Vår dag på denne flotte vårdag

Går det an å si at en dag er bipolar? Jeg tror egentlig ikke det, men hadde det gått an ville dette vært en slik dag. Dagen har vært preget av flott og kjipt, men gud så kjedelig livet hadde vært hvis det utelukkende hadde vært en dans på roser.

En liten collage først siden jeg har fått dilla på collager, og la meg så ta deg gjennom dagen vår step by step...

I dag tidlig reiste jeg og Martin til Telenor Arena for å levere en rollup som lever opp til navnet sitt. Den ruller kun opp og ikke ned... Hvis den hadde het rollupdown hadde den kanskje funket bedre. Sorry, dårlig sliten-i-dag-intern-(mangel-på)-humor... På vei tilbake til bilen får Martin gå litt selv og se på båter og påhengsmotorer og alt som hører til på en båtmesse. Regatta har en liten valp med redningsvest på standen sin. Martin stopper opp for å kose... Martin stopper ikke å kose valpen og jeg sier "Martin vi må gå, mamma får snart parkeringsbot". Parkeringsbøter er noe en liten kompis på halvannet år ikke forstår noe av. "Vi skal hjem å gå tur med Christina og Liam!". DET forstår han og blir gladelig med hjem.

Når vi kommer hjem spiser vi litt lunsj og Christina og Liam kommer innom før vi legger ut på vår trilletur. - ...Etter at jeg som den rutinerte mamman jeg er ikke kjente forskjellen på såpelukt og noe-i-bleia-lukt og fikk et litt mer omstendig bleieskift enn nødvendig. Splæsj. For en vakker solskinnsdag! Martin sitter i solen og soler seg bak sine svarte Ray-Bans og smiler til Christina og ser etter Liam som soler seg bak Martins babysolbriller. Kanskje han heller ville hatt Ray-Bans han også for han er ikke helt happy med solbrillene. Martin sovner etterhvert og vi stopper på en kiosk hvor jeg får kjøpt årets første softis. Litt lenger borti veien tar Christina en ammepause og jeg setter Endomondoen på pause i det Bente ringer meg. Hun vil komme for å se tantebarnet sitt etter jobb og selvsagt er hun velkommen! Etter en snau mil er vi hjemme igjen og like etterpå kommer tante.

Tante har vært på tur til alpene og kjøpt med en Ducatimotorsykkel til Martin. Hans første og for alltid største sykkel. Jeg er langt uti 30 åra og får ikke lov å ta sykkellappen fortsatt. Det forbudet kan fort nedarves til lille racer. Det går raskt nok i svingene som det gjør med den karen :-) I mangel av noe annet å servere blir det Kornmokjekt med gulost og brunost på tante. "Se så fint jeg har dandert kjeksen! Annenhver...", sier jeg happy før jeg mister alle kjeksene i vasken. Der satte jeg standarden for resten av kvelden...

Martin og tante leker og tante mater Martin med ost. Martin elsker ost! Men det må være Jarlsberg eller brunost. Farmor har forsøkt å gi Martin svensk gulost og det var visst ingen suksess. Etterhvert må tante hjem og vi starter på kveldsstellet. Martin griper etter alt, rykker til seg vaskevannsfatet så vannet spruter, ser absolutt ikke behovet for en liten vask og er vel kanskje mest klar for å legge seg. Vi kommer oss likevel gjennom stellet og går opp for å lage grøt. Grøten er ferdig og jeg rører rundt for å kjøle den ned. Martin vil sitte på armen min. Så kaster han seg ned mot grøten og stapper hele hånda ned i min varme grøtbolle. Jeg raser bort til vasken og skyller hånda hans i kaldt vann til jeg ikke tør å kjøle den ned mer. Så lurer jeg på hvor varmt det egentlig var og stapper likesågodt min egen hånd ned i samme grøtfatet. Litt varmt, men ikke farlig varmt. Pyjamasen er klissvåt, Martin skriker, gulvet er vått av vannsprut og grøt flyter utover. Vi bytter pyjamas og går for å spise. Martin vil ikke ha grøt. "Liam er veldig glad i grøt!", sier jeg. Da spiser Martin... =) Jeg bokstavelig talt hiver i meg min egen grøt og tenker at dette, måten jeg spiser grøt på, har jeg sett før. Så slår det meg at det er akkurat slik Sonja åt grøt da hun besøkte nissen i Reisen til Julestjernen.

Vi går ned for å pusse tenner og Martin skal i alle fall ikke pusse tennene sine. "Liam er flink til å pusse tennene sine!", sier jeg. Da er det greit, Martin lar meg pusse... Da tannpussen er så ferdig som den kan få blitt tar jeg meg i å ha slengt ut en hvit løgn. Jeg er sannelig ikke sikker på om Liam pusser tennene sine ennå. Uansett; tusen takk til Liam for å ha vært til stor hjelp i dag! :-) Martin hopper så på toget til Drømmeland mens jeg står på stasjonen og vinker til han og synger Lykkeliten.

Det hører med til historien at jeg har vært så tung i huet i dag. En Paracet med koffein og en Ibux har gjort underverker. Om jeg får sove er en annen sak :) Jeg skal i alle fall forsøke nå. Nattinatt :)

Vi pludres!