Tidligere i dag hadde jeg 2. økt med Bjørn og det var ingen kjære far lenger! - Du kan egentlig løpe langt! Det sitter bare i hodet ditt! Det var noe av det han sa til meg etter at vi kom tilbake etter tidenes løpetur sett i mitt perspektiv... I dag måtte jeg til og med jogge opp en bratt bakke samtidig som jeg konsentrerte meg om teknikken han har lært meg. Jeg trodde jeg skulle måtte kapitulere halvveis. Jeg husker en mann jeg løp forbi da tunga mi hang langt ned på haka og lungene skrek etter mer luft. Han var en pensjonistturist og han sendte meg et smil av medlidenhet. Jeg klarte såvidt å smile tilbake og jeg kom meg til toppen, men da skjente jeg også rett ut til høyre og la meg ned på gresset mens jeg fortsatt gispet etter mer luft. Jøje meg! Det skulle jeg dog ikke gjort, for der fikk jeg bare ligge et kort sekund før jeg ble dratt oppatat. - Jammen jammen, jeg er sliten! - Hjelper ikke, du må bevege deg. Hva skjer hvis du legger deg ned etter å ha løpt opp den bakken? Jo,..... Så fikk jeg en god leksjon om stagnering og melkesyre og slik som motiverte meg til å holde beina igang, riktignok med gange, ikke løping. Også da fokus på teknikk. Løfte hodet, åpne brystet, skyt hofta fram og ja...
Jeg har en tendens til å hyperventilere litt når jeg blir sliten så vi avsluttet med pustetrening. Jeg fikk strukket alle indre organer og følte på litt småsmerte, men kom ut av det med større lunger ;) I alle fall kjentes det ut som at det hadde skjedd noe med lungene mine da jeg en halvtime senere satt foran PC-skjermen igjen.
Etter jobb raste jeg innom XXL og kjøpte balansepute, for jeg må styrke muskulaturen rundt anklene. På Löplabbet så jeg på løpestilen min i sakte film og jeg så ut som et lite barn da jeg løp. Er det ikke overpronering de kaller det? Ålreit, nok treningsgreier!
Jeg må jo selvsagt også fortelle at Martin var med farmor i barnehagen igjen i går. Han hadde heldigvis oppført seg pent og så ut til å ha det veldig gøy der. - Men is vil han fortsatt ikke ha... Da ungene fikk is og satt på plenen og åt den løp heller Martin rundt og lekte. Jeg tror han kommer til å like å gå i barnehage når høsten kommer. Det kan i alle fall virke slik :-) Det er veldig snilt av både Ellen og farmor og det beroliger meg faktisk litt i forhold til barnehagestart...
Nå skal jeg ta kvelden. Jeg må snart legge meg, for jeg føler jeg har besteget et høyt fjell i dag og på mange måter har jeg det. Hvem hadde trodd at jeg kunne løpe mer enn hundre meter og i tillegg løpe på offentlige steder i oppoverbakke for noen få uker siden? Ikke jeg! Ikke du heller, tipper jeg.
God natt!
Vi pludres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar