Situasjoner

God dag! I dag startet dagen med hyggelig besøk av Christina og Liam. Vi åt havregrynsvafler, sjokoladekake, drakk kaffe latte og skravla og lekte :-) Martin syntes det var stor stas med besøk! I foreløpig mangel på språk sa han det ikke selv, men det var lett å se at han storkoste seg :-)

Etterhvert ble det sovetid og da benyttet jeg muligheten til å sove jeg også. Da vi våknet laget jeg lappskaus! Det var ikke bare enkelt med en liten racer som spant rundt og ville ha det meste av oppmerksomheten selv. Lappskaus ble det læll. Martin ville ikke spise, men hvis jeg la noen potetbiter i lappskaussaus på playtrayet hans, forsvant de raskt... Enhver situasjon har mange løsninger. "Vil ikke spise"-syndromet har mange løsninger i likhet med "Vil ikke bytte bleie" og "Vil ikke kle på seg"- syndromet. Martin skal klare alt selv om dagen og vi har derfor mange situasjoner. Dette er tiden for å være utprega løsningsorientert. I dag har latter spilt en sentral rolle i håndteringen av situasjoner, og det er jo egentlig en ålreit løsning.

Jeg skal se om jeg får laget meg en "Troubleshooting-guide" som jeg kan få ned i dagboken i løpet av uken. Noen ganger glemmer jeg selv de mest åpenbare løsningene. "Når Martin sover etterpå, må du slappe av og kose deg!", sa Christina da hun var her tidligere i dag. "Jeg kan sove?", spurte jeg. "Jaja!". "Jeg pleier jo ofte å starte på middagen når han sover", fortsatte jeg. "Men da kan du bare ta med stolen hans på kjøkkenet og la han sitte der mens du lager middag", sa hun....

... tre timer senere... jeg lager middag mens Martin spinner rundt, drar meg i genseren og strekker armene opp mot meg. Jeg løfter han opp og sier "Martin, hvor er støvsugeren din? Martin hvor er byggeklossene dine...?". Han biter på et ørlite minutt og vil ned for å finne lekene før han kommer ganske raskt tilbake. Skuffer og skap åpnes og lukkes av lynraske fingre. Jeg svetter og stresser med å ha kontroll på grytene samtidig som jeg skal sørge for at Martin kommer seg mest mulig helskinnet gjennom det hele.

.. fire timer senere... middagen er ferdig, vi har spist litt og jeg tenker "POKKER! Hvorfor satte jeg han ikke i stolen slik Christina sa?????".

Aldri for sent!, tenker jeg så og forsøker å sette han i stolen igjen for å få ned aktivitetsnivået et par hakk. Det går bra. Jeg plasserer et stort ark og noen fargefettstifter foran han. Han svarer med å tegne en flott tegning! Like etterpå reiser han seg opp i tripp-trapp-stolen, får latterkrampe når jeg redder situasjonen og spinner rundt til jeg finner ut at det er best å foreta en hyggelig badestund.

Selvsagt trenger jeg en troubleshooting-guide!

Vi pludres!