mamma eller pappa gidder å dra... :)

I kveld har vi hatt besøk av tante og Malin. Alltid hyggelig med besøk! Jeg var helt ferdig i dag og sikkert ikke veldig god vertinne, men de kom nok mest for å se Martin :-) Alle gjør det :-) Selvsagt er jeg litt mer våken nå. Det nærmer seg jo leggetid... På tide å våkne da...

I morgen tror jeg muligens vi skal stikke og kjøpe støvsuger til Martin. Han fikk det ikke til jul og vi kan ikke vente helt til bursdagen hans med å kjøpe støvsuger! Det er jo hans favorittgjenstand gjennom tidene...

Vi pludres!

Juledager

Nå er det lenge siden jeg har foreviget våre juledager i skriftlig form. På tide med en oppdatering!

Julen startet veldig fint med julekveldselskap hos svigers (farmor og farfar). Vi åt godt, pakket opp en massssse pakker og hadde det veldig hyggelig. I tillegg til oss var Bente (tante), Malin, Marius og Keyla der. Malin og Marius får spesialdessert (sjokoladepudding og gele) så jeg benyttet muligheten til å spise tre forskjellige desserter... Den tradisjonelle juleriskremen først og deretter gele og sjokoladepudding... Nam nam! Mett mett! Martin åpnet pakkekalaset med en gitar som var fra oldemor. Den falt i god smak. Han bruker den egentlig mer som en støvsuger enn som en gitar, men hovedsaken er vel at han har det moro :) Martin var i storform på julekvelden! Ikke rart egentlig med tanke på alle pakkene han fikk! Han viste ikke tegn til å være trøtt før det var altfor sent. Da fikk han på pyjamasen sin før vi takket for en flott kveld og reiste hjemover.

1. dag gikk turen hjem til mamsen og papsen (bestemor og bestefar) og 2. dag var det duket for kalkunmiddag. Med 18 til bords (inkl to småbarn) var det nok å gjøre for mamma. Heldigvis kom tante IM og hjalp til for jeg hadde nok med et slitent hue og en aktiv unge :) Tante Snefrid og onkel Spretten hadde med den nye bobilen sin og overnattet i den mens onkel Stein (oldefar) overnattet på gjesterommet. Nok et hyggelig familieselskap med deilig mat :) Jeg tror kalkun med mammas waldorfsalat og annet tilbehør er livretten min. Taco´n må nok ned på 2. plass... :)

I dag, 3. dag, reiste vi hjemover med et stopp på sykehjemmet for å besøke bestemor (oldemor). Hun må kanskje være der i seks uker. Jeg håper hun blir fort frisk slik at hun kommer seg på beina og hjem til seg selv og katten sin igjen snart. Jeg tror hun ble veldig glad for å se Martin igjen, eller det vet jeg vel egentlig at hun ble.

Mens Tommy la Martin i kveld gikk jeg rundt i stua og knipset julepynt. Nå kan ingen si at jeg ikke har nisser! - Og mangler man et juletre så får man ta spisestuelampa til hjelp... Der får julekulene henge til vi får et tre å henge dem i...

Fortsatt god jul!

Vi pludres!

God jul!

Mens stormen raser og regnet fortsetter å piske mot ruta, ligger Martin til lading. Ikke akkurat en hvit jul, men jul blir det læll... Om få timer skal vi på juleselskap til farmor og farfar. Martin er lykkelig uvitende om alle pakkene han skal få :)

På tide å gjøre seg selv klar før Martin minstemann våkner og skal inn i penskjorta si.

God Jul !

Lille Julaften

"Jeg har ingen julepynt, jeg!", klaget jeg til min svigerinne for litt siden. "Joda, det har du vel. Du fikk en del til jul i fjor", sa hun. "Åja"... - I kveld åpnet jeg boksene med julepynt og det var jo som rene julekvelden! Jeg fant masse julepynt jeg ikke engang visste at jeg hadde. Jeg må har vært virkelig tåkete forrige jul... Jeg har ikke fått plass til alt da... Pynt i vinduskarmer etc er ingen god idé nå. Det får bli når Martin forstår ordene "Nei, ikke kast den i bakken. Da knuser den...". Foreløpig forstår han ikke helt betydningen av de ordene, ei heller konsekvensen av handlingen.

Tidligere i dag hadde vi besøk av John og Anne Grete og barna deres på 10 og 12 år. Martin var noe reservert til å begynne med, men ble raskt dus. Martin fikk full oppmerksomhet og hadde det virkelig som plommen i egget!

Til kvelden sto det risgrøt på menyen. Martin spiste noen skjeer før han fant ut at det ikke var havregrøt. Plan B var brødskiver og det var en populær plan. Senere i kveld har vi som sagt pyntet til jul og Tommy har montert julegaven til Martin :-)

Nå er det på tide å legge seg til lyden av regn som pisker mot ruten. Ingen snøkjerringer til jul ser det ut til...

Vi pludres!

Helt Topp!

I dag kom mamma og pappa en tur og det var veldig koselig! Jeg og Martin skulle egentlig oppover, men så ble jeg litt rusk i halsen, så de kom nedover i stedet. De var tidelig ute så vi startet med frokost. Etterpå passet mamma på Martin mens jeg surret rundt min egen galakse. Pappa pekte på ledninger mens Tommy koplet.  Plutselig hadde vi ny platetopp! Ny platetopp er topp! Endelig skal Martin få ordentlig grøt igjen. Han har fått Nestlés grøt i mangel på kokemuligheter og den smaker papp! Av en eller annen merkelig grunn syntes Martin den er helt OK. De må ha puttet noe lokkemiddel i den...

Da Martin tok dagens lur, reiste jeg og mamma på senteret for å handle julegaver før de reiste hjemover. Nå er jeg vel snart i boks med gavene vel??? :)

Vår lille familie avsluttet dagen med et lite måltid på den lokale restauranten. Martin åt focaccia med aïoli, pizza og medbragt fullkornslasagne. Focacciaen gikk ned på høykant. 

Nå er det sofatid med te og kokesjokolade som gjelder.

Vi pludres!

Takk for seg...

I dag har jeg og Martin vært på bytur! Litt senere enn planlagt, reiste vi innover til tigerstaden med en bil lastet med PC og mobil. Vi skulle til min gamle arbeidsgiver og levere utstyret. Vel framme fikk jeg blomsterbukett og lykkeønskninger. Martin raste rundt i kjent stil og smilte til alle på sin vei. - I alle fall etter litt raskt avtagende beskjedenhet. 

Gammel arbeidsgiver har vært en flott arbeidsgiver i åtte år og seks måneder! Hvis jeg skulle fortsette som konsulent, hadde jeg blitt værende ved min lest, men tanken på to konsulenter i familien var litt tung å svelge. Eller kanskje det egentlig er det å kombinere mammarollen med konsulentrollen jeg ikke helt klarer å se for meg. Livet er altfor kort til å være for mye på jobb, i alle fall når man har en liten rakker som man vil være mest mulig sammen med.

Jeg har vel egentlig ingen arbeidsgiver jeg akkurat nå? Ikke før andre uka i januar! Det har ikke skjedd siden jeg byttet ut studentsekken med jobbPCsekken.

 ☃

Så må jeg si masse god bedring til bestemor som datt og slo seg hardt i går og deretter kom sporenstreks på sykehuset. Det har visst vært et vanvittig effektivt opplegg sier mamma. Ambulansen kom, kjørte henne med en gang til sykehuset hvor de tok henne med til røntgen og deretter operasjon samme kveld. De har visst bare sluset henne trygt og effektivt gjennom de forskjellige undersøkelsene og behandlingene. Kjekt å se at systemet kan fungere så godt! Først trodde de det var lårhalsen, men iflg røntgen var det visst brudd litt lenger inn..? Får nok mer detaljert info senere.

 ☃

Også kan jeg fortelle at vi er mer eller mindre ferdig med julegavene! I alle fall nesten! Og det er ene og alene takket være Malin som kom og passet på Martin i går mens jeg raste rundt på senteret og fikk ordnet veldig mye! Malin er veldig flink med barn og Martin storkoste seg! Jeg håper Malin ender opp med å jobbe med barn når hun er ferdig på skolen. Hvis ikke, blir det et tap for framtidens rakkerunger! Kjære barn har mange navn og "rakkerunger" er en av dem :) Malin har forresten bursdag i dag! Hipp hurra og gratulerer med dagen!!! :)

 ☃

Vi pludres!

Klippeklippeklippeklippe...

I disse Putti Plutti Pott-tider reiste vi i dag til frisøren for å klippe håret til Martin. Inne på senteret hørte jeg en kjent stemme bak meg også så jeg at det var farmor som var på juleshopping. Det må ha vært skjebnen, for det kan visst være lettere å bli klippet på et bestemorsfang enn et mammafang. Farmor ble med til frisøren og det gikk alledeles flott! - Godt hjulpet av en ny lekemobil, en iPhone 5 og en voff som krysset gata (hvis eier burde fått en blomsterbukett). Vi slapp til og med å betale for første klippen! Det var en julegave fra "familiefrisøren" vår. Vi har familielege, familiefrisør, familietannlege... - Never change a winning team ;)

Hårlokkene eller fjonene som de også har blitt kalt er vel bevart!

I dag har telefonen min allerede kommet til post i butikk! Jeg klør i henda etter å hente den, men Martin ligger til lading så det får bli etter soving, mating og litt bleieskift. Julegaven vår til Martin ligger visst også og venter, så vi får ta bilen bort på senteret etterpå, tenker jeg.

Så til historien bak lyshjertet! Denne fikk jeg av Elin til jul i fjor. Jeg fikk plutselig innfall om å stappe den full av LED-lys, og nå henger den i vinduet og lyser opp i førjulsnatten. Julestjerne har jeg ennå ikke skaffet oss, men et julehjerte er ikke å forakte det heller.

Vi pludres!

Ny jobb - Nye muligheter!

I går kveld sendte jeg oppsigelsen og i dag var jeg og Martin inne i byen for å signere kontrakt med ny arbeidsgiver!

Gammel arbeidsgiver har vært helt super! Jeg informerte sjefen min om at jeg vurderte å bytte jobb så fort jeg hadde søkt... Han forsto raskt at det ikke var ønskelig med noe alternativ og har vært helt super hele veien! Det er enda godt det finnes slike. Sist jeg sa opp et sted for 8 år siden ble det litt huskestue...

To IT-konsulenter i vår lille småbarnsfamilie virker noe uoverkommelig så jeg har valgt å begynne hos en fast arbeidsgiver. Hva heter det egentlig? Ikke konsulent, men fast ansatt?Jeg var jo fast ansatt som konsulent også... Uansett... Jeg har jobbet hos ny arbeidsgiver som konsulent tidligere så jeg vet delvis hva jeg går til! Hurra! Jeg søkte og fikk jobben! Det er ikke vanlig å søke jobb i den bransjen jeg er i. Man blir oppringt og sier jatakk, eller neitakk. Denne gangen går jeg offentlig og da må man søke.

Mobiltelefon følger ikke med i min nye jobb så for første gang i nyere historie har jeg bestilt ny telefon! Jeg skal ha eget abonnement! Det var et mylder av abonnementet, så jeg gikk for plastellinafigurene. Hele familien digger plastellinareklamene, så da blir det det ;)

Martin var forresten med på signeringsferden og han raste rundt så jeg ble både varm og svett og særdeles lite konsentrert... 

Ålreit, nå våkner nok Martin snart og han sovnet fra lunsjen så han må være supersulten når han våkner. Spiste massssse grøt tidligere i dag og fikk en smoothie i byen, så han sulter nok ikke :)

Vi pludres!

PS: Hvis du lurer på hva den cocacolabilen gjør her... så har den ikke noe med ny jobb å gjøre... Jeg gikk forbi den i går og måtte selvsagt forevige den!

Julebord

I helga var vi på julebord i Sandefjord. Vi bodde på Rica Park Hotel som ble bygget i 1959 av Anders Jahre. Hotellet har nok blitt pusset opp siden den gang, men telefonene har de beholdt ;) Jeg har ikke sett en slik telefon på mange år, så jeg måtte forevige den der det sto ved siden av flatskjermen på rommet vårt. Selve julebordet ble holdt i Jahres gamle villa på Midtåsen. Litt av en bolig, og litt synd at vi ikke fikk sett den i dagslys. Vi fikk en fantastisk god fem-retters!

I fjor var Martin med oss på julebordet, men i år måtte han bli hjemme. I ett år, fire måneder og en dag har jeg vært hos han hele tiden bortsett fra en tur til frisør og en tur på butikken i ny og ne. Jeg tror jeg har vært borte fra han maks tre/fire timer, og nå skulle vi være borte et helt døgn!!! Det var nok verst for meg. Martin hadde det tipp topp hjemme sammen med bestemor og etter alt å dømme har han ikke savnet oss nevneverdig. Han har til og med sovet godt! I går var bestemor og Martin ute og lekte da mamma fikk en snøball etter seg. "Hei, Line!", sa naboen og ble litt overrasket da det var min mor han kastet snøball på. Mamma lo godt da hun fortalte det på telefon :) Morsomt :)

I morgen skal jeg og Martin inn til byen. Og hva vi skal der... - det skal jeg skrive mer om i morgen. Foreløpig er det en dårlig bevart hemmelighet!

Nattinatt! 

Vi pludres!

Her er den fantastiske julebordsmenyen vår på Midtåsen:

Luftig skalldyrsuppe garnert med sjøkreps & eple.

Skinnstekt torsk på gulrotpure, servert med syltet løk, potetbrandad og petit-pois/trøffelskum.

Reinsdyr ytrefilet med urtecrust, servert med mandelpotetpure, pære, rosenkål og solbærsaus.

Ostesouffle av gruyere, Cheddar og Jarlsberg servert med en liten frisk salat, godt brød og fikenmarmelade.

Sjokoladeterte servert med kanelmarinerte appelsiner og kirsebærsorbet.

88-års party!

Nå er vi hjemme igjen etter et koselig 88-årslag. Bestemor inviterte med seg oss, tante IM, Elin og Niklas og onkel Stein på julebuffet. - For ikke å glemme dessertbuffet! Jeg forsynte meg én gang fra julebuffeten og tre ganger fra dessertbuffeten. Den siste gangen måtte Elin hente dessert til meg for jeg var litt for flau til å gå selv... Med rette... :) Martin satt stille ganske lenge, men så var det slutt. Restauranten/kroa skulle utforskes krik for krik og krok for krok. Han måtte selvsagt slå av en prat med andre gjester også og alle kommenterte at han var slik en blid gutt :-)

Tidligere i dag har vi akt akebrett og "bast" i snøen.

- Også er det endringer i arbeidssituasjonen på gang! Jeg skal jo begynne å jobbe igjen fra nyttår og ønsker en mer familievennlig hverdag! :) Mer om det snart. Hmm, mer om det snart sa jeg vel om Personal Shopper-erfaringen min også. Det må jeg gjøre alvor av snart. 

God natt! 

Vi pludres!

En hjerteknuser...

I dag har vi forflyttet oss noen mil nordover til Winter Wonderland. Vi har vært inn og ut av bilen i hele dag. Først stoppet vi på senteret for å kjøpe ullstrømpebukser til Martin, lysslynge og en kaffe latte til meg selv. Deretter fikk jeg en utfordring underveis så jeg måtte ringe mamma for å spørre hva jeg skulle gjøre... "Mamma, jeg må tisse og Martin sover! Hva skal jeg gjøre???". Svaret jeg fikk var at jeg måtte stoppe, så jeg stoppet på nærmeste bensinstasjon. Hehehe, snakker om å være en hjelpesløs 37-åring... - Og beklager mangel på filtrering. Mitt liv er en åpen bok ;-) Uansett, som sagt raste jeg inn på nærmeste bensinstasjon med Martin på armen. Ikke noe problem. Been there, done that. Han hadde bare sokker på seg så han ble værende på armen min hele tiden. OK, så raste vi videre nordover og vi stoppet ikke før vi kom til oldemor. Hun fyller 88 år i dag! Gratulerer så mye med dagen :) Hun fikk en juledekorasjon, men hun var som vanlig mest opptatt av Martin. Hun synes det er så moro å se han og hun kaller han en hjerteknuser :-)

Søskenkjærlighet ;-)

Etterhvert kom vi oss hjem til mine foreldre og der sto maten klar. Fiskepudding i skjell! Martin fikk kokte poteter i stedet for skjell og han åt seg god og mett. Så mett at han nesten ikke orket noe grøt i kveld. Håper han ikke blir sulten i løpet av natta.

Jeg har faktisk vært på Lillehammer i dag også, når jeg tenker meg om. Etter middag reiste jeg og pappa til Lillehammer for å levere en bil som skal få montert dieselvarmer.

Hmmm, vet du hva? Martin har begynt å tidvis sove gjennom hele natta!!! I dag tidlig våknet jeg klokka halv ni uten å finne Martin i senga mi. Jeg spratt opp og løp inn på rommet hans i takt med raske hjerterytmer. En liten grommelom spratt opp med et smil bak smokken! "Hallo mamma? Sovet godt? Det har jeg!". Før han begynner å snakke selv tillater jeg meg å sette ord på hans gestikuleringer... =o)

Tror sannelig jeg skal ta kvelden snart. Bestefar har tatt seg fri i morgen og vi skal ut å ake akebrett i snøen. Martin digger akebrett! Litt senere på dagen skal vi ut å spise middag for å feire familiens sprekeste 88-åring.

Vi pludres!

Postordrehumor

I dag kom postmannen med litt humor i postkassa vår. En postordrekatalog kan være morsom lesning.

Hvem ønsker seg ikke moppetøfler? Som annonsen sier; "Bare ta på deg tøflene og du kan enkelt samle opp støv og skitt når du "danser" fra rom til rom!". Det er ikke uvanlig at vi danser her i huset etter at Martin kom, så det passer jo bra... Dessverre leveres de kun i én størrelse for voksne. Hvis vi hadde utstyrt Martin med et par moppetøfler hadde nok gulvet vært skinnende rent til enhver tid. Legg merke til før- og etterbildet. Fantastisk resultat!

Og ikke nok med det...! En annen hendig innretning jeg kom over var tisseflasken Amadeus! Man skal faktisk bare kunne lette litt på dyna om natta og hente fram "Amadeus" - på få sekunder er man kvitt "overskuddet" og kan sove videre. Så lenge jeg klarer å gå fra soverommet til badet ved egen maskin, tror jeg muligens det gir meg færre søvnløse netter enn om jeg måtte få hjelp av Amadeus. Tror heller ikke jeg ville lettet på dyna om jeg mot formodning måtte ty til den lille hjelperen.

Mens vinden river i huset ligger Martin trygt i sengen sin. Han må være storfornøyd med besøk to dager på rad. Tante var her i kveld og det var stor stas. I utgangspunktet gjorde jeg alt jeg kunne for at hun ikke skulle komme. Da hun til tross for meldt uvær insisterte på å få se tantebarnet sitt fikk hun lov til å komme hvis hun lovet å reise før det verste været kom og hun måtte ringe så fort hun var hjemme =o) Det gikk heldigvis bra og det var veldig koselig med besøk!

Litt tidligere i dag dro Martin meg opp på lekeplassen for han hørte barn som lekte der. Det var en barnehage på besøk og Martin var nysgjerrig. Da de gikk hånd i hånd på rekke og rad tilbake til barnehagen, ville Martin følge etter...

Nå er det litt sofatid før vi tar kvelden. Happy postordreshopping!

Vi pludres!

Trillefruer!

Dagen i dag startet med brødskive med prim!!! :) Vi avanserer stadig ;) Nei, nå har jeg hoppet litt langt. Dagen startet jo egentlig med at Martin sov i egen seng helt til kvart over sju! Fantastisk... Det hører kanskje med til historien at han romsterte som en hamster mellom tre og fem, men det er egentlig uvesentlig...

Noen timer senere møtte vi Trine&Ines og gikk videre for å møte Christina&Liam. Vi la så ut på ukas lengste, men også triveligste trilletur! Tror vi var ute i nesten tre timer, for å overdrive med en halvtime, men tia går fort i godt lag. Liam sov tilsynelatende godt hele veien, Ines satt og iakktok verden med nysgjerrighet og det samme gjorde Martin til han endelig sovnet og sov helt til vi var hjemme igjen.

Christina viste oss en ny vei som vi ikke visste om. Vi var en stund litt usikre på om vi var på ville veier siden Christina tidvis befinner seg i ammetåka, men i dag var det tåkefritt og blå himmel og hun satte riktig kurs hele veien :o)

Vel hjemme var det turbo. Nei, la oss si biturbo. Litt utpå kvelden ringte svigerfar (farfar) og sa at de var i nærheten og spurte om de kunne stikke innom. Selvsagt kunne de det!!! "Si til farmor at hun kan ta kveldsstellet...", sa jeg. "Hehe, hun er nok ikke vanskelig å be", svarte farfar. Et lettelsens sukk gikk gjennom meg da de svingte inn foran huset. Jeg tror den langte trilleturen tok på i dag, men jøje meg så godt jeg hadde av den!

Det nærmer seg midnatt og jeg kan være smart å legge meg snart. Jeg trenger energi i morgen også! Martin er futt og fart, men heldigvis på en god måte. Han er egentlig stort sett et stort smil :-)

Vi pludres!

Takk ku...

Da jeg var liten og fikk en kopp melk av bestemor, sa jeg "Takk ku!". Bestemor syntes jeg var veldig smart som visste at melka kom fra kua. Da jeg etterhvert sa "Takk ku!" til flere ting forsto hun at det var "Thank you!" jeg forsøkte å si...

Nå er det Martin som får kopper med melk fra kua. Han sier ikke så mye, men han peker på koppen og nekter å spise maten før han nesten har tømt koppen. Han hadde sikkert tømt en hel kartong om han hadde fått lov. Han ligger forøvrig til lading nede mens jeg lader opp med te og kornmokjeks. Vi har vært ute og rast fra oss en times tid, så han sovnet raskt.

I går var vi hos Trine og Ines. Vi åt kaker og Martin raste rundt og sjekket ut alt. Jeg raste etter mens Trine insisterte på at det var et "barnehjem" og at han bare kunne rase så mye han ville. Annika kom også innom en tur. Veldig trivelig :) Ines og Martin er foreløpig ikke helt samkjørt ift dagsluren, men de rakk så vidt å hilse på hverandre før vi måtte hjem og legge oss.

Nå har jeg nettopp lagt wienersnurrer i ovnen! Det burde jeg egentlig ikke gjort, for jeg gikk på vekta i går og den har spretti opp fire kilo! Jeg ser ikke kiloene selv og Tommy tør mest sannsynlig ikke å si noe. Godt vekta sier sannheten da. Jeg drakk ikke CocaCola i går selv om jeg trenger den koffeinen jeg kan få, så du kan si jeg har gjort et hastetiltak ;)

På tide å se om snurrene er varme.

Vi pludres!

Dåpsdag!

Ett år har gått siden Martin ble døpt! Det er helt sprøtt hvor fort tia går. Han sang opera for presten. Martin er fortsatt musikalsk, men vi har gått fra sang til dans. Av og til er han travel businessmann som snakker i telefonen... Av og til er han litt utålmodig, men hele tiden er han en skjønn liten sønn som ikke sparer på smilene sine :-)

Hallo i pipetonen!

Vel blåst helg!

En riktig så fin og forblåst helg er snart over. Jeg har nettopp avsluttet søndagen med en romantisk komedie med Renée Zellveger som heter "New in town". Tommy måtte jobbe et par timer og da passet det fint med en jentefilm.

I går var vi ute og testet Martin sine nye DockBoots. Jeg er fortsatt lettere fortvila over at vi ikke laget i stand sandkasse tidligere i høst. Babyhuske har jeg hatt på huskelista lenge... Forresten; hvis du lurer på om ikke Martin har årntl´votter, så har han det altså... Det var bare mora som ikke fikk dem på han, så da fikk det bli med ullvottene. Ull er gull og varmegrader var det vel også, så han var varm og god på fingrene.

I natt holdt vi på å blåse bort og det tok litt tid før vinden stilnet i dag, så vi har hatt en "rolig" innedag. Martin har rast rundt som vanlig og vi har rast etter (som vanlig)... Vi er inne i en periode hvor han må fotfølges mesteparten av tiden. Ellers går det over stokk og stein... Vi har lekegrind og han kan sitte der i perioder, men jeg får så dårlig samvittighet når han sitter der så det er kun for korte perioder når det er fare for liv og helse :) Cæsar har vært med på leken i dag og oppholdt seg en stund inne i tunnellen til Martin. Til og med pappaen har rotet seg inni tunnellen i dag. Martin bøyde seg inn, men nøyet seg med å gi pappaen sin en kos før han tok hodet ut igjen.

På tide å legge seg snart. I morgen er jeg og Martin invitert til Trine og Ines på Playdate! Det blir moro og vi gleder oss!

Vi pludres!

Inn med skautet!

Med all respekt for orkidéer, ble jeg veldig lei den blogg-orkidéen min. Jeg tenkte derfor at jeg skulle bruke et bilde som representerer meg om dagen - og det er dunjakke, skaut og barnevogn :) Jeg tuller ikke! Her om dagen fant jeg et tørkle og knyttet det rundt hodet mitt for å verne ørene for den kalde vinden. "Sorry Martin, de får heller tro at jeg er oldemora di!", sa jeg til Martin og duret avgårde. Forøvrig er det like utrolig som urolig å ha fått Martin, derav u(t)rolig. Nok analysert...

Martin sover fantastisk godt om dagen (natten)! I natt hentet jeg han ikke inn til meg før klokka 04.50! Fantastisk!

Over midnatt, på tide å sove! Kanskje prøve nye dockboots i morgen?

Nattinatt!

Vi pludres!

Juleshopping - del 1

Da er jeg og Martin hjemme fra juleshopping med Christina og Liam. Det var riktig så hyggelig og vi avsluttet ballet med en deilig lunsj. Jeg husker egentlig ikke så mye av lunsjen for jeg hadde nok med å puste ut etter å ha løpt til parkeringshuset for å legge på nye lapper, mate Martin, mate meg selv og ja, noe mer? Det burde vel vært håndterlig egentlig, men stressa mor er stressa mor. Julegaver fikk jeg ikke kjøpt. Jeg klarer ikke helt å tenke klart når jeg er i butikker. Jeg er mest opptatt av om jeg står i veien for noen, i nærheten av noe Martin kan få tak i fra vogna, eller om han har kastet smokken eller vottene sine på gulvet eller om alt annet som potensielt kan skje.

Jeg tror Christina vant ShoppingDuellen i dag, men jeg fikk likevel svidd av et par kontantstøttekroner. Martin har fått nye tøfler, ny ull-lue og nye Dock-boots i dag. - Så nå må vi ut å leke! Vi skulle hatt en sandkasse! Men nå kommer vel snøen snart, så da får vi en stor snøkasse i stedet. Jeg har funnet ut hvilken sandkasse vi skal ha; Moelven Thermowood Sandkasse med rygg! Selvsagt! Jeg sendte mail til Moelven og spurte hvor man kunne kjøpe den og fikk beskjed om at sandkassen ikke føres i Norge. Jeg syntes det var idiotisk at en Moelven Sandkasse ikke føres i Norge, så jeg slo meg ikke til ro med det svaret. Den som leter finner og vi fant den på Bauhaus. Ut å kjøpe sandkasse... Til helga, kanskje?

Ellers kan det nevnes at Martin i likhet med Liam oppførte seg eksemplarisk på senteret i dag. Max tålmodighet og masse latter. Martin liker og le! I det siste har han begynt å le når jeg synger sangen "Hey brother!". Han ler også når andre ler. Også har han begynt å prate i mobil! Mobilen han tyr til er ofte en lekefjernkontroll - minor detail egentlig...
 

Vi pludres!

Vips!

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg ønsker meg en sånn robotvisp til jul! Eller vips, som jeg liker å kalle det... I dag fant jeg ut at veien mellom forsøk på å lage hvit saus og behovet for å bytte bæsjebleie er utrolig kort. Der og da ble fokuset å komme dithen at sausen kunne hvile mens jeg tok med Martin ned på badet en tur. "Åh, jeg skulle hatt en sånn vips!", tenkte jeg. Det måtte en bleiesituasjon til for at jeg skulle få lyst på en vips!

Vi har ennå ikke bestilt ny platetopp etter at den forrige nye toppen tok kvelden. - Eller "tok gulvet" for å være mer presis. Å lage middag med kun to platetopper er en utfordring i seg selv. Jeg tenker likevel som så at folk har laget middag i århundrer og de kan umulig ha hatt platetopp med induksjon i alle disse århundrene. Ergo skal jeg være glad for at jeg i det hele tatt har to velfungerende plater...

Nei, nå må jeg løpe til toget til Drømmeland. Jeg og Martin skal på shopping med Christina og Liam i morgen og det blir trivelig! Jeg må bare sørge for at vi kommer oss opp i tide! Martin er enda mer glad i å sove om morgenen enn sin mor, tro det eller ei, så da sover vi da!?

Vi pludres!

Kriseavverging...

"Det er jo konstant kriseavverging!", sa butikkdamen i en ny fin barnebutikk på senteret da vi diskuterte det å være hjemme med barn. "Ja!!!", samtykket jeg klok av noen skader og enda flere nestenskader. Fire barn har de, men det er litt slik mine dine og andres barn. Uansett en bragd! Hun sa at jeg nesten kunne glede meg til å begynne å jobbe igjen. Sikkert bare nesten. Det er jo moro og godt å være hjemme sammen med Martin selv om jeg er helt på kanten når pappaen endelig kommer hjem fra jobb. Uansett, jeg ville ikke vært det foruten. Jeg er en ekstremsportutøver, men i stedet for å hoppe i fallskjerm er sporten min å hindre en liten tornardo fra å hoppe uten fallskjerm.

Martin har sine runder. Han går fra dekoder til TV til høytalere til peis til stekeovn. Nå har han begynt å rive ned et tre som står i stua. Juletre i år, spør du? Trokke det... Hodet hans tar noen uforutsette vendinger av og til og på vei ut fra badet i dag dundret han hodet bakover og inn i dørkarmen. Knea har fine blå prikker ettersom hva han snubler over. Tenna har han fortsatt, takk og lov! Jeg spurte helsesøster om jeg burde bruke hjelm, men vi kom fram til at det ikke var noen umiddelbar lur idé... Jeg må av og til fotfølge han. Andre ganger er fotfølging ingen god idé, for da blir han enda mer turbo og det er jo farten som er farlig sier bestefar som er kjørelærer. 

Her er vi i gang. Vi rakk ikke å få av skoa engang før Martin tok bleiepakka og raste bort til ruteren for å sjekke hva han kunne fikse på der. Da han ikke fikk lov til det raste han videre for å dra ned treet.

Tornardoen våkner snart fra sin sene lur og da fortsetter kriseavvergingen. Jeg nyter egentlig hvert sekund av den på en pussig slitsom måte.

Vi pludres!

Stjernesmell

Bente har ryddet i sysakene sine og fant et gammelt bilde av meg og Tommy. Jeg tenkte det fortjente en plass i dagboken. Bildet ble tatt på Kreta ifm farfars 60-årsjubileum. Mon tro når vi kommer oss til sydligere strøk igjen. Det spørs om vi ikke må vente litt til tornardoen har stilnet noe. Alt skal utforskes og i sydligere strøk er det ikke alt som bør utforskes like nøye.

Jeg har nettopp lagt Martin til lading etter at han sovnet i bilen på vei hjem fra senteret. Siste stopp før retur hjem var Stockfleths. De har byttet ut sin fine gamle treinnredning med noen stygge sponplater! Det skal være hipt! Definer ordet hipp... Hvis det var fint er ikke jeg fan av hippe ting. Jeg sto og kikket på interiøret mens baristaen steamet melka. "Nå, hva synes du?", spurte han... "Helt ærlig? Jeg savner det gamle. Er det ferdig?", responderte jeg. "Ja, det er hipt. Å drive kaffebar er hipt. Vi må være hippe...", sa han. Han var ikke selv fan av hippe ting, men var forholdsvis lojal mot sin lest. "Men hipt... Sponplater???", spurte jeg. "Det er ikke spon, det er finér!". "Ja, jeg kaller det nå spon, jeg!", svarte jeg. Vi skiltes likevel som "venner".

På vei hjem holdt Mazdaen på å få seg en smell i rundkjøringa. Det var tilløp til kaos pga noe veiarbeid og folk kjørte i alle retninger. To stressa damer i ei rundkjøring - det kan fort bli en stjernesmell. Da jeg var midt i rundkjøringa så jeg ei dame i sin beste alder (ca min alder) komme mot meg i stadig hurtigere tempo. Jeg gasset på for å komme meg trygt over og kjørte skadefritt videre. Så nærme en kræsj har jeg ikke vært siden jeg kræsjet ved Ulvøya med Pink Panter (en lipstickred les:rosa corolla). Da trengte jeg en ny bil, det gjorde jeg ikke i dag, så i dag lot vi karosseriet bestå. Martin satt forøvrig på trygg side.

I går var vi forresten på søndagstur/middag til farmor og farfar. Det var koselig. Martin raste rundt som han pleier å gjøre og merkelig nok tror jeg ingenting ble ødelagt på hans ferd. Han fikk hjemmestrikka og bortestrikka sokker for farmor er redd for at han skal fryse på føttene i vinter. Fin joggedress og bukse fikk han også. Vi ble litt sene hjem, men Martin holdt seg våken hele veien! Underveis lå vi plutselig bak gamlenaboen, så vi fikk fint følge hjem gjennom de dype skoger.

Jeg er forøvrig litt fattigere enn sist vi pludret. Det ble noen poser klær og det er på tide å få dem inn i klesskapet. Ting tar tid... Personal Shopping er genialt, og et nærmere tilbakeblikk på den seansen kommer snart.

Vi pludres!

Shoppingfeber!

Klokka er halv to på natta... Jeg har utpreget shoppingfeber, er lys våken og får ikke sove! På naborommet ligget en liten kompis til lading og han bryr seg lite om at jeg ikke har sovet stort når han etterhvert våkner. Jeg rekker jo alltid toget til Drømmeland, men i natt ser det ut til at jeg står igjen på perrongen!

Vi pludres!

Rock'n Roll Fiskeboll

Vi har beveget oss nordover igjen til mine foreldre. I dag skulle strømmen gå klokka halv ni, så vi "spratt opp" klokka åtte og fikk stelt oss og kokt grøt innen strømmen forsvant. Da var det fram med stearinlysene. Etter frokost reiste vi ned til oldemor som hadde laget vaffelrøre. Martin er helt vill etter vafler, og oldemor syntes selvsagt at han måtte få så mye han ville.

Jeg var stuptrøtt og kunne gjerne tenkt meg en liten lur mens Martin sov. Vi hadde besøk av to trivelige snekkere som lager ny inngang på huset, så idéen om en liten lur ble i stedet en fjern drøm. Selv en trivelig snekker bruker hammer og sag. Strømaggregat hadde de også. Vi la i stedet ut på en totimers gåtur, og det var ikke så ille det heller.

I morgen går turen tilbake til byen. Det nærmer seg Personal Shopping! Jeg gleder meg veldig. Denne gangen er skrekken å ikke få brukt noen penger. Jeg MÅ få brukt penger, for ellers har jeg ingen klær til jeg skal tilbake på jobb. Og det er ingen sånn klisje "Åh nei, jeg har ingenting å ha på meg" også bugner skapet av klær. Jeg har også dratt den noen ganger, men jeg har virkelig ingenting å ha på meg lenger.

Martin har fått seg gitar! Bestefar kunne ikke dy seg da han fant denne i en lekebutikk. Martin er veldig glad i sin nye gitar og bærer rundt på den hele tiden. Hvis man forsøker å ta den fra han blir det vrælings. Gitaren er likevel ikke min fars dyreste investering den siste tiden. Mamma har vært i Riga med jobben noen dager og da har pappa passet på å kjøpe en Audi Q5. "Jeg kan ikke reise vekk lenger! Sist jeg reiste vekk kjøpte han en Mercedes!", sa mamma betuttet. Så lenge hun snarest får fornyet sitt 30 (!) år gamle falleferdige kjøkken til tross for bilkjøp tar hun det hele med fatning.

På tide å klargjøre litt før hjemreise i morgen!

Vi pludres!

New Blue Suede Shoes!

I dag tok jeg en "såletest" på Martin før vi raste til senteret. Det virket som om skoen allerede begynte å bli litt liten, så vi reiste sporenstreks til skodamen og ba om råd. Det er visst vanlig at føttene "vokser fort" rett etter at barnet har begynt å gå. "Vokser fort" er kanskje feil å si, men noe skjer jo med foten når man begynner å gå på den flere timer om dagen... - Og løpe. Martin går forover og bakover og løper til alle retninger. Hvis han går og løper framover ser han seg gjerne bakover mens han smiler lurt. Helt til han går eller løper på noe... Tilbake til de nye skoene... Hvis du synes de ligner på de gamle skoene, så ser du rett! Han er bred på foten og derfor skulle Ecco passe bra. Jeg synes våre blue suede shoes er så fine, at jeg kjøpte likesågodt et par til. Denne gangen i størrelse 24!

Etter skokjøpet ble det en tur på Ultra og en kaffe. Martin fikk en smoothie og var storfornøyd med det. Jeg forsøkte å la han gå litt, men senteret var overfylt av handleglade mennesker med nesa opp i sky. - Ergo ikke noe sted å bevege seg fritt på for en liten kar på 83 cm. 

I natt var jeg totalvrak. Idéen om at Martin skal sove hele natten på eget rom i egen seng ble ikke noe annet enn en idé. Så fort han våknet hentet jeg Martin og dyna hans og la han i vår seng. "Mamma er sliten, mamma skal sove", sa jeg til han. Og jeg fikk sove, tror jeg. Jeg føler meg i alle fall som et levende vesen i dag.

Fredag og naan-pizza til middag! The Voice også! Denne fredagen kan bli bra. Nå må jeg rydde. Det ligger bananbrødsmuler over hele gulvet og teppet.

God helg! Vi pludres!

15 måneder !

I dag er Martin 15 måneder!!! Det ble ikke noe kake i dag, men det ble et bananbrød med honning! I tillegg fikk han livretten sin til middag. Fiskepudding i hvit saus! Det er klart favoritten for tia. En dæsj med karri setter prikken over i´en.

Vi har tilbragt hele dagen inne og det merkes. I morgen må vi komme oss ut en tur. Enten gå tur eller stikke innom et senter eller begge deler...

I total mangel på overskudd, tror jeg at jeg tar en tidlig kveld. Tidlig til meg å være i alle fall.

Vi pludres!

15-månederskontroll !

I dag har vi vært på 15-måneders-kontroll! Martin er 83 cm og veier 11,4 kg. Han er snart oppe på øveste høydekurve! Det må nok to stk lange bestefedre ta skylda eller æren for - alt ettersom :) Jeg fikk ikke anmerkning for blåveis etter knall og fall. Jeg fikk bare beskjed om at han hadde gått på et par smeller hvis han hadde gått i barnehage også. Det var jo oppløftende. Kontrollene hos helsesøster er som å gå opp i eksamen, og du vil jo helst ha god karakter. Vi kom ganske godt ut alt i alt. "Han er så sjarmerende! En liten skøyer!", sa helsesøster. Man blir jo litt stolt :) Han fikk også siste vaksine for denne omgang. Neste vaksine er i 2. klasse, og det er heldigvis en stund til...

Etter kontrollen reiste vi til senteret og kjøpte litt mat og en kaffe. Jeg forsøkte å gi Martin litt bolle. Ikke smart. Vi venter litt med det. I alle fall større biter... Martin liker å gå på shopping. Han peker på alle han møter på og forsøker desperat å få øyekontakt. Litt senere på dagen gikk vi en tur. På veien møtte vi på en ung mann og jeg sa til han "Verden ligger for dine føtter. Du har alle muligheter. Lag deg et fornuftig liv!". I det jeg sendte han denne telepatiske meldingen forsto jeg at jeg var blitt "gammel". Jeg vet ikke helt hvorfor jeg sa det til han, jeg pleier ikke å "si" slikt til forbipasserende. Han trengte sikkert å høre det. Jeg er ganske overtroisk. Jeg har fått det for meg at platetoppen som knuste hadde en elektrisk feilkopling som kunne vært brannfarlig. Derfor knuste den slik at det ikke skulle oppstå trøbbel. Forøvrig tok det under 24 timer før Gjensidige hadde godkjent og tilbakebetalt beløpet. Enkel skademelding på nett var det også. Er med andre ord en veldig fornøyd Gjensidige-kunde om dagen...

Forresten... I det jeg sendte den gutten den telepatiske meldingen, pludret Martin fornøyd fra vogna og minnet meg på at jeg er ganske så fornøyd med hva jeg selv har oppnådd så langt.

Da får vi ta kvelden snart.

Vi pludres!

Sprelske dager

Første natt på eget rom stoppet klokka to i natt. Da hadde jeg holdt på fra ett til to og forsøkt å få han til å sove. Til slutt tenkte jeg "Du blir med meg!", og slik ble det. Han sov ikke superbra uansett. Sliter med jekslene...

Utpå dagen reiste vi til Sprell på Røa for å levere tilbake en Kili-seng som vi har reklamert på. Vi fikk ny for lenge siden, men jeg ba om å få beholde den gamle til den nye hadde luftet seg en periode. Det fikk vi, og i tillegg fikk jeg en pakke med et pent babyteppe som plaster på såret. Sååå å handle på Sprell.no er etter min erfaring veldig trygt.

Martin sov en halvtimes tid mens vi kjørte, men noe mer skulle han absolutt ikke sove i dag. Det fikk jeg erfare så det holdt. Til slutt sendte jeg melding til Tommy som lød slik "KJØP MED COCACOLA OG MER KOKESJOKOLADE ELLER ANNEN SENTRALSTIMULERENDE SJOKOLADE". Jeg fikk som bestilt :) 

I morgen skal vi på helsestasjonen klokka halv ti! Ønsk oss lykke til, for det trenger vi. Til å komme oss opp altså... Jeg skal drøfte forslag om bruk av hjelm inne med helsesøster. Her går det tidvis litt vilt for seg. En venninne av mamma brukte hjelm på tvillingguttene sine inne da de var små. 20 år etter er de snille og rolige gutter etter det jeg har forstått. - Så da er det vel håp også for særdeles aktive eventyrlystne små rampegutter. 

Da tar jeg kvelden. Natten kan bli lang!

Vi pludres!

Første natt på eget rom!

Martin sover på sitt eget rom for aller første gang! Jeg er litt usikker på om han kommer til å sove der i hele natt. Mer sikker på at han ikke gjør det egentlig. Hvordan jeg skal klare å sovne/sove selv er et annet ubesvart spørsmål...

Nå skal jeg smurfe etter badekar før jeg tar kvelden.

 

Hvordan i alle dager skal jeg klare å få sove i natt??? Mange har klart det før meg. Jeg klarer det vel. Eller.

 

PS: Jeg har kjøpt vanvittig mye klær de to siste årene, men ikke til meg selv. Alt jeg har er loslitt og best-før-datoen er passert forlengst. Nå har jeg bestilt time hos Personal Shopper! Mon tro hva jeg ender opp med...

Vi pludres!

Endelig helg!

Når en nyinnkjøpt uåpnet platetopp til mange tusen kroner går i tusen knas og man ikke vet om forsikringen dekker det..., når minstemann sliter med plagsomme tenner som kjemper seg vei til overflaten..., når man får et lite oppvaskmaskinproblem og kjøkkenet bugner av oppvask..., når man ikke har sovet så mye på en god stund og er blek men fattet...

Ja, da er det lov å si "Endelig helg!" - selv om hvilken ukedag det er ikke spiller den helt store rollen for en hjemmeværende småbarnsmor. Uansett, en titt på Nyhetskanalen og all rett til å klage på bagateller forsvinner som dugg for solen.

I dag har jeg vært en rask tur på senteret og kjøpt en ReimaTec vinterdress og en NameIt dunjakke til Martin. Fått kupongkort på 20%, må vite! Må bruke!

CocaCola og Moccabønner er kveldens medisin. 

God helg!

Vi pludres!

En foodprocessor!

I en alder av 37 år er jeg endelig den stolte eier av en foodprocessor! Den er nå pakket opp, vasket og klar til bruk... Jeg føler meg nesten like heldig som Gjertrud i "The Julekalender". - Eller det gjør jeg egentlig ikke. Jeg har ikke snøring på hva jeg skal bruke den til. Bortsett fra å raspe gulrøtter. Det blir en dyr gulrotmoro, så jeg får finne på noe annet moro i tillegg.

Jeg var i Oslo-by i dag! Med paraply og kaffe-latte ilte jeg mellom parkeringshus og kontor og tilbake igjen.

Nå skal gulvet moppes på tre sekunder også skal det soves!

Vi pludres!

Trilletur i gjørmehav

I dag har jeg og Martin vært på laaang trilletur med Christina og Liam. Vi har gått ca samme runden tidligere, men denne gangen måtte vi gjennom skikkelig gjørme!

Da vi trodde det verste var over, sto det verste igjen... Sånn bortsett fra det hadde vi en kjempekoselig tur! Bable bable! Det var utrolig godt å komme seg ut en tur både for frisk luft og frisk prat :)

Vi snakker skikkelig gjørme altså! Sånn er det med barnevognmafian. Vi går rett på samme hva vi støter på :)

Da jeg nærmet meg heimen ringte Tollpost til meg. De kom med pakke! Det var en food-processor og en platetopp. Jeg kjøpte vel egentlig ny food-processor for å få flere funksjoner i en og samme maskin og dermed frigjøre mer skapplass. Det ser ut til at jeg har gått på en skikkelig smell. Maskina består av så mange deler at jeg ikke vet hvor jeg skal oppbevare alt... Hovedsaken er dog at jeg ikke skal kutte meg opp på rivjern lenger. Heretter kjører vi food-processor! =)

I morgen skal jeg til byen en liten tur!!! Da blir det nok en kaffe på nærmeste Stockfleths, før jeg skal ha et lite møte med sjefen. Det nærmer seg arbeidsstart og jeg har bedt om en prat. Får se om jeg finner noen klær som ikke er altfor loslitte og som ikke har for mange tomatflekker på seg... Det skal godt gjøres, men jeg får se hva jeg får til.

Nattinatt!

Vi pludres!

Tid for Tøfler!

Nå tar jeg helt av! 

I går var jeg på posten og hentet en pakke som hadde Brandos-logoer over hele seg. "Her har du nye sko", sa postmannen. "Det er tøfler!", korrigerte jeg han. Jeg har kjøpt meg UGG-tøfler! "Er hun spinnvill?", tenker du nå hvis du vet hva det koster og i tillegg har et snev av økonomisk sans. Jajo, litt spinnvill er jeg, men det var faktisk nøye gjennomtenkt. Jeg må gå med litt myke tøfler inne, for ellers får jeg vondt i føttene. Alle tøfler jeg har hatt tidligere har jeg bare blitt klam på føttene av.

Tøffelkjøpet er den beste investeringen jeg har gjort på lenge! De er fantastiske å gå i og fantastiske å ha på seg og jeg har de på meg hele tiden (med unntak av i dusjen og i senga). UGG-tøfler bør fås på blå resept. Tror jeg skal trekke dem fra på skatten - i god tro :)

Det å invistere i et par tøfler alene er egentlig ikke å ta helt av, men jeg toppet det hele i går med å kjøpe to billetter til Dolly Parton i Oslo Spektrum i juli neste år! Jeg har foreløpig ingen å gå med, men håper Tommy ofrer seg hvis jeg ikke får med noen andre. En billett er en like stor investering som en UGG-tøffel, så jeg kan få problemer med å finne noen. Men hurra! Det blir jo en opplevelse av de sjeldne!

I morgen skal jeg ta med Martin på en liten shoppingtur. Jeg har sett på Jamie Oliver i kveld og blitt inspirert til å kjøpe stekeklype og kylling. Hehehe, jeg er håpløs på kjøkkenet og får ikke med meg så mye om gangen... Vi tar det steg for steg. Det viktigste med shoppingturen er egentlig en kaffe-latte -  også kalt balsam for sjelen hvis den er riktig laget.

Nattinatt!

Vi pludres!

Minner varer evig

I går var det begravelse. Vi gikk inn litt før det startet slik at ikke Martin skulle bli utålmodig. Farmor hadde blitt over seg av begeistring hvis hun hadde sett alle de fine kransene og bukettene. Det var veldig mye blomster! Oss barnebarna med familier hadde en fylt hjertekrans med røde roser og brudeslør kranset med litt eføy. Teksten lød "Takk for alle gode minner, farmor!". - Og vi har mange gode minner å takke for.  Mennesker kan forsvinne, men minner varer evig. 

Etter begravelsen var det snitter, kaker og kaffe i kirkestua. Jeg var så spent på hvordan det skulle gå med Martin i kirka og på samlingen etterpå. Begge deler gikk alldeles strålende. Martin sjarmerte og heldigvis sa onkel Stein at Martin hadde oppført seg eksemplarisk. Det viktigste var at han ikke syntes det ble noe bråk. En gammel venninne av farmor sa at Martin var det snilleste barnet hun noen gang hadde sett og andre spurte om Martin alltid var så snill. Jaja, han er som regel alltid så snill, sa vi og unnlot å fortelle for mye om iltre tendenser på stellebordet eller urolige netter ;) Jeg tror farmor hadde vært veldig stolt!

Venninnen til farmor sa at hun hadde fått hjerteklapp da jeg kom inn i kirka fordi jeg var prikk lik farmor da hun var på min alder :) Min kusine Monica sa etter begravelsen at det var så uvirkelig at farmor er borte. Jeg er helt enig. Det er veldig uvirkelig. Hun har forsvunnet sakte men sikkert inn i demensens vrede verden, så man burde være forberedt. Hun var en meget sofistikert dame. Alt kler den smukke, sies det, men hun kledde aldri helt demensen. Likevel bar hun også den med stil.

Heldigvis er det minnene fra påsketurer på fjellet, fisketurer på vestlandet, båtturer (bla med tau i propellen), koselige familieselskap og mye mer moro som står igjen sterkest.

Jeg vet at du egentlig liker latter og sang, farmor, men nå må du forsøke å hvile i fred. 

Vi pludres!

Halloween

Halloween er over, og godt er det! Jeg er redd alt og alle som kler seg ut :) (Tuller ei). Heldigvis er vi på landet hvor det er så langt mellom husene at ingen orker å gå fra hus til hus. I alle fall ikke før de setter opp Halloweenbuss.

I dag kom Tommy etter og Martin var vill av begeistring da han så pappa'n sin igjen :-)

Nå sove! I morgen skal farmor begraves og det kan jo ikke bli noe annet enn trist.

Vi pludres!

På landet

Da er vi tilbake på landet igjen. Vi kjørte oppover i går. Martin sovnet etter fem minutter i bilen og våknet ikke før vi plukket opp mamma. Deretter gikk turen til onkel Stein før vi skulle kjøre kisten til farmor fra sykehjemmet til kirka. Begravelsesmannen passet på Martin mens vi var inne. De hadde vært rundt og tittet på biler på parkeringsplassen og Martin var fornøyd han! Resten av følget hadde det ikke like moro. På fredag er det begravelse.

I dag har vi gått tur i disig småkjølig vær og sola klarte bare såvidt å vise hvor den var. I skrivende stund ligger Martin ute på verandaen og sover i VOKSI-posen sin. Jeg angrer meg litt for at jeg kjøpte Urban. Mulig jeg har nevn det før... Skulle heller kjøpt City eller en EasyGrow-pose. City er mye mykere og deiligere enn stive Urban også skulle jeg gjerne hatt en glidelås på midten i stedet for en på hver side. EasyGrow-posen har den fordelen at det ikke er brukt noen helseskadelige flammehemmere i posen. Nå er det 30% på dem på Babyshop, så hvis jeg ikke hadde vært i ulønna permisjon hadde jeg løpt og kjøpt sporenstreks. Nok vognpose-snakk.

Mamma har likesågodt tatt ut ferie hele uka for hun synes det er så kjedelig å være på jobb når Martin er her. I dag fikk jeg sove til klokka ti mens mamma passet på Martin og sørget for at han fikk godt morgenstell og god frokost. Hun spurte hva jeg ville ha til middag, og hva var svaret? Fleskepannekaker så klart! Namnam...

Vi pludres!

Farmor

I dag travet jeg glad og fornøyd ned Karl-Johan etter å ha vært hos tannlegen og fått bekreftet null-hull! Jeg svingte innom KaffeBrenneriet for å feire det hele med en kaffe-latte! Mens jeg venter på kaffen ringer pappa meg og forteller at farmor nettopp har sovnet for aller siste gang.

Jeg har så mange gode minner fra farmor og hun fortjener et mye bedre minneskriv enn hva jeg klarer å få ned i denne sene nattestime. Det skal hun få, men i mellomtiden ville jeg bare vise et bilde av henne og Martin fra første gang hun så Martin.

Farmor smilte alltid. Selv da hun ble glemsk glemte hun aldri å smile :-)

Nå sitter hun sikkert et fredfult sted, løser kryssord igjen, ser ned til meg, smiler og sier "Gå og legg deg nå, Gullet! Er du helt tullerusk du, eller? Sitter her og skriver midt på natta?". Ålreit farmor, jeg skal legge meg nå. God natt, farmor - sov godt...

Du er apekatten, mamma!

"Hvor er apekatten, Martin?". Martin dultet borti meg med hånda si og smilte. "Takk for det", svarte jeg og spurte på ny. Martin pekte først på den ene apekatten, så på den andre. Så spurte jeg hvor løven var og han pekte heldigvis på løven...

Martin synes visst at mamman hans er en apekatt. Men det er enda godt etter at jeg har tvangspusset nesa hans i flere dager. Full protest! Og saltvannsdråper er enda verre... Jeg fryktet at han ville se på meg som noe verre enn en apekatt.

Hva sier apekatten?

Vi pludres!

Lett voksen dame

Ikke lett å få skrevet "dagbok" med en snørrete liten kompis! Hele familien har hanglet i flere dager, men Martin er nok den som sliter mest om dagen. Han er supersnørrete og blir supersint hvis vi nærmer oss nesa hans... Legen på helsestasjonen sa at man iflg forskriftene ikke skulle gi Paracet kun for å få ned feber. I kveld fikk han en liten en for han var både varm og så ut til å ha det vondt. Han raser rundt som en tornado på dagtid - kun avbrutt av korte time-out´s i sofaen. Om natten derimot er det lite søvn både på liten og stor.

I dag fikk jeg likevel en liten shoppingtur. - Dvs rask løping fra senter til senter og butikk til butikk for å forsøke og huske på og kjøpe alt jeg skulle kjøpe, men potensielt kunne glemme... Puh! Og jeg glemte selvsagt mange av de viktigste tingene. Med elleville dager både her og der kan man lett gå litt surr.

Jeg husket selvsagt det viktigste; en kaffe på Stockfleths! Jeg var i slow-motion-modus i dag. Heldigvis! Baristaen var litt i overkant opptatt av å diskutere Prison-Break med kollegaen. Kollegaen hadde kun sett første sesong, så diskusjonen begrenset seg selv og jeg fikk etterhvert oppmerksomhet. "Lett eller Hel?", spør baristaen og tar instinktivt etter lett-melka. Ahhh, han synes at jeg er tynn og virker sporty og helsebevisst, tenker jeg fornøyd. "Hel-melk, takk", svarer jeg likevel. Den må jo være med hel-melk. "Det blir best med det!", sier han med et smil. "Enig!", svarer jeg. "Det er så mange lett voksne damer som vil ha lett-melk. Og om de skal ha mokka skal de ha ekstra mye sjokolade!", sier baristaen. - Søren og, der sprakk teorien min. Han syntes bare jeg virket som en lett voksen dame. En lett voksen dame er ikke lenger i tjue-årene. Er hun i tretti-årene da? I så fall er det greit. Hva mener han med lett voksen dame? "Da faller på en måte poenget med lett-melk bort. Jeg får lyst å spørre dem hvorfor, men det kan jeg jo ikke", sier han. Jeg ler fornøyd. Et voksent menneske som prater med meg! Det er behagelig. "Noen ganger når jeg lager meg kakao på hel-melk, blander jeg oppi fløte! Ja, bare når jeg lager til meg selv, altså", fortsetter han. Jeg fortsetter å le fornøyd. "De lett voksne damene hadde kjeftet på meg om de hadde sett meg!", sier han. Og jeg ler. "Det er snart vinter. Må feite seg opp til vinteren, veit du", sier jeg til han. Så ler han.

Vi pludres!

HostHost det er Høst!

Nå er det lenge siden jeg har foreviget våre dager på bloggen vår. Det er ikke fordi vi har hatt innholdsløse dager, men fordi det plutselig ble veldig travelt før alle ble veldig forkjøla. Jeg og Martin et godt stykke på bedringens vei mens pappa i huset har nettopp fått føle baseluskenes vrede.

Fram til helga tilbragte jeg og Martin noen dager hos bestemor og bestefar. Vi besøkte oldemor og Martin fikk vafler. Martin elsker å gomle på vaffelhjerter. Når jeg er frisk og rask igjen skal jeg lage vafler til han.

Elgjakta har begynt og det første vi hørte da vi gikk ut av bilen utenfor huset til mine foreldre var et skudd. Jeg innser motvillig at elgjakta er nødvendig, men det er ikke moro når det smeller rundt øra på en. Heldigvis ble det med det ene smellet og heldigvis kom både mora og elgkalvene på besøk flere ganger mens vi var der.

Hva sier elgen? Jo, jeg fikk nærkontakt med dem i helga og de høres ut som en hest vil jeg påstå. 

Disse elgene hoppet rundt på jordet og lekte tidligere i år (iflg min mor som har studert dem nøye). Nå er de litt større og roligere. Når våren kommer sparker moren dem ut av "redet" og de må klare seg selv. Da skal hun ha nye kalver. - For det sier min mor..!

Mora var like rundt hjørnet og jeg skvatt bra da jeg fikk øye på henne...

Hun lurte nok mest på hva jeg glodde på...

Da vi kom hjem ble vi raskt sofaliggende i den grad man kan være sofaliggende med en aktiv ettåring som ikke bærer spesielt preg av å ha over 39 i feber... - Bortsett fra om nettene da. De har vært slitsomme!

I dag fikk vi besøk av farmor og farfar som har underholdt Martin mens undertegnede fortsatt har vært noe redusert. Farmor sørget for at Martin fikk godt stell inkludert et bad. Ikke det at han ikke får godt stell til vanlig da. Jeg tror nok ikke han lider noen nød på noen måte.

Besteforeldre er geniale skapninger. En generasjonsbolig med begge sett besteforeldre på hver kant hadde vært enda mer genialt!

Selv om høsten betyr høstsnue, kortere dager og mørkere netter, betyr det også flotte farger!

Det er før midnatt og far i huset har allerede gått og lagt seg. Da er han slettes ikke frisk! Jeg får gjøre det samme selv... I morgen får vi besøk av Martins kusine Malin og jeg skulle ønske jeg kunne fortelle han det slik at han kunne glede seg til hun kommer. Jaja, hvem vet. Kanskje han hadde forstått det hvis jeg hadde sagt det?! De forstår jo helt klart mer enn hva man tror!

Forøvrig har vi funnet opp en ny lek som Martin synes er superkul. Mamma sier: "Martin peker!". Martin peker. Mamma går ti skritt i Martins valgte retning mens hun teller til ti. Så staker Martin ut en ny kurs og mamma adlyder ordre. I alle fall hvis det ikke innebærer å gå gjennom vegger eller ut av vinduer. Veldig moro. Og slik lærer Martin å telle til ti. Han er jo tross alt ett år, to måneder, en dag og litt over sju timer ;-)

På tide å køye!

Vi pludres!