OnklP

Natt til i dag døde Per, pappa´n til Elin og Einar. Jeg har den siste tia kalt han OnklP. Kult navn, syntes jeg! Han har vært syk lenge og kanskje var det best for han å slippe nå. I alle fall slippe å blir dårligere. Men vi vil jo gjerne bli så gamle som mulig. Han ble 71 år.

OnklP var en dyktig kokk og han har gitt meg mange gode kokketips. Sist jeg traff han fikk jeg tips om hvordan jeg skulle lage sushi som selv jeg kunne spise (= sushi uten rå fisk). Jeg har ikke forsøkt det ennå, men hvis jeg må lage det engang blir rådene hans redningen min.

Jeg husker jeg var med han og Elin og Einar på hyttetur til Lyngør en gang for mange år siden. Vi hadde en superfin ferie! På vei hjem stoppet vi på Andelva for en enkel liten matbit. Til tross for at jeg var godt oppi tenårene hadde jeg fortsatt ikke smakt hamburger. Litt usikker på hvordan jeg hadde klart å unngå det, men jeg var vel litt kresen. Da fikk jeg smake min første hamburger og siden har jeg tatt igjen for alle hamburgerne jeg hadde gått glipp av gjennom årenes løp. Med renter!

Et annet minne som plutselig poppet opp i hodet mitt er en gang jeg og Elin plutselig fant ut at vi skulle rømme til OnklP. Jeg vet ikke om vi var sure for noe eller hva det var. Vi kjempet oss fram over et jorde i noe som var for oss dyp snø. Vi var ikke gamle jentene, så det skulle ikke mye snø til før det ble problematisk. Jeg tror til og med jeg måtte bære Elin på ryggen et lite stykke. Jeg var jo tross alt "storesøster" (storekusine). Vel framme, kalde og slitne, satte han oss foran en vifteovn for å tine oss opp igjen mens vi åt på noe godteri. Den flukten der har vi hatt mye moro av i voksen alder :)

Sov godt...

Vi pludres!