En oransje dag

Dette ligger an til å bli en oransje dag hva nå enn det skal bety. Men handlekurven har talt! I dag reiste jeg og Martin til senteret for å handle litt. Først gikk vi innom Jernia. - Har dere WOW-kopp? - Du mener slik du renser ugress med i hagen? - Jeg håper da ikke det, en WOW-kopp. Jeg gjentok meg selv og han pekte mot en hylle. Fortsatt var vi ikke helt i mål. - Sånn kopp til barn som ikke skal søle?, sa jeg spørrende. - Aha, jeg skjønner hva du mener, sa han og viste meg til kassa hvor de sto i assorterte farger og ventet på meg. - Endelig!, tenkte jeg og så fortvilet etter en blå kopp som jeg ikke fant. Selvsagt, det var jo en oransje dag.

Det var pappaen i huset som først oppdaget WOW-koppene og sa at slike måtte vi ha. Forløpet til behovet er håpløse tutkopper som ikke holder mål og melkelegger store områder hvis de kommer i hendene på den rette ungen. Håper denne WOW-koppen holder det den måler.

Så gikk turen til skobutikken for jeg fant ut at det muligens var på tide med nye joggesko til Martin. Vi fant et par blå sko og skodamen gikk på lageret for å finne den i størrelse 26. Den blå var utsolgt i størrelse 26, men de hadde den ikke uventet i en rust-oransje-farge... Selvsagt, det er en oransje dag. Martin digger sko og prøvde dem mer enn gjerne. Så betalte vi og turen gikk videre til Ultra. Det første som møtte oss var selvsagt en haug med oransje buntgulrøtter. Jeg har ventet lenge på buntgulrøtter i butikken og tok med meg en pakke.

- Nå skal mamma ha en kaffe på Stockfleths også skal vi hjem, forklarte jeg for Martin før vi gikk mot kaffesjappa. - Du pleier å være innom på Tinghuset du?, sa kaffemannen. - Ja, men det er lenge siden jeg jobbet på den kanten nå, svarte jeg. - Ja, men det er lenge siden jeg har jobbet der også, men jeg husker å ha sett deg, svarte han mens han smilte til Martin. Jeg skal si mannen har en fantastisk hukommelse! Det er vel snart tre år siden jeg har vært der, men det skal sies at jeg har vært på den  Stockflethsen der også noen ganger. Mulig jeg har en look-a-like i byen som er like glad i kaffe latte som meg.

Om en stund kommer tante innom etter jobb og det kunne ikke passet bedre for pappaen er litt senere hjemme i kveld. Hun er nok mest interessert i å bable med Martin, og det skal hun få gjøre så mye hun vil. I dag da vi gikk gjennom butikken og jeg hørte unger si mye rart, tenkte jeg at det blir skummelt når Martin begynner å snakke. Hvis han slekter på mora si kan du aldri vite hva som kommer ut av munnen hans. Uansett, de gærne har det godt, så han får bare bable i veg.

Jeg googlet oransje for å finne fargens betydning. Jeg holdt på å le meg av stolen da jeg leste hva der sto. Min bedre halvdel har i det siste (de siste ti-tolv åra vi har vært sammen mest sannsynligvis...) vært litt oppgitt over at jeg ikke tenker mer enn to sekunder framover i tid og derfor ikke alltid har helt kontroll. Jeg kaller det et forsøk på å leve i nuet og nyte livet, men det er nå så. Uansett; på en nettside jeg fant om fargen oransje står det som følger (fritt referert); Oransje betyr en sanserik kraft. Livsglade mennesker kalles oransje mennesker. For dem er det hva som skjer i øyeblikket som teller og ikke hva som skjer i neste øyeblikk. De er derfor ikke helt presise eller har planlagt hva de skal gjøre når øyeblikket er over... Haha, det fargene og universet som gjør at jeg er som jeg er. Den skal han få når han kommer hjem :o) Fargen skal også visstnok ha en oppløftende effekt på mange og oppløftende effekter kan man alltids ha behov for. I Kina er oransje fargen for kjærlighet og lykke. Det finnes masse både positivt og også negativt om oransje, men det får jeg studere mer siden. I morgen er en ny dag og kanskje en ny farge.

Vi pludres!

Energisk hviledag

Puh! Villdyret er i seng etter nok en energisk dag! Heldigvis er han B-menneske som sin far og mor og vekker oss aldri før klokka ni om morgenen. Det har vel hendt at han vil opp klokka åtte, men det skjer ikke ofte. Likevel er han ikke vanskelig å få opp klokka sju hvis han må det. Like blid (som regel).  Rolig oppvåkning på riktig tidspunkt i søvnens syklus er resepten for en hyggelig start på dagen.

I dag sto vi som vanlig på en fridag opp klokka ni. Da Martin skulle ta dagsluren sin tok jeg en joggetur! Jeg fant fort ut at løping i delvis motbakke på en sti full av røtter var noe optimistisk. Jeg er sprekere enn for noen uker siden, uten tvil, men jeg er ikke sååå sprek. Resten av turen gikk ganske bra, i alle fall bedre. Jeg merker at jeg stadig kan løpe lenger og det er veldig moro. Jeg håper bare at jeg ikke er for snill med meg selv nå som jeg må trene alene. Jeg må nok bli flinkere til å presse meg selv litt.

Ellers har vi grillet kylling i dag og grillsjefen fikk beskjed om å grille den tørr og fri for bakterier etter at han fortalte om funn av ekle bakterier på mye av kyllingen som ligger i kjøledisken hos butikkene. Det er ikke alle bakterier jeg er redd for, men de som bor på kyllinger er jeg skeptisk til. Det ble god mat da og Martin satt glad og fornøyd i nesten en time og gomlet og åt og pekte og smattet. Etterhvert kom sommeren på besøk igjen også og jeg håper han blir til i morgen!

Akk og ve, jeg har virkelig ikke peiling på hva som strømmer ut gjennom fingrene mine nå. En gul Lipton tekopp med en teskje honning og en myk sofa er det jeg trenger. Jeg er visst litt sliten, men tror vi kan kalle det go´sliten.

Vi pludres!

Hoppe sa hunden

Møt Lazy Dog!

Martins nye plastic fantastic hoppehund!

Vi gikk forbi den i lekebutikken på onsdag, men da Martin klarte å krabbe ut av vogna og lage et lite kaos for meg inne på butikken fant jeg ut at det var best å sporenstreks dra derfra. I dag satt han rimelig godt fastspent i vogna da vi igjen raste innom for å se på hoppehunden. Vi kjøpte den med oss og jeg pumpet den opp mens Martin lå og sov. Han ligger forresten framdeles og sover intetanende om hvem som står på verandaen og logrer med halen.

Apropos pumpe... Jeg dro ut sykkelen min i dag og skulle pumpe upp dekka med en sånn 12V minikompressorpumpesak. Har ikke peiling på hva det heter. Men jeg har mer enn nok erfaring med den nå til å si "La menn være menn!". La de sørge for at det er luft i dekka så kan vi kvinner sørge for mer vesentlige og intuitive ting. Jeg holdt på å bli gal av den pumpa og dekket er nå helt flatt og tomt for luft. Mulig jeg fant en vakumfunksjon.

OK, på tide å rydde unna noen greier før Martin våkner eller så klarer han forsåvidt å rydde unna det meste han også, for her går det unna. Toåringer er noe for seg selv... De kan ikke forklares, de må oppleves. Mulig at de også må oppdras, og vi jobber med saken.

Hey, forresten! Det fløy et jagerfly over huset vårt i dag og både jeg og Martin sto og så på stumme av beundring. Etterpå har Martin pekt opp mot himmelen stort sett hvert femte minutt.

Vi pludres!

Fantastisk x 3000!

I dag løp jeg 3000 meter NONSTOP - godt hjulpet av Bjørn som løp ved siden av meg og pushet meg og motiverte meg til å holde beina i gang selv om jeg var supersliten. - Kom igjen nå. Løft blikket, så ser det automatisk ut som du løper i nedoverbakke, bla bla bla... Han jobbet hardt med å få tankene mine over på andre ting enn hvor sliten jeg var. - Du har vært sliten selv! Du veit at det ikke hjælper!, snerret jeg tilbake mens jeg smilte for å pynte litt på den skarpe kommentaren. Da vi nærmet oss 3000 meter foreslo jeg å spurte om kapp de siste titalls meterne. Hallo? Jeg må være tullete som foreslo noe slik, men vi spurtet. Eller..., jeg spurtet og han jogget en halvmeter bak. Tror det må ha vært en slags gentlemannsgreie, for han kunne lett løpt forbi. Etter hundre meter med etterlengtet gåing dukket det opp et nytt forslag om å løpe opp et par kneiker på brostein. Jeg klarte det også! Det er helt fantastisk!

Tilbake på jobb fikk jeg "aldri" fortsatt arbeidet mitt. Eh, mon tro om arbeidsgiveren min leser dette ;) Skitt au. Jeg måtte ta en skikkelig seiersrunde på kontoret for å fortelle alle at jeg hadde klart å løpe 3000 meter nonstop. Teamlederen min hadde satt seg på et møterom for å ta en telefon, men han fikk ikke sitte der alene lenge før jeg buste inn for å fortelle nyheten. Jeg tror ordet "stolt som en hane" er passe beskrivende.

Hvilken tid jeg løp på, spør du? Ehm, 25 minutter, meeen man må jo starte et sted... :o)

Vi pludres!

Lille grønne traktor

Denne helgen var jeg og Martin hos bestemor og bestefar for å feire tante IM sin bursdag! Vi fikk deilig mat og Martin var i stor grad turbo. Da vi skulle reise derfra så Martin en mann han aldri hadde sett før og hva er vel mer naturlig da enn å slå av en prat. - Martin, si hadet til mannen for nå skal vi reise, sa jeg da vi var i ferd med å forlate kroa vi hadde spist på. Martin vinket og bøyde seg fram mot mannen. - Han vil visst ha en klem, sa jeg til mannen. - Hæ???, sa den aldrende mannen. Jeg gjentok meg selv og han humret fornøyd og ga Martin en klem. Takket være onkel Einar fikk jeg spist "litt" og smakt på sjokoladepudding, riskrem OG gele :-)

Torsdag før helga var Martin hos farmor og farfar og gjett hva han fikk?

En traktor! Martin er i gang med våronna, noe sent, men man må jo ha en traktor først... Foreløpig skal han dyttes, så faren er vel i ferd med å få kink i ryggen snart. Det er nok ikke lenge før han bruker pedalene slik de skal brukes. Martin digger traktorer så det var stor stas å få sin egen lille traktor - med tilhenger til og med :-)

I morgen har jeg tredje treningsøkt med "coach". Jeg har selvsagt fått vondt i kneet, men håper det bare er en midlertidig greie og ikke det generelle leddtrøbbelet mitt som trøbler for meg. Fra å kanskje kunne løpe et par hundre meter (i beste fall), kan jeg nå løpe 1,3 kilometer uten stopp! Ikke le... Det er stort til meg å være og bedre skal det bli (håper jeg)...

Ellers er det en ting til jeg hadde lyst å fortelle, men jeg kan retten og sletten ikke huske hva det var. Og det er ikke dermed sagt at det ikke var noe viktig, for jeg er bare veldig glemsk fra tid til annen. JO, nå kom jeg på det... Vi har et rådyr som patruljerer i gata og det kniper stemorsblomster slik min mor har sagt jeg skal gjøre. Problemet er at rådyret kniper altfor mye. Hun tar ALLE blomstene hver gang! Det er litt ufint tør jeg påstå.

OK... God kveld!

Vi pludres!

Nära havet vill jag bo

I dag har vi hatt en fantastisk fin sommerdag med det en sommerdag bør inneholde - i alle fall en gang i blant.

Etter frokost gikk vi en tur til stranda. Jeg la inn en bratt oppoverbakke-omvei på turen, for det er slik man gjør når man har begynt å trene. Vi gikk til en strand jeg tippet det var lite folk på og jeg fikk rett. Vi hadde nesten stranda for oss selv. Martin hadde faktisk ikke vasset i sjøen ennå selv om vi bor like i nærheten. Likevel gikk han rett uti uten tegn til skepsis... - Gakk gakk, sa jeg, og pekte på noen ender som svømte litt lenger ut. - Gakk gakk, svarte Martin, og ville gjerne gå ut til endene. - Vi kan ikke gå på vannet, Martin, forklarte jeg.

Jeg tror begge fant sjelefred da vi kom til vannkanten, for vi sto lenge stille og så utover og hørte på vannet og fuglene og båtene og sa ingenting. Lenge stille uten å si noe = sjelefred for en toåring. Jeg nynnet på "Öppna landskap" resten av turen, - Nära havet vill jag bo :-)

På vei hjem sovnet Martin i vogna mens jeg sleit meg opp enda en oppoverbakke som var verre enn den første. La oss kalle den Monsterbakken, for det er det den er. - Ikke stopp, ikke stopp, hørte jeg en stemme si og jeg stoppet ikke selv om det var styggtungt å dytte 30 kg oppover bakken uten stopp.

Vel hjemme møtte vi vår gode nabo Trine som kom gående med fire unger! Jøje meg, for en bragd det er å frakte hjem fire unger! Hun passet barna til ei venninne så vi ble med bort og lekte litt. Det var veldig hyggelig og Martin koste seg veldig som han alltid gjør når han er på besøk eller har besøk.

Vel hjemme atter en gang ble det eggerøre med en skvett fløte og litt avokadomos og brød og frukt og yoghurt i salig mix før vi badet og lekte og ventet på at pappa´n i huset skulle komme hjem. Nå følger pappaen Martin så han kommer seg med toget til Drømmeland og jeg har stekt rundstykker. Det blir dagens middag/kveldsmat for oss...

Det er ikke lenge før vi snakkes...

men...foreløpig...

 

Vi pludres!

Hva er det?

- tenkte Martin da han så den runde gummiputa som lå på gulvet i dag etter at jeg kom hjem... Det ville jeg sikkert også tenkt... i går... men ikke i dag...

Tidligere i dag hadde jeg 2. økt med Bjørn og det var ingen kjære far lenger! - Du kan egentlig løpe langt! Det sitter bare i hodet ditt! Det var noe av det han sa til meg etter at vi kom tilbake etter tidenes løpetur sett i mitt perspektiv... I dag måtte jeg til og med jogge opp en bratt bakke samtidig som jeg konsentrerte meg om teknikken han har lært meg. Jeg trodde jeg skulle måtte kapitulere halvveis. Jeg husker en mann jeg løp forbi da tunga mi hang langt ned på haka og lungene skrek etter mer luft. Han var en pensjonistturist og han sendte meg et smil av medlidenhet. Jeg klarte såvidt å smile tilbake og jeg kom meg til toppen, men da skjente jeg også rett ut til høyre og la meg ned på gresset mens jeg fortsatt gispet etter mer luft. Jøje meg! Det skulle jeg dog ikke gjort, for der fikk jeg bare ligge et kort sekund før jeg ble dratt oppatat. - Jammen jammen, jeg er sliten! - Hjelper ikke, du må bevege deg. Hva skjer hvis du legger deg ned etter å ha løpt opp den bakken? Jo,..... Så fikk jeg en god leksjon om stagnering og melkesyre og slik som motiverte meg til å holde beina igang, riktignok med gange, ikke løping. Også da fokus på teknikk. Løfte hodet, åpne brystet, skyt hofta fram og ja...

Jeg har en tendens til å hyperventilere litt når jeg blir sliten så vi avsluttet med pustetrening. Jeg fikk strukket alle indre organer og følte på litt småsmerte, men kom ut av det med større lunger ;) I alle fall kjentes det ut som at det hadde skjedd noe med lungene mine da jeg en halvtime senere satt foran PC-skjermen igjen.

Etter jobb raste jeg innom XXL og kjøpte balansepute, for jeg må styrke muskulaturen rundt anklene. På Löplabbet så jeg på løpestilen min i sakte film og jeg så ut som et lite barn da jeg løp. Er det ikke overpronering de kaller det? Ålreit, nok treningsgreier!

Jeg må jo selvsagt også fortelle at Martin var med farmor i barnehagen igjen i går. Han hadde heldigvis oppført seg pent og så ut til å ha det veldig gøy der. - Men is vil han fortsatt ikke ha... Da ungene fikk is og satt på plenen og åt den løp heller Martin rundt og lekte. Jeg tror han kommer til å like å gå i barnehage når høsten kommer. Det kan i alle fall virke slik :-) Det er veldig snilt av både Ellen og farmor og det beroliger meg faktisk litt i forhold til barnehagestart...

Nå skal jeg ta kvelden. Jeg må snart legge meg, for jeg føler jeg har besteget et høyt fjell i dag og på mange måter har jeg det. Hvem hadde trodd at jeg kunne løpe mer enn hundre meter og i tillegg løpe på offentlige steder i oppoverbakke for noen få uker siden? Ikke jeg! Ikke du heller, tipper jeg.

God natt!

Vi pludres!

Supersommerhelg

Dette bildet oppsummerer i stor del helga vår...

Lørdag morgen sov Martin så sent at jeg nesten ikke tør si når han våknet. Han har et godt sovehjerte og det funker ikke å bruke han som vekkerklokke, for å si det slik. Denne søndagsmorgen var han tidligere på´n... Klokka 8 måtte jeg opp i dag og vi er så bortskjemte at det er tiiiidlig :-) Men vi kom oss tidlig ut og kunne nok en gang bekrefte at en ikke må være i syden for å ha sand mellom tærne og sol og sommer... Jeg har visst ikke vært utenfor Norden på flere år nå, så det er en trøst å ta med seg ;o)

I kveld har vi hatt besøk av nabojenta Izabella som har passet litt på Martin, vært med å bade han og sett Elias med han mens han inntok kveldsmaten. Veldig hyggelig! Det tror jeg også Martin synes!

Jeg fikk inn en gåløpetur midt i solsteika i ettermiddag... Jeg er foreløpig ikke den mest spretne dama i gata, men jeg jobber med saken. Første mål er jo å løpe 3000 meter og det er et stykke dit. Et laaangt stykke, får jeg si... Jeg skal få det til selv om jeg foreløpig er en anpusten utrent sekk på snart førti år. 

Veit du hva? Nå er jeg så sliten at jeg ikke klarer å tenke over hva jeg egentlig skal skrive. Jeg får bare konkludere med at det har vært en fantastisk sommerhelg! Sand mellom tærne og sol og sommer og Martin har vært sprudlende glad mesteparten av tiden. Apropos sand mellom tærne... Jeg skal til fotpleie i morgen og det gleder jeg meg til! Fram med sandalene!

Nå kommer lyn og torden som en brakavslutning på en flott sommerhelg! På tide å sette over tevannet...

Vi pludres!

Lydig som liten

I dag startet vi dagen med å spise havregrøt i duett før vi gikk en tur på fire kilometer. Vel hjemme ba jeg Martin ta av seg jakken og skoene for å se om det hadde noen effekt. Martin begynte sporenstreks å dra ned glidlåsen på jakka si og med litt hjelp var jakka etterhvert av. Skoene kom også av med litt mer hjelp ;-) Da Martin kastet jakka veggimellom og lo sa jeg; "Kan du legge jakka di i gangen?". Martin plukket opp jakka si og gikk ut i gangen. Han åpnet skyvedøra til skapet og la inn jakka si. Jeg ble både glad og stolt der jeg sto med huet oppi ei vaffelrøre og iaktok det som skjedde bak meg vha øynene i nakken...

Litt etterpå satte vi oss ned og åt vafler. I dag ble det kun havregryn og ingen andre melsorter. - Også raspa gulrot, litt honning og litt annen snacks. En kaffe latte fikk jeg også laget meg.

Da Martin hadde sovnet begynte jeg å rydde og i skoskapet fant jeg jakka til Martin :) Den var lagt forholdsvis pent på plass der det var ledig plass. Fantastisk!

I går var vi forresten på besøk i barnehagen der Martin skal begynne til høsten og det var veldig betryggende. Barnehagen virket OK og de som jobbet der virket veldig OK. Det eneste som skremte meg litt var at man må ta med dobbel matpakke! I alle fall hvis de også skal innta frokosten i barnehagen. Jeg hadde et lite håp om at de fikk alle måltidene i barnehagen... Lov å håpe! =o) Da vi skulle reise derfra ble det med protest fra Martin for han ville helst bli igjen. Takk og lov, tenkte jeg faktisk da. Det må jo bety at han syntes det var gøy der!

Nå skal jeg ut i solen igjen. Jeg har nettopp sendt en SMS til pappaen til Martin og bedt han trå varsomt når han kommer hjem. Årsaken til det er at jeg har ryddet, støvsugd, tatt inn og ut av vaske- og oppvaskmaskin og tørketrommel, etc. Og hvis du hadde visst hvordan det så ut her, så hadde du fortstått at det tok litt tid. OG det mens sola skinte!!! Rotet løper ikke fra deg, men det gjør sola, så det føltes som en veldig dårlig prioritering. Uansett, godt med alt som er unnagjort som min mor sier. En SMS... Hva kan det være? Et ":)" fra pappaen i huset. Det var da endelig godt. Point taken.

Ut å bygge D-vitamin før tornardoen våkner. Han har vært så ekstremt blid i dag. Han har bare flira og kost seg og jeg håper han husker å ta med seg det på vei hjem fra Drømmeland.

Vi pludres!

Pinseslutt og Treningsstart

Heisan! Lenge siden sist! I mellomtiden har vi hatt en flott pinse :) Første pinsedag hadde vi besøk av Malin, tante og Pål. Jeg får kanskje kalle han onkel Pål snart, for jeg fant ut at de måtte gifte seg. De må jo det hvis de skal være sammen for resten av livet siden de har vært gift tidligere... Jeg må drodle mer rundt den logikken senere for jeg kan jo si at vi slettes ikke delte samme oppfatning... :o) Vi grillet mat og satt og prata til starten på andre pinsedag. Veldig hyggelig!

Malin og Martin koser seg når de er sammen og det er moro. Søskenbarn med nesten 20 år i mellom og likevel en god tone :) Martin digger Conversene til Malin og fikk prøve dem. Litt for store var dem, men det er alltid kjekt å ha store sko å fylle!

Apropos store sko å fylle... Jeg hadde min første tur med min gode kollega og "hjelper" Bjørn i dag! Han er godt trent for å underdrive litt, og han vil hjelpe meg å komme i form på riktig måte! Fantastisk. Vi begynte med å gå med fokus på riktig gange for så å bruke det til å løpe riktig. Eller "mer riktig" er mer korrekt, for jeg er jo litt på viddene, men bedre enn jeg var før gå-løpeturen.  Etter turen var det grundig uttøyning. Selv om vi gikk mye var jeg så svett! Til og med armene var svette, og det er en stund siden jeg kunne si det samme... Noen år faktisk... Det kan komme litt av at det var nærmere 30 grader ute også, men jeg fikk kjørt meg litt. - Selv om han mente jeg ikke hadde vært halvveis ned til kjelleren... ennå...

Ellers har vi fått nytt dusjkabinett i dag! Jeg skal få tatt bilde av det og det flislagte badekaret snart. Ting tar bare litt tid om dagen og det meste oppdateres på etterskudd. - Men så lenge man er der når det skjer så får det være det samme om man må vente litt med forevigelsen.

Vi pludres!

Løp for livet!

Jeg husker ikke helt om jeg fortalte det sist, men på seminaret klaget jeg min nød over hvor dårlig form jeg er i. En veldig godt trent kollega av meg sa; "OK, hva er målet ditt og hvor mye vil du trene?". "Jeg vil bli gammel og jeg vil trene tre ganger i uka", svarte jeg. "OK, hvis du trener to ganger i uka selv, skal jeg hjelpe deg en dag i uka", sa han. "Det første du må gjøre er å skaffe deg gode sko. Gå på Löplabbet.", sa han. Og slik ble det. Målet vårt er at jeg skal fullføre tretusenmetertest til våren. Nå ville jeg ikke fullført en tremeterstest engang.

Sååå, i dag gikk jeg og en annen kollega opp til Löplabbet og kjøpte sko og sports-BH til meg! Kan jo ikke lage helt milk-shake heller, så trenger litt støtte. Nå er det ikke så veldig mye melk igjen der da, men du skjønner hvor jeg vil. Jeg måtte løpe på mølle for første gang i mitt liv og det på utstilling, men fikk veldig god forklaring og hjelp av hun som jobbet der...

Tilbake på jobb raste jeg rett bort til min gode hjelper og sa; "Se! Her er skoene! Nei, vent! Det er en BH her også og den får du ikke se", sa jeg og fisket fram skoene fra posen uten å vise resten. I neste uke starter vi og jeg fikk beskjed om å teste skoene i helga.

Nå er jeg på bunn formmessig sett. Jeg går inn i treningsverden med skrekkblandet fryd! Fortsetning følger...

Nå er det fredagskveld og film med min bedre halvdel :-)

Vi pludres!

Fy søren!

"Fy søren så flink du er til å gå i trapper, Martin!", kom jeg i skade for å si i dag. Martin begynte å skratte og pekte på meg... "si det igjen, mamma!!!". "Fy søren!". Og det måtte jeg gjenta femti ganger før vi kom opp trappa, men en god latter forlenger livet. - Og det er jo ikke akkurat et banneord, tør jeg påstå.

Cæsar

Postmann Pat

Takk

Mø

Bæ

Mamma

Pappa

Nei og NeiNeiNei

Dette er ordene som Martin har sagt de siste dagene. Nå er vi på gli´!

I dag har vi gått en tur på fire kilometer i lett regnvær. Med regntrekk på vogna og regnkåpe på meg var det null problem. Etter at vi kom hjem laget vi havregrynsvafler som vi åt til lunsj. Ellers har vi vært mye inne i dag. Jeg er litt flau når jeg må innrømme at jeg ikke har kjøpt ny regndress til han ennå. Det har jo vært så fint vær og jeg har ikke akkurat tenkt så mye på regnvær... Det må jeg kjøpe også kan vi være ute i regnet. Alt vær har sin sjarm.

Da vi åt kveldsmat alle sammen kom naboen Trond innom, for han hadde vært på Porsche-museum i Tyskland i går og kjøpt med seg bil og badeand til Martin! Det var veldig snilt og hyggelig gjort av han :) Martin sa "Neinei!" til bilen først og ville ha den opp i posen igjen. Den raser framover hvis du "rygger" først og det var litt skummelt. Men det tok ikke mange minuttene før han ble dus med bilen og skrek da vi tok den fra han igjen.

I går var jeg forresten på seminar med påfølgende fest med jobben. Det var moro! Det er så mange hyggelige folk der jeg jobber at det kan jo ikke bli noe annet enn moro. Jeg var som vanlig pæreedru, men fikk trent lattermuskler likevel ;) Jeg har ikke drukket alkohol på sikkert tre år så jeg turte ikke engang å smake på vinen til maten for jeg var redd det skulle gå rett i hjernecella på meg. Men til helgen tror jeg at jeg skal unne meg et lite glass rosévin, for det er jo sommer!

Etter at vi var kommet av bussen i går kveld begynte jeg å gå mot neste buss hjem. Gjett hvem jeg gikk rett på!?!?! Tante Elin og tante IM!!! Det var veldig moro. De kom fra Operaen og hadde sett Svanesjøen og vi var vel like overrasket alle sammen. Vi satte oss ned på nærmeste uteservering før jeg måtte rekke en av de siste bussene hjem.

Gårsdagen var den første dagen i Martin sin historie at jeg ikke hadde sett han i det hele tatt i løpet av en dag. Akkurat det var litt kjedelig da, men alt i alt hadde jeg likevel en utrolig fin dag og kveld som ga mye positiv energi og moro! Det er greit å komme seg ut litt en gang i blant også :o)

Vi pludres!