Lydig som liten

I dag startet vi dagen med å spise havregrøt i duett før vi gikk en tur på fire kilometer. Vel hjemme ba jeg Martin ta av seg jakken og skoene for å se om det hadde noen effekt. Martin begynte sporenstreks å dra ned glidlåsen på jakka si og med litt hjelp var jakka etterhvert av. Skoene kom også av med litt mer hjelp ;-) Da Martin kastet jakka veggimellom og lo sa jeg; "Kan du legge jakka di i gangen?". Martin plukket opp jakka si og gikk ut i gangen. Han åpnet skyvedøra til skapet og la inn jakka si. Jeg ble både glad og stolt der jeg sto med huet oppi ei vaffelrøre og iaktok det som skjedde bak meg vha øynene i nakken...

Litt etterpå satte vi oss ned og åt vafler. I dag ble det kun havregryn og ingen andre melsorter. - Også raspa gulrot, litt honning og litt annen snacks. En kaffe latte fikk jeg også laget meg.

Da Martin hadde sovnet begynte jeg å rydde og i skoskapet fant jeg jakka til Martin :) Den var lagt forholdsvis pent på plass der det var ledig plass. Fantastisk!

I går var vi forresten på besøk i barnehagen der Martin skal begynne til høsten og det var veldig betryggende. Barnehagen virket OK og de som jobbet der virket veldig OK. Det eneste som skremte meg litt var at man må ta med dobbel matpakke! I alle fall hvis de også skal innta frokosten i barnehagen. Jeg hadde et lite håp om at de fikk alle måltidene i barnehagen... Lov å håpe! =o) Da vi skulle reise derfra ble det med protest fra Martin for han ville helst bli igjen. Takk og lov, tenkte jeg faktisk da. Det må jo bety at han syntes det var gøy der!

Nå skal jeg ut i solen igjen. Jeg har nettopp sendt en SMS til pappaen til Martin og bedt han trå varsomt når han kommer hjem. Årsaken til det er at jeg har ryddet, støvsugd, tatt inn og ut av vaske- og oppvaskmaskin og tørketrommel, etc. Og hvis du hadde visst hvordan det så ut her, så hadde du fortstått at det tok litt tid. OG det mens sola skinte!!! Rotet løper ikke fra deg, men det gjør sola, så det føltes som en veldig dårlig prioritering. Uansett, godt med alt som er unnagjort som min mor sier. En SMS... Hva kan det være? Et ":)" fra pappaen i huset. Det var da endelig godt. Point taken.

Ut å bygge D-vitamin før tornardoen våkner. Han har vært så ekstremt blid i dag. Han har bare flira og kost seg og jeg håper han husker å ta med seg det på vei hjem fra Drømmeland.

Vi pludres!