Sol

I dag sluttet jeg tidligere på jobb så jeg var hjemme da Martin våknet fra ettermiddagsduppen sin. Det er morsomt når de er knøttsmå, men jammen er det morsomt når de nærmer seg to år også! Ålreit, det er noen måneder til da, men han nærmer seg :) Vi venter spent på når han skal begynne å snakke. Nå går det mye i "Æssssjjjjjj...". Matsøl på figrene er veldig "Æssssjjjjjj...". Når pusene mjauer som de ofte gjør, er han høflig og svarer på deres språk, "Mjaaaaauuuu!". Grimaser er gøy! Himling med øynene er gøy! Å gå som en overdreven pussig soldat er gøy! Utrolig hvor mye som er gøy for en på halvannet år...

I ettermiddag laget jeg omelett til middag. Sist han fikk det var han ikke spesielt fornøyd, men det gikk bedre i dag. I går fikk han kjøttkaker med hjemmelaget brun saus etc. Det var veldig "Nammmmmmm!", så det får vi lage oftere.

Det går mye i Den lille røde traktor om dagen. Jeg satte på det mens jeg skulle lage middag i dag. Plutselig hørte jeg noen synge "Ugle-faen!". Jeg hørte det i går også og spurte Tommy fortvilet hvordan de kunne synge slikt på et barneprogram (en serie som starter rett etter traktoren...). De prøvde visst å si "Uglefaren", fikk jeg beskjed om. Jeg tror jeg har et lite problem med hørselen. Hvis det er flere lyder i bakgrunnen hører jeg aldri det jeg bør høre. Det har ført til et par unødvendige konflikter (riktignok mindre alvorlige sådan...) her i huset. - Kan bare forestille meg hvordan det skal bli når Martin også begynner å snakke. Jeg får be han si ting to ganger høyt og tydelig hvis det er viktig.

Etter at ugla hadde rast over skjermen og vi hadde spist gikk vi ut i hagen. Det var SOL! Og selv om det nærmer seg leggetid kan vi jo ikke sitte inne når det er SOL?!?!?! Martin og pappa hadde funnet fram akebrettet tidligere i dag og det skulle han bruke i ettermiddag også. "Det får bli på gresset!", forlangte jeg, og det gikk fint. Martin hadde en liten disputt med Cæsar fordi Cæsar ville ha tauet til akebrettet. Han forsto raskt at det ikke nyttet å diskutere med Martin. Da det nærmet seg badetid måtte vi bare komme oss inn selv om det ble til forbigående høy protest.

Da vi skulle til å tappe i badevannet kom Godt Levert med første matlevering på lenge! Vi har hatt en liten pause i matleveringen, men tenkte vi skulle prøve igjen. På menyen denne gangen står Laksetaco med salsa og tortilla, Spagetti med kjøttboller og tomatsaus og Gulrotsuppe med linser og bacon. Vi har valgt tredagers barnemeny. Vi får se hvordan jeg får til oppskriftene, men jeg er i alle fall mye mer fornøyd med råvarene nå enn jeg var sist.

Nevnte jeg at Martin åpnet skapdøra inn i sine bare føtter så han skreik et par minutter og mora fikk helt vondt i egen uskadet tå? Nevnte jeg at det tok bare et par minutter før han gjorde det på den andre tåa si så mora fikk vondt igjen og funderte en stund på om det var han eller henne som ikke lærte? Nevnte jeg at han løp på panoramavinduet i stua med panna først så han skrek et lite øyeblikk? Nei, jeg gjorde visst ikke det, for han sturer ikke så veldig lenge. Like etter er han i perlehumør igjen :-) Han sover som en drøm også! Vi er inne i en særdeles god periode egentlig.

Ålreit. Her ser det ut som det har vært barnebursdag, barnehage OG lekebutikk... Minor detail, men på tide å rydde...

Vi pludres!

OnklP

Natt til i dag døde Per, pappa´n til Elin og Einar. Jeg har den siste tia kalt han OnklP. Kult navn, syntes jeg! Han har vært syk lenge og kanskje var det best for han å slippe nå. I alle fall slippe å blir dårligere. Men vi vil jo gjerne bli så gamle som mulig. Han ble 71 år.

OnklP var en dyktig kokk og han har gitt meg mange gode kokketips. Sist jeg traff han fikk jeg tips om hvordan jeg skulle lage sushi som selv jeg kunne spise (= sushi uten rå fisk). Jeg har ikke forsøkt det ennå, men hvis jeg må lage det engang blir rådene hans redningen min.

Jeg husker jeg var med han og Elin og Einar på hyttetur til Lyngør en gang for mange år siden. Vi hadde en superfin ferie! På vei hjem stoppet vi på Andelva for en enkel liten matbit. Til tross for at jeg var godt oppi tenårene hadde jeg fortsatt ikke smakt hamburger. Litt usikker på hvordan jeg hadde klart å unngå det, men jeg var vel litt kresen. Da fikk jeg smake min første hamburger og siden har jeg tatt igjen for alle hamburgerne jeg hadde gått glipp av gjennom årenes løp. Med renter!

Et annet minne som plutselig poppet opp i hodet mitt er en gang jeg og Elin plutselig fant ut at vi skulle rømme til OnklP. Jeg vet ikke om vi var sure for noe eller hva det var. Vi kjempet oss fram over et jorde i noe som var for oss dyp snø. Vi var ikke gamle jentene, så det skulle ikke mye snø til før det ble problematisk. Jeg tror til og med jeg måtte bære Elin på ryggen et lite stykke. Jeg var jo tross alt "storesøster" (storekusine). Vel framme, kalde og slitne, satte han oss foran en vifteovn for å tine oss opp igjen mens vi åt på noe godteri. Den flukten der har vi hatt mye moro av i voksen alder :)

Sov godt...

Vi pludres!

Sommerabstinenser

I dag dumpet Kapital ned i postkassa vår. Det er Tommy som er mest ivrig etter å lese det, MEN i dag fulgte det med et reisemagasin og jeg regelrett rev opp plastikken det var pakket inn i... Vi vet fortsatt ikke hva vi skal gjøre i sommer. Danmark har vært planen lenge, men så foreslo Elin at vi kunne joine dem i Varberg. Akkurat nå aner jeg ikke hvor vi skal. Det eneste som er helt sikkert er at vi ikke skal fly. Ergo blir det vel ganske så sikkert ferie i Norge, Sverige eller Danmark :-)

Jeg må likevel lese de andre reportasjene om bla Barcelona og andre spennende byer. Barcelona sammen med Valencia er jo de seneste favorittene våre. Jeg gleder meg til vi skal ta med Martin til Valencia. Der er det mye moro å oppleve for liten og for stor og det er laaange fine strender.

Jeg hang meg også opp i et par sandaler som var på trykk. Jeg tror jeg er i ferd med å få skikkelig sommerabstinenser. Vinteren har null hensikt! Jeg fatter ikke poenget med vinter. Helt meningsløst med snø og kulde når det heller kunne vært sommer og sol hele året. Vi er på gli nå heldigvis...

Hm, kanskje vi skulle reist til Skagen? Vi kommer ALDRI til å finne ut hvor vi skal reise, også ender vi opp hjemme. Vet ikke helt hva som drøyer denne gangen, men det er vel uvissheten om hvordan det er å reise "langt" med en liten overnysgjerrig racer og usikkerheten om hvor barnevennlig det er dit vi reiser og uvissheten om det hadde vært like deilig å bare være norsk hjemme :-)

På tide å dusje! Jeg skal sette på varmere enn varmt vann og late som jeg er i et eller annet tropisk strøk. Et eller annet slik...

Vi pludres!

So far, so ...

I dag kom farmor for å passe på Martin da jeg skulle til knokkellegen. So far, so good. Legen holder til på helt andre siden av byen og lenger enn det, men trafikken fløt fint gjennom Oslo i formiddag. So far, so good. Jeg kom altfor tidlig fram og benyttet ventetiden med å ringe til min bestemor for å høre hvordan hun hadde det. Hun var mest interessert i å høre hvordan Martin hadde det og lo godt da jeg fortalte om hans ablegøyer. So far, so good. 

Gamlelegen min har byttet jobb så jeg måtte bytte lege. Jeg fikk til slutt en lege som jeg har vært hos en gang tidligere. "Deg har jeg hilst på før?", sa han spørrende. "Ja! Du rådet meg til å bytte jobb, og nå har jeg gjort det!", svarte jeg med et smil. "Jeg husker smilet ditt! Så kan du se hvilket inntrykk du har gjort", humret han. So far, so good. Det minnet meg litt om en fotpleier jeg gikk til en gang. Hun kjente ikke igjen meg, men hun kjente igjen føttene mine. Godt tegn, eller dårlig tegn? ;-)

Problemet med godt voksne leger er at du ikke kan lure dem. De har delvis røntgensyn og kan kjenne om man er betent eller ikke med sin bare hånd. Selv om jeg selv erklærte meg frisk, fikk jeg beskjed om at han skulle sette kortisonsprøyte i håndleddet mitt. So far, NO good... Fy flate som det gjorde vondt! Selve stikket og innsprøytinga var ganske ubehagelig og småvondt, men det var ikke det verste, for det kom først etterpå! Turen hjem tok kanskje 40 minutter, men det kjentes ut som en evighet. Der og da lovpriste jeg automatgir! Heldigvis ble farmor hos oss til Martin hadde lagt seg. Jeg hadde så vondt!!! Så ble jeg plutselig småkvalm og etter det forsvart de verste smertene etterhvert. Jøje meg... Jeg foreviger denne erfaringen i min dagbok for å minne meg selv om at jeg må planlegge bedre neste gang jeg står i fare for å måtte sette sprøyte. Planen foreløpig er forøvrig at det ikke blir noen neste gang. Auuuuuuuuuuuu.

Besteforeldrene, spesielt 2xbestemødre har reddet oss mer enn en gang! Som jeg sa til Christina da jeg måtte melde om at trilletur var utenkelig i dag... Hva skulle man gjort uten besteforeldre??? Sannelig om jeg vet, men ikke få barn i alle fall :-) Jo, kanskje, det er mange som klarer det også... Med sannelig gjør de livet mye enklere!

Vi pludres!

Kjære vaffel!

Gratulerer så mye med dagen, kjære vaffel! 

Det kan ikke ha vært andre enn min bestemor som introduserte deg for meg for mange år siden. Du har fulgt meg gjennom hele livet og jeg vet nesten ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Martin har arvet min store sans for deg og drømmer sikkert om deg as we speak. Det var faktisk min bestemor som introduserte deg for han også! Han gomlet og åt deg til kvelds til han etterhvert ble stappmett og måtte overlate restene til MummiTarzan.

Vi liker deg gjerne grov og god, og i dag ble du igjen laget av havregryn. Mitt neste prosjekt er å blande deg med revet gulrot. Haha, det blir en opplevelse, og jeg håper det blir en god en!

Tommy har hentet noen av dine hjerter og pyntet dem med jordbærsyltetøy. Jeg skal snart gjøre det samme. Vafler, TV, sofa. Planen for resten av kvelden er klar :)

Vi pludres!

Bursdagslørdag :)

I dag startet Martin dagen i halv åtte tia (tror jeg), mens jeg drøyde´n til ni! :) Bestemor og Martin lekte ute mens jeg pakket tingene våre, for i dag skulle vi reise hjem igjen. Oldefar kom innom en tur og det ble pannekakelunsj på alle mann. Gjett om Martin syntes det var godt! Mmmm... Da vi hadde spist opp alle pannekakene så jeg til min lille forskrekkelse at Martin var blå av blåbær over hele ansiktet og fingrene. Vi skulle jo på bursdag i kveld, hvordan skulle jeg få han ren til det??? Bestemor vasket mens jeg stappet bilen full...

Turen hjem gikk fint! Martin sovnet før vi hadde kjørt fem minutter og sov mer eller mindre hele turen. Vel hjemme byttet vi om og reiste på bursdagsselskap til tante!

Gratulerer med dagen, tante!

Det var et veldig hyggelig bursdagsselskap og vi åt oss gode og mette. Martin storkoser seg når han får mye oppmerksomhet, og det fikk han i kveld. Tantes sjokoladekake gikk ned på høykant. Mmmm...

Martin sover godt i sengen sin nå og vi skal se på TV... Det blir antageligvis et besøk innom Graham Norton. Bedre talkshow finnes ikke :-)

Vi pludres!

Fredagstur på landet

Til tross for at snekkerne var her klokka sju i dag tidlig fikk vi sove helt til ni! - Bortsett fra en liten våkenstund klokka seks. Jeg har hatt fri i dag og det var helt uaktuelt å stå opp klokka seks. Martin forsto det og sov først motvillig så medvillig videre...

 

 

Litt senere trosser vi stormen og går to kilometer til nærmeste butikk. Vi stopper opp ved noen hester. Martin vil kose hestene, men det er litt for langt fram. Vi nærmer oss etterhvert butikken. En traktor står parkert sammen med bilene. Vi er på landet nå! Vi går inn og begynner å plukke varer. En voksen bonde lener seg mot vogna og sier "Lik du kavring?". Oslomennesket i meg er i dvale så situasjonen føles helt normal... "Tja.., det ligg der da...", svarer jeg og ser ned på kavringposene. "Der? Jøss, nå ha je stått her i en halvtime og itte fønni det! Men je fant denna da!", sa han og viste meg en pakke sjokoladekjeks. Jeg får vann i munnen og svarer "Den æ vældi go den å!". "Æ'n dæ? Trur du kjerringa blir brei over baken hvis a får slike?", spør bonden. Jeg ler og ber han prøve. Så tusler vi videre.

 

Når vi nærmer oss kjøleskapet med melk går lyset. Det blir helt svart. "Åh nei, Martin kommer til å bli livredd og hyle!", er den første tanken som raser gjennom hodet mitt. Der gjør han slettes ikke. Han bare sitter i vogna og lurer som alle andre på hvorfor det er så mørkt der. Vi innser at lyset ikke kommer tilbake på 1-2-3. Ved hjelp av lommelykten på iphonen legger vi varene tilbake og går ut. Vi møter på bonden som akkurat fikk betalt før lyset gikk. Nå skal han hjem og teste sjokoladekjeksen!

Jeg innser at det kan være tungt å trille barnevogn i sterk motvind og er nesten likeglad for at jeg ikke har lastet vogna full av varer. "Se, Martin! Der kommer Postmann Pat", sier jeg når postbilen kommer mot oss. Postmannen smiler og vinker til oss når han kjører forbi. Oslomennesket i meg sier "Ro ned litt a, jeg har ikke bodd her på 20 år og du kan umulig vite hvem jeg er". Bygdejenta i meg smiler fornøyd og vinker tilbake som om det er helt vanlig å vinke til en fremmed postmann. Det er jo egentlig det.

 

Vi hilser på hestene  igjen og Martin begynner å bli trøtt. Jeg sier det magiske ordet Puff! Martin blir vill i blikket og vill av begeistring når jeg gir han en kopp med Puffs. Slik holder han seg våken resten av turen.

Strømmen hadde gått over hele bygda så det ble dårlig med varmlunsj, men Martin var delvis fornøyd med brødskiver og en kopp melk.

 

Før jeg tar kvelden må jeg skryte av at jeg har syklet over en mil i dag! Jeg vekket liv i mammas gamle ergometersykkel, så jeg kom meg naturlig nok ikke så langt på den mila. Det nærmeste jeg kom naturen var noen blomstrete gardiner. Men jeg ble svett og det var vel det som var litt av poenget...

Vi pludres!

Løvens første langtur

Dette er ikke den bråkete løven Ra Ra. Ra Ra var nok ikke påtenkt da denne ble tegnet en gang for mange år siden da jeg var en liten jente, dog litt eldre enn Martin er nå :-) Hm, Martin er jo løve! Jeg var nok synsk i min barndom...

Løven vokter meg og Martin her vi ligger og skal sove i mitt barndomshjem. Martin er forlengst i Drømmeland og jeg er også snart på vei. Måtte bare inn med en liten oppdatering først :-)

I dag skulle Martin vært hos farmor, men hun har fått forkjølelsen som mange andre også sliter med om dagen. Derfor kom bestemor innover til Oslo i går kveld. I dag har hun passet Martin, og etter at jeg var ferdig på jobb reiste vi nordover. Det var første langturen til Martin utenom sovetia og han fiksa det helt supert! Med god hjelp av litt Puffs og bestemor som underholdt i baksetet kom vi oss fram uten hyling eller skriking. - Bare pludring og masse latter.

En annen ting som er verdt å nevne er at vi fikk barnehageplass i dag! Vi fikk ikke førstevalget, så vi får takke ja og samtidig stå på venteliste for førstevalget... Uansett godt å vite at vi har plass!

Jeg har ikke oppdatert stort denne uka, men vi har hatt en fin uke. I går var vi sammen med Christina og Liam. Vi trillet til bakeren og kjøpte foccacia med namnam "fyll" også gikk vi hjem og åt. Etterpå ble det kanelgiffler og kaffe latte. Gjett hvem som åt flest giffler? Haha, du tippet nok rett! "Det er jo LilleLørdag!", sa Christina. Og hun hadde rett! Det var jo LilleLørdag, så en giffel fra eller til... :-) Liam satt på matta og så ut til å kose seg stort med Martin sine leker. Martin satt ikke like stille, naturlig nok :-) Han storkoste seg med besøk og det gjorde jeg og!

Nå er øyelokka tunge, så de skal snart få lukke seg for natten. I morgen kommer snekkerne og hamrer rett utenfor vinduet vårt klokka sju! Akk og ve! Har en løs plan om å låne senga til bestemor og bestefar hvis vi helst vil sove når det banker løs...

Nattinatt!

Vi pludres!

Harmonisk søndag!

Det er faktisk på tide å legge seg allerede! Må bare innom for å si at vi har hatt en usedvanlig harmonisk søndag! Martin har knapt klaget et sekund og har bare trent smilebåndet og lattermusklene sine... Jeg tror forrresten Martin sa "Mjau..." flere ganger i dag da Zara mjauet som verst... Han kommer sikkert til å snakke som en foss når han først får stokket ordene. Gleder meg!

Vi var oppe kvart over sju i dag. Litt for tidlig etter min smak, men han ville ikke sovne igjen selv om han fikk ligge hos mamman og pappan sin. Så da var det bare å stå opp. Da det føltes som at dagen kunne starte, gikk vi til nærmeste barnehage. Vi husket, akte sklie og spadde i sanda. Plutselig kom det en annen gutt sammen med bestefaren sin. Jeg tror sannelig det var den gamle mannen som jeg tidligere har omtalt som Reodor Felgen. Slående likhet! - Hvis vi ser bort fra dialektforskjeller. Barnebarnet hans som sikkert er fire år eller noe slik, akte sklie og Martin så på og skratta høyt. Gutten så ut til å sette pris på litt publikum :-)

Da det nærmet seg en dagslur vandret vi hjem. Jeg laget vafler da Martin sov og han ble ganske så happy da han våknet og oppdaget at han skulle få vafler. Denne gangen på havregryn og rugmel. Vi mangler visst fortsatt hvetemel... Mest av alt mangler jeg søvn nå, så... Nattinatt!

Vi pludres!

Nattønsket...

Vær så god, Christina! En SelfieInRed-collage laget kun for deg!

Fordi du fortjener det! Haha :o)

jaaa...

JAAA! Jeg har vært så fortvilet over håret mitt i det siste at jeg er fortsatt i lykkerus etter å ha fått ordnet opp i de lange grå! Måtte jo forevige et lite bilde :)

Mannen sitter i sofaen og venter. Det er TV-kveld! Jeg må uansett komme meg tidsnok i seng i kveld. Bestemor har vært her siden fredag kveld og stelt og lekt og kost med Martin. Det har vært så godt å få hjelp, men i morgen må jeg trå til selv. Jeg er sikker på at det blir tidvis både veldig koselig, veldig slitsomt, veldig morsomt og veldig gledelig. Sa jeg veldig energikrevende? Ikke noe problem, jeg har kokesjokolade i skuffen.

Vi pludres!

Snart 10 år yngre !

Titt tei her er jeg! I en frisørstol som jeg har gledet meg til å sitte i leeeenge!

Nå er jeg snart ti år yngre. Jeg har sett ut som ei kråke! Fravær av grått hår er særdeles viktig for min psykiske helse! Hurra :-) 

Hjemme ligger Martin og sover sin lille dagslur mens bestemor passer på han. Bestefar og pappa er på båtmesse og selger båter ;-) Tidligere i dag var vi og lekte på lekeplassen til barnehagen som ligger rett ved der vi bor. Nå skjer det ting her. Glansvask på tuppene neste :-) 

hurra!!!

Fredag, Festning og Fornøyelse!

Da er det helg! I dag tok jeg en liten rask spasertur mens jeg ventet på at konsentrasjonen skulle komme tilbake. Litt frisk luft og blodsirkulasjon kan jo gjøre underverker. Jeg søkte et bil- og lyskryssfritt sted og endte opp på Festningen. Det kunne jo ikke blitt bedre. For et fantastisk sted! Jeg forlot virkeligheten opptil flere ganger og var både innom Reisen til Julestjernen (igjen...) og Ronja Røverdatter. Festningen er vel faktisk litt for moderne for Ronja Røverdatter når jeg tenker meg om. Minor detail! En hyggelig millitutt så at jeg surret rundt og spurte pent; "Finner du fram?". "Jeg surrer bare rundt på måfå, jeg!", svarte jeg. "Det er bra det!", sa han mens jeg trippet raskt forbi han i en fordums tid. Jeg gleder meg til å ta med Martin dit. Han kommer til å synes det er superkult - håper jeg...

Etter jobb kom bestemor og oldefar og plukket meg opp før vi kjørte oldefar til 60 årslag. Med hjelp av en GPS som jeg ble så sur på at jeg klasket i joysticken og dultet hardt i skjermen..., kom vi oss trygt fram. Mercedes har en håpløs GPS, de bør skaffe seg TomTom-grensesnitt sporenstreks.

Etterpå dro vi til farmor og farfar for å hente Martin. Farmor har passet Martin i to dager nå, så hun har nok fått ukens trim =o) Selvsagt er han eksemplarisk når han er der. Det er jo når de er hjemme at de er turbokanon. Når sant skal sies er han generelt i veldig godt humør. Smiler og ler mye og elsker ablegøyer.

I morgen skal bestemor passe Martin mens jeg skal til frisøren for å bli ti år yngre. Jeg har visst glemt å bestemme meg for lengden på håret. Da får vi la dagsformen bestemme. Dagsformen min bestemmer stort sett mye, men det er kanskje vanlig. Bestemor har lagt seg for å lade opp i likhet med Martin, og jeg bør vel straks gjøre det samme. Pappa Tommy er en nattugle, men han trenger nok snart litt oppladning før båtmesse i morgen.

Så da er vi snart på toget til Drømmeland alle sammen da! En liten kompis tar et tidlig tog, noen reiser i rushen og andre hopper på nattoget. - Men alle kommer med.

Vi pludres!

Vår dag på denne flotte vårdag

Går det an å si at en dag er bipolar? Jeg tror egentlig ikke det, men hadde det gått an ville dette vært en slik dag. Dagen har vært preget av flott og kjipt, men gud så kjedelig livet hadde vært hvis det utelukkende hadde vært en dans på roser.

En liten collage først siden jeg har fått dilla på collager, og la meg så ta deg gjennom dagen vår step by step...

I dag tidlig reiste jeg og Martin til Telenor Arena for å levere en rollup som lever opp til navnet sitt. Den ruller kun opp og ikke ned... Hvis den hadde het rollupdown hadde den kanskje funket bedre. Sorry, dårlig sliten-i-dag-intern-(mangel-på)-humor... På vei tilbake til bilen får Martin gå litt selv og se på båter og påhengsmotorer og alt som hører til på en båtmesse. Regatta har en liten valp med redningsvest på standen sin. Martin stopper opp for å kose... Martin stopper ikke å kose valpen og jeg sier "Martin vi må gå, mamma får snart parkeringsbot". Parkeringsbøter er noe en liten kompis på halvannet år ikke forstår noe av. "Vi skal hjem å gå tur med Christina og Liam!". DET forstår han og blir gladelig med hjem.

Når vi kommer hjem spiser vi litt lunsj og Christina og Liam kommer innom før vi legger ut på vår trilletur. - ...Etter at jeg som den rutinerte mamman jeg er ikke kjente forskjellen på såpelukt og noe-i-bleia-lukt og fikk et litt mer omstendig bleieskift enn nødvendig. Splæsj. For en vakker solskinnsdag! Martin sitter i solen og soler seg bak sine svarte Ray-Bans og smiler til Christina og ser etter Liam som soler seg bak Martins babysolbriller. Kanskje han heller ville hatt Ray-Bans han også for han er ikke helt happy med solbrillene. Martin sovner etterhvert og vi stopper på en kiosk hvor jeg får kjøpt årets første softis. Litt lenger borti veien tar Christina en ammepause og jeg setter Endomondoen på pause i det Bente ringer meg. Hun vil komme for å se tantebarnet sitt etter jobb og selvsagt er hun velkommen! Etter en snau mil er vi hjemme igjen og like etterpå kommer tante.

Tante har vært på tur til alpene og kjøpt med en Ducatimotorsykkel til Martin. Hans første og for alltid største sykkel. Jeg er langt uti 30 åra og får ikke lov å ta sykkellappen fortsatt. Det forbudet kan fort nedarves til lille racer. Det går raskt nok i svingene som det gjør med den karen :-) I mangel av noe annet å servere blir det Kornmokjekt med gulost og brunost på tante. "Se så fint jeg har dandert kjeksen! Annenhver...", sier jeg happy før jeg mister alle kjeksene i vasken. Der satte jeg standarden for resten av kvelden...

Martin og tante leker og tante mater Martin med ost. Martin elsker ost! Men det må være Jarlsberg eller brunost. Farmor har forsøkt å gi Martin svensk gulost og det var visst ingen suksess. Etterhvert må tante hjem og vi starter på kveldsstellet. Martin griper etter alt, rykker til seg vaskevannsfatet så vannet spruter, ser absolutt ikke behovet for en liten vask og er vel kanskje mest klar for å legge seg. Vi kommer oss likevel gjennom stellet og går opp for å lage grøt. Grøten er ferdig og jeg rører rundt for å kjøle den ned. Martin vil sitte på armen min. Så kaster han seg ned mot grøten og stapper hele hånda ned i min varme grøtbolle. Jeg raser bort til vasken og skyller hånda hans i kaldt vann til jeg ikke tør å kjøle den ned mer. Så lurer jeg på hvor varmt det egentlig var og stapper likesågodt min egen hånd ned i samme grøtfatet. Litt varmt, men ikke farlig varmt. Pyjamasen er klissvåt, Martin skriker, gulvet er vått av vannsprut og grøt flyter utover. Vi bytter pyjamas og går for å spise. Martin vil ikke ha grøt. "Liam er veldig glad i grøt!", sier jeg. Da spiser Martin... =) Jeg bokstavelig talt hiver i meg min egen grøt og tenker at dette, måten jeg spiser grøt på, har jeg sett før. Så slår det meg at det er akkurat slik Sonja åt grøt da hun besøkte nissen i Reisen til Julestjernen.

Vi går ned for å pusse tenner og Martin skal i alle fall ikke pusse tennene sine. "Liam er flink til å pusse tennene sine!", sier jeg. Da er det greit, Martin lar meg pusse... Da tannpussen er så ferdig som den kan få blitt tar jeg meg i å ha slengt ut en hvit løgn. Jeg er sannelig ikke sikker på om Liam pusser tennene sine ennå. Uansett; tusen takk til Liam for å ha vært til stor hjelp i dag! :-) Martin hopper så på toget til Drømmeland mens jeg står på stasjonen og vinker til han og synger Lykkeliten.

Det hører med til historien at jeg har vært så tung i huet i dag. En Paracet med koffein og en Ibux har gjort underverker. Om jeg får sove er en annen sak :) Jeg skal i alle fall forsøke nå. Nattinatt :)

Vi pludres!

Sol!

Jeg skulle lagt meg for lenge siden, men får legge inn en liten oppdatering først...

I dag gikk jeg et stykke hjem fra jobb før jeg hoppet på bussen. Det var et fantastisk vårvær! Operaen og resten av Oslo badet i sola og litt småkald vind klarte ikke å ødelegge vårfornemmelsen.

Det er litt mye sykdom for tiden. Bestemor kom på sykehus i dag tidlig med samme symptomer som sist. Jeg skulle vært på sykebesøk, men det blir litt langt å reise når en har både barn og jobb å passe på. Pappaen til Elin og Einar kom på samme sykehus i går og ligger rett over gangen... Et stor god-bedrings-hilsen sendes dem begge.

Da jeg kom hjem i dag reiste Tommy for å ta siste finpuss på standen før båtmessa starter på onsdag. I går var jeg med på finpussen mens Martin campet hos farmor og farfar. Martin er morsom for tia. I kveld lo vi om kapp og Martin laget grimaser både til meg og til seg selv i speilet. Til kveldsmat ble det vafler med havregryn og rugmel (i mangel på hvetemel...). Jeg bruker ikke sukker i røra bortsett fra littegranne vaniljesukker som jeg bare må putte oppi..., så summasummarum må det være minst like sunt som brød =o) Martin gomlet vafler mens han mumlet MmmmmMmmmmm og tømte melkekoppen sin. Nå ligger han god og mett i sengen sin og lader opp til han skal løpe rundt med pappaen etter seg i morgen.

Jeg skal jobbe i morgen, så det er vel bare å komme seg i seng. Nattinatt!

Vi pludres!

Klar for kar!

Før Martin kom til verden hadde vi et boblebad som jeg angrer stort på at vi kjøpte. Boblekaret var utstyrt med bobler i alle himmelretninger og lysterapi i alle regnbuens farger. Alt burde ligget til rette for en kortreist spaopplevelse, men det ble bare stress. Massasjen var ikke spesielt behagelig, lysene var mer humoristiske enn terapeutiske og bråket var uutholdelig. Vi kastet det ut, vel vitende om at vi etterhvert måtte få et nytt og bedre kar...

I dag tok vi turen til Aquaflis og så på kar og flis. Valget falt på et Duravit Starck badekar... De siste gangene vi har vært i Barcelona har vi bodd på et hotell som har Duravit på badene. Jeg husker jeg syntes det var så stilig at jeg ville ha det på eget bad. Og nå, endelig ;-) Et av de største problemene med det forrige badekaret vi hadde var at det var så lavt at jeg følte at jeg satt med halve kroppen over vann. Starck-karet ser mye dypere ut men jeg fikk ikke testsittet det av den enkle grunn at det krabbet en knøttliten edderkopp nedi karet. De skal bety lykke i følge min bestemor så jeg tok det som en bekreftelse på at karet er perfekt!

Fliser er ikke fullt så enkelt å bestemme seg for. Herre min, de hadde et hav av fliser! Vi snirklet oss likevel inn på mosaik... Da vi kom hjem bladde Tommy i fliskatalogen og fant en flis som heter Moondance Negro. Jeg var solgt! Hvis en flis heter noe med Moondance må den være bra....

Den ser litt skimmeraktig ut, men man trenger litt glitter og stas i hverdagen. Spesielt på et bad som er så kjedelig at det sårt trenger en facelift.

Armatur rakk vi ikke å se på for Mini begynte å bli noe utålmodig. Annet er vel ikke å vente når vi ikke kommer oss ut av huset før det nærmer seg sovetid for lille store. Forresten, har jeg sagt at Martin er så flink til å sove? Tror jeg har nevnt det noen ganger. I dag da vi kom hjem, la jeg han bare ned i sengen før jeg gikk og ordnet med noen klær. Vips så hoppet han på toget til Drømmeland og han trengte ikke følge engang. Han sovner forholdsvis greit om kvelden også og sover ofte hele natten gjennom. Tvi tvi og bank i bordet, ting forandrer seg fort.

Apropos sove. Det er visst veldig på tide at jeg sover selv. God natt :-)

Vi pludres!

Fredagsshoppetur

Da vi hadde besøk av Christina og Liam på onsdag fant vi ut at vi skulle stikke på shopping i dag. - Og det gjorde vi! Jeg leste et tips et sted om at Søstrene Grene selger smale kleshengere, så det fikk jeg kjøpt med meg. De er belagt med noe fløyelstoff så klærne ikke sklir av. Genialt! Martin fikk seg en småekkel liten ball og kjøleskapet fikk seg en notatbok med magnet... Også ble det gymsokker med lærsåle til Martin. Jeg skulle egentlig ha Bamsegymsokker, men de hadde ikke størrelsen, så da ble det Mummitrollet i stedet :-)

Martin er allerede i ferd med å vokse ut av størrelse 92, så nå er det 98 som gjelder. Vi har kjøpt Mummi-joggebukse og på Name-It endte han opp med både olabukse, sklisokker og ny vårjakke. Vårjakka er superfin! Det var egentlig buksa også for den var prydet med en kul dinosaur. Martin kommer til å peke på den og si "Ahhhhh, ahhhhh!!!!" når han skal ha den på seg :) Min lille kamera-app forsøker å lure deg til å tro det er en rosa dinosaur, men den er egentlig blå og grå. Du kan slappe helt av! Jeg har ingen planer om å innføre Barbie og slikt...

Tiden da Martin satt tålmodig i vogna si på handletur kan se ut til å være over. I dag stoppet vi på en restaurant for å spise lunsj, og Martin hadde ikke planer om å sitte rolig i vogna si. Det var opp og løpe og han er rask!!! Jeg stønnet og svettet og forsøkte å spise mellom slagene. Med god hjelp fra Christina fikk jeg i meg mesteparten av maten. Liam er åtte måneder og foreløpig litt roligere enn Martin :)

På tide å se om jeg får ryddet litt før Mini våkner. Vi sov leeeenge i dag. Til kvart på ti! Egentlig har han begynt å stå opp tidligere nå, sånn i 8-tia..., men i dag ville han tydeligvis sove ut litt...

Da får jeg lagre ordene mine og sende de ut i Cyberspace. Håper ikke vinden tar dem, for her blåser det godt!

Vi pludres!

Lappskaus = Lapskaus

Jeg snakket nettopp med mamma på Facetime og fikk da igjen beskjed om at det heter Lapskaus og ikke Lappskaus... Jeg lider ikke av utpreget dysleksi, men ser at jeg har et problem med ordet Lappskaus (eller var det Lapskaus?). Jeg beklager feilen, og skal heretter forsøke å skrive Lapskaus. Jeg beklager på forhånd for neste gang jeg skriver Lappskaus =o)

Ellers har det vært en ålreit dag. Det var mye å ta seg til på jobb i dag og jeg kom seint, så jeg måtte tidlig sende melding til farmor og spørre om jeg kunne hente Martin litt seinere. Det var som vanlig ikke noe problem og jeg tror de koste seg godt :-) Martin har puslet puslespill og løpt rundt i tøflene til farmor. Martin liker å låne sko og tøfler som er litt for store i størrelsen...

Nå er Martin på vei til Drømmeland. Litt sent - vi må nok ta et tidligere tog i morgen. Da skal jeg være hjemme med Martin og jeg vurderer å kjøpe en Dallasburger for å lade opp batteriene til morgendagens maraton. En Dallasburger er uansett aldri feil.

Vi pludres!

Situasjoner

God dag! I dag startet dagen med hyggelig besøk av Christina og Liam. Vi åt havregrynsvafler, sjokoladekake, drakk kaffe latte og skravla og lekte :-) Martin syntes det var stor stas med besøk! I foreløpig mangel på språk sa han det ikke selv, men det var lett å se at han storkoste seg :-)

Etterhvert ble det sovetid og da benyttet jeg muligheten til å sove jeg også. Da vi våknet laget jeg lappskaus! Det var ikke bare enkelt med en liten racer som spant rundt og ville ha det meste av oppmerksomheten selv. Lappskaus ble det læll. Martin ville ikke spise, men hvis jeg la noen potetbiter i lappskaussaus på playtrayet hans, forsvant de raskt... Enhver situasjon har mange løsninger. "Vil ikke spise"-syndromet har mange løsninger i likhet med "Vil ikke bytte bleie" og "Vil ikke kle på seg"- syndromet. Martin skal klare alt selv om dagen og vi har derfor mange situasjoner. Dette er tiden for å være utprega løsningsorientert. I dag har latter spilt en sentral rolle i håndteringen av situasjoner, og det er jo egentlig en ålreit løsning.

Jeg skal se om jeg får laget meg en "Troubleshooting-guide" som jeg kan få ned i dagboken i løpet av uken. Noen ganger glemmer jeg selv de mest åpenbare løsningene. "Når Martin sover etterpå, må du slappe av og kose deg!", sa Christina da hun var her tidligere i dag. "Jeg kan sove?", spurte jeg. "Jaja!". "Jeg pleier jo ofte å starte på middagen når han sover", fortsatte jeg. "Men da kan du bare ta med stolen hans på kjøkkenet og la han sitte der mens du lager middag", sa hun....

... tre timer senere... jeg lager middag mens Martin spinner rundt, drar meg i genseren og strekker armene opp mot meg. Jeg løfter han opp og sier "Martin, hvor er støvsugeren din? Martin hvor er byggeklossene dine...?". Han biter på et ørlite minutt og vil ned for å finne lekene før han kommer ganske raskt tilbake. Skuffer og skap åpnes og lukkes av lynraske fingre. Jeg svetter og stresser med å ha kontroll på grytene samtidig som jeg skal sørge for at Martin kommer seg mest mulig helskinnet gjennom det hele.

.. fire timer senere... middagen er ferdig, vi har spist litt og jeg tenker "POKKER! Hvorfor satte jeg han ikke i stolen slik Christina sa?????".

Aldri for sent!, tenker jeg så og forsøker å sette han i stolen igjen for å få ned aktivitetsnivået et par hakk. Det går bra. Jeg plasserer et stort ark og noen fargefettstifter foran han. Han svarer med å tegne en flott tegning! Like etterpå reiser han seg opp i tripp-trapp-stolen, får latterkrampe når jeg redder situasjonen og spinner rundt til jeg finner ut at det er best å foreta en hyggelig badestund.

Selvsagt trenger jeg en troubleshooting-guide!

Vi pludres!

Rullings

God kveld! I dag kom vi hjem fra en tur hos mine foreldre. Min kjære mor fyller 61 år i dag!
Gratulerer så mye med dagen! :)

Lørdag var det duket for selskap. Oldemor som ikke har vært hos oss siden lårbruddet før jul kom på bursdag. Hun går nå med rullator og kaller den for "rullings". Martin synes rullingsen er veldig kul og stakk av med den så fort han kunne. Da oldemor trengte rullingsen og sa at hun trodde Martin hadde tatt den en tur, kom Martin sporenstreks tilbake med den. Det får´n si... Lille racer har sympati for andre allerede ;-) Oldefar, tante IM og tante Elin kom også innom. Martin stortrives med storbesøk, så han koste seg godt.

Jeg håper dog Martin snart blir like flink til å sykle med trehjulsykkelen sin som han er til å gå med rullings. Det er jo vår (nesten) og det er ikke så lenge til trehjulsykkelen skal testes ute. Foreløpig triller vi inne i stua. "Beina på pedalen", sier vi og Martin putter beina på pedalen. Han tråkker foreløpig ikke, men snart! :)

Ellers har Martin begynt å snurre noe voldsomt. Han snurrer og snurrer og blir både svimmel og lattermild. Det går litt over stokk og stein så vi må passe på og være sikkerhetsnett når det snurrer som verst. Vi er vel hans sikkerhetsnett i de fleste tilfeller når jeg tenker meg om :-)

Snart midnatt og snart ny arbeidsuke. Min gode "mentor" og kompetanseoverfører Arild hadde siste dag på fredag og det var litt kjipt. Det har vært veldig moro å jobbe med han også er det jo selvsagt trygt å ha den som kjenner løsningen best der. Jeg får bare kaste meg ut i det og forsøke å lage minst mulig kaos :-)

På tide å ta kvelden! Tidlig opp i morgen!

Vi pludres!