Fantastisk x 3000!

I dag løp jeg 3000 meter NONSTOP - godt hjulpet av Bjørn som løp ved siden av meg og pushet meg og motiverte meg til å holde beina i gang selv om jeg var supersliten. - Kom igjen nå. Løft blikket, så ser det automatisk ut som du løper i nedoverbakke, bla bla bla... Han jobbet hardt med å få tankene mine over på andre ting enn hvor sliten jeg var. - Du har vært sliten selv! Du veit at det ikke hjælper!, snerret jeg tilbake mens jeg smilte for å pynte litt på den skarpe kommentaren. Da vi nærmet oss 3000 meter foreslo jeg å spurte om kapp de siste titalls meterne. Hallo? Jeg må være tullete som foreslo noe slik, men vi spurtet. Eller..., jeg spurtet og han jogget en halvmeter bak. Tror det må ha vært en slags gentlemannsgreie, for han kunne lett løpt forbi. Etter hundre meter med etterlengtet gåing dukket det opp et nytt forslag om å løpe opp et par kneiker på brostein. Jeg klarte det også! Det er helt fantastisk!

Tilbake på jobb fikk jeg "aldri" fortsatt arbeidet mitt. Eh, mon tro om arbeidsgiveren min leser dette ;) Skitt au. Jeg måtte ta en skikkelig seiersrunde på kontoret for å fortelle alle at jeg hadde klart å løpe 3000 meter nonstop. Teamlederen min hadde satt seg på et møterom for å ta en telefon, men han fikk ikke sitte der alene lenge før jeg buste inn for å fortelle nyheten. Jeg tror ordet "stolt som en hane" er passe beskrivende.

Hvilken tid jeg løp på, spør du? Ehm, 25 minutter, meeen man må jo starte et sted... :o)

Vi pludres!