En oransje dag

Dette ligger an til å bli en oransje dag hva nå enn det skal bety. Men handlekurven har talt! I dag reiste jeg og Martin til senteret for å handle litt. Først gikk vi innom Jernia. - Har dere WOW-kopp? - Du mener slik du renser ugress med i hagen? - Jeg håper da ikke det, en WOW-kopp. Jeg gjentok meg selv og han pekte mot en hylle. Fortsatt var vi ikke helt i mål. - Sånn kopp til barn som ikke skal søle?, sa jeg spørrende. - Aha, jeg skjønner hva du mener, sa han og viste meg til kassa hvor de sto i assorterte farger og ventet på meg. - Endelig!, tenkte jeg og så fortvilet etter en blå kopp som jeg ikke fant. Selvsagt, det var jo en oransje dag.

Det var pappaen i huset som først oppdaget WOW-koppene og sa at slike måtte vi ha. Forløpet til behovet er håpløse tutkopper som ikke holder mål og melkelegger store områder hvis de kommer i hendene på den rette ungen. Håper denne WOW-koppen holder det den måler.

Så gikk turen til skobutikken for jeg fant ut at det muligens var på tide med nye joggesko til Martin. Vi fant et par blå sko og skodamen gikk på lageret for å finne den i størrelse 26. Den blå var utsolgt i størrelse 26, men de hadde den ikke uventet i en rust-oransje-farge... Selvsagt, det er en oransje dag. Martin digger sko og prøvde dem mer enn gjerne. Så betalte vi og turen gikk videre til Ultra. Det første som møtte oss var selvsagt en haug med oransje buntgulrøtter. Jeg har ventet lenge på buntgulrøtter i butikken og tok med meg en pakke.

- Nå skal mamma ha en kaffe på Stockfleths også skal vi hjem, forklarte jeg for Martin før vi gikk mot kaffesjappa. - Du pleier å være innom på Tinghuset du?, sa kaffemannen. - Ja, men det er lenge siden jeg jobbet på den kanten nå, svarte jeg. - Ja, men det er lenge siden jeg har jobbet der også, men jeg husker å ha sett deg, svarte han mens han smilte til Martin. Jeg skal si mannen har en fantastisk hukommelse! Det er vel snart tre år siden jeg har vært der, men det skal sies at jeg har vært på den  Stockflethsen der også noen ganger. Mulig jeg har en look-a-like i byen som er like glad i kaffe latte som meg.

Om en stund kommer tante innom etter jobb og det kunne ikke passet bedre for pappaen er litt senere hjemme i kveld. Hun er nok mest interessert i å bable med Martin, og det skal hun få gjøre så mye hun vil. I dag da vi gikk gjennom butikken og jeg hørte unger si mye rart, tenkte jeg at det blir skummelt når Martin begynner å snakke. Hvis han slekter på mora si kan du aldri vite hva som kommer ut av munnen hans. Uansett, de gærne har det godt, så han får bare bable i veg.

Jeg googlet oransje for å finne fargens betydning. Jeg holdt på å le meg av stolen da jeg leste hva der sto. Min bedre halvdel har i det siste (de siste ti-tolv åra vi har vært sammen mest sannsynligvis...) vært litt oppgitt over at jeg ikke tenker mer enn to sekunder framover i tid og derfor ikke alltid har helt kontroll. Jeg kaller det et forsøk på å leve i nuet og nyte livet, men det er nå så. Uansett; på en nettside jeg fant om fargen oransje står det som følger (fritt referert); Oransje betyr en sanserik kraft. Livsglade mennesker kalles oransje mennesker. For dem er det hva som skjer i øyeblikket som teller og ikke hva som skjer i neste øyeblikk. De er derfor ikke helt presise eller har planlagt hva de skal gjøre når øyeblikket er over... Haha, det fargene og universet som gjør at jeg er som jeg er. Den skal han få når han kommer hjem :o) Fargen skal også visstnok ha en oppløftende effekt på mange og oppløftende effekter kan man alltids ha behov for. I Kina er oransje fargen for kjærlighet og lykke. Det finnes masse både positivt og også negativt om oransje, men det får jeg studere mer siden. I morgen er en ny dag og kanskje en ny farge.

Vi pludres!