Takk for i år - 2015!

Denne nyttårsaftenen har vi vært hjemme. Mamman i huset laget helstekt kylling i leirgryte med waldorfsalat og poteter til. Og saus. Masse saus! Med kraft og fløte og vin og det ble slettes ikke så verst... Middagen ble handlet inn i ettermiddag og når man går i butikken på en nyttårsaften for å handle mat til samme kveld må man være forberedt på litt improvisering...

På kvelden gikk vi bort til TurboTrine, Bjørn og to av Martins favorittvenner Lykke Alise og Ines. Vi tente stjerneskudd og når vi gikk tomme hadde PartyTrine flere på lager. Det ble en riktig så hyggelig nyttårsstund. Barna fikk is og mødrene fikk varm "Kaffebayl-is" ;-) Gode venner og naboer er gull verdt!

Nå har Martin tatt toget til Drømmeland. Glad og fornøyd var han da han hoppet på toget. Han hadde jo sett raketter mens vi var ute og stjerneskudd var skikkelig gøy! Det begynner å smelle bra rundt husveggen. Kattedøra er stengt slik at kattene ikke forviller seg ut når det smeller som verst i natt, men gudene vet hvor de er. Jeg vet at de er inne, men det er alt jeg vet, for jeg finner dem rett og slett ikke...

Mange takk for i år! Nytt år og nye muligheter i 2016. Livet er faretruende kort, så det er bare å gripe enhver god mulighet som flyr forbi!

Vi snakkes i 2016!

Snøbasing og Mølleløping! Same same...

Godt inn i romjula fikk vi endelig bast litt i snøen i dag... Må ha smokk! Må ha smokk! Ellers går vi amok! Vi forsøker å få Mini til å glemme smokken, men noen ganger er det greit med en lyddemper. Treårsalderen er full av kortslutninger og totalt irrasjonell tankegang og ofte kommer det som lyn fra klar himmel... Heldigvis er den også full av morsomme påfunn, ansiktsuttrykk og utsagn.

Som sagt, vi fikk bast litt i snøen i dag og ut i fra de noe trøtte øynene på dette bildet kan det tenkes at jeg tok bildet etter at Mini hadde akt ned sklia si for tusende gang...

Mini minner meg av og til om terrier-bikkja Pixie som farmora mi og onkel Stein hadde før. Den var så full av energi at den mest sannsynlig kunne produsert strøm til hele vestlandsbygda den bodde i hvis den hadde hatt et stort hamsterhjul å løpe i. Jeg tenkte at jeg skulle slite den ut en gang og løp som en gal med den. Problemet var at jo mer vi løp, jo mer sliten ble jeg, og jo mer gira ble hunden. Sånn er det med Mini også. Nå løp ikke jeg etter Mini i dag, men for en energi de små har!

Litt senere på dagen satte jeg kursen mot senteret for å kjøpe et par sko jeg forelsket meg i tidligere i år. På vei ut døra så jeg en melding fra TurboTrine som lurte på om jeg ville være med på senteret for å ta en kaffe. Jeg svingte innom henne så reiste vi sammen til senteret og fikk ordnet litt av hvert og vi fikk også vår kaffe. På Löplabbet testet jeg først Newton Distance. Da hun som hjalp meg så at jeg overpronerte litt med den fikk jeg teste Gravity som er litt mer stabil. Men sistnevnte kjente jeg så godt lamellene på og siden hun sa det var marginal forskjell og at jeg skulle ta den jeg likte best, gikk jeg for Distance. Bak meg sto TurboTrine og foreviget seansen... Jeg endte opp med å teste begge skoene på mølle samtidig. Det er så hyggelig folk som jobber på Löplabbet og en får alltid så god hjelp der både når man handler og hvis det skjer noe med skoene i ettertid at jeg kjøper alle joggesko der. Da hun spurte meg om det var noe mer jeg trengte for løpingen, sa jeg bedre form og raskere løping. Dessverre kunne hun ikke selge meg det, så da får jeg heller jobbe med det selv.

Da kvelden kom måtte jeg til treningssenteret for å teste skoene. Etterhvert fikk jeg skikkelig vondt i forfoten, så de krever litt tilvenning, men det fikk jeg også beskjed om. Uansett, jeg tror vi skal bli riktig så gode venner. Etterhvert.

Nå er det dusjen som kaller og den skal være VARM! Får ta med meg en varm tekopp og tenne lavendelduftlys, så blir det bra.

Vi snakkes!

Kalkun... Nam!

Da er 2. dag snart over og i dag har bestemor og bestesam holdt kalkunmiddag! Det er vanvittig godt og jeg gleder meg enormt hver gang. For mange år siden laget jeg bordkort og de samme bordkortene brukes fortsatt. Egentlig burde jeg skrevet årstall for hver gang et bordkort er i bruk, men ikke visste jeg at de skulle brukes igjen og igjen... Apropos igjen og igjen... Duken bestemor bruker er mye eldre enn meg og sikkert mye eldre enn bestemor og bestesam også og har sikkert vært med på mye moro i årenes løp.

 

I år var vi 15 store og små. Oldemor og tante IM, tante Elin med familie, onkel Einar med sin familie, oss tre og selvsagt bestemor og bestesam.

Waldorfsalat er sjukt godt. Unnskyld uttrykket...

En av to stakkars kalkuner som bestemor begynte å steke tidlig i dag...

Onkel Einar og familien har vært på fastlandet i jula og det var hyggelig å se dem igjen i dag! Spesielt etter det som nylig skjedde i Longyearbyen. Onkel Einar er en eminent kokk (riktignok uten fagbrev), og han hjelper alltid til med den siste sausefinishen etter at bestemor har jobbet med sausen timevis i forveien...

Velkommen til bords :-)

 

Jeg rakk så vidt å forevige min første porsjon før jeg slukte den. Hjelpe mi tid... Er det virkelig to år til neste gang??? I så fall får jeg hente opp igjen bildet, lukke øynene og forsøke å huske smakene så godt jeg kan...

 

Unger i bevegelse... Med Leon, Oda, Martin, Mats og Tobias ble det et hinsides liv her en stund. Vi liksom-voksne satt bare og måpte en periode. Ungene hadde det veldig morsomt og merkelig nok var det null skrik da det sto på som verst.

Jeg tror det blir en tidlig kveld på meg i dag. Planen er å komme seg ut på en eller annen løpetur eller rask gange til et eller annet sted i morgen formiddag før retur til Oslo. Heldigvis er pappa Tommy med så jeg kan bare slappe av og sove hele veien hjem :-)

 

Vi snakkes!

Julen er her

Så er det allerede 1. juledag. I en av mine siste innspurter kjøpte jeg en julegave til meg selv som jeg trenger på jobb... En kopp til å sette penner i med en tekst som er verdt å tenke på innimellom.

Bitte lille julaften reiste jeg og Martin oppover til bestemor og bestesam for å levere julegaver og ønske God jul. Da måtte jeg knipse noen nissebilder.

Disse nissene er gamle og har såvidt overlevd et museangrep! Enda godt musa gikk løs på pipa, for tobakk er jo uansett skadelig for de små nissene.

Så reiste vi hjem igjen lille julaften. Jeg og faren pyntet juletreet kvelden før kvelden, men vi la igjen litt pynt som Martin kunne fylle på med da han våknet på julaften. Litt småtrøtt og i sin ballongpyjamas hang han på den siste juletrepynten mens han inspiserte jobben som mamman og pappan hadde gjort kvelden i forveien.

Julaften tilbragte vi hos farmor og farfar sammen med tante og Pål og Marius og Malin. Det var en veldig hyggelig kveld med god mat. Jeg åt skinkestek og klarte meg alldeles fint og fornøyd uten ribbe og pølse i år :) Litt før middag kom nissen innom med pakker til Martin. Nissen tok ikke veien ned pipa i år. Han var høflig nok til å ringe på døra og da Martin tittet ut av vinduet sa han "Det er Marius-nissen!". Det burde da være enklere å lure en treåring?!

Det bugnet av pakker under og rundt juletreet! Martin delte ut pakker sammen med Malin og sørget for at gulvet var fritt for julepapir. Han liker å holde orden den gutten. I alle fall en stund.

"Mamma du må se!", ropte Martin da han sto på kjøkkenet og pisket krem sammen med farmor. Nam nam!

Det var så mange pakker og han fikk mange nye fine klær. Da jeg vasket de nye klærne hans i dag fant jeg noen regler på innsiden av en av skjortene hans. Regler for å alltid være en gentlemann! Jeg håper virkelig han blir nettopp det og at han følger reglene som står i skjorta i tillegg til andre sett med regler. OK, det med banningen kan du komme unna med, Martin. Bare du ikke overdriver. Resten bør du leve etter.

I skrivende stund sitter far og sønn i sofaen og slapper av. Dvs far slapper av og ser på TV mens sønnen sover. Ikke helt godt timet siden vi snart skal reise et par timer nordover for kalkunmiddagen i morgen. Da blir vi ca 15, tror jeg og det blir veldig koselig for både liten og stor. Jeg gleder meg.

Åja, også gleder jeg meg stort også til mandag når butikkene er oppe igjen for da skal jeg ut å kjøpe meg noe morsomt! Noe sprekt! Det kan i alle fall brukes i et forsøk på å bli mer sprek.

Vi snakkes!

Siste innspurt

Se på denne søte nissen da! De har hatt juleverksted på barnehagen og Martin bar stolt hjem denne nissen og noe annet som de også hadde laget. Utrolig koselig! Det er foreløpig den eneste julepynten vi har framme, så jeg må ut i boden og hente noen flere nisser og dverger. I alle fall nisser. Og annen julepynt. Og jeg må vaske gølvet. I alle fall litt. Det får bli mot midnatt engang.

Ellers fant jeg et par andre nisser mens jeg rotet i noen gamle bilder her om dagen. Meg og tante Elin! Jeg tror det ble tatt i 2009 en gang? Jeg lurer på om det kanskje var på denne tiden legen min sa til meg "Er det medisinen du tar som gjør at du er så rund i ansiktet eller er du bare slik???". Jeg holdt på å dette av stolen da han sa det og husker absolutt ikke hva jeg svarte. Jeg husker bare fortsettelsen "Du må passe deg, for hvis du blir gravid kommer du til å få et barn som ser slik ut...". Så blåste han opp kinna sine og tok ut armene så han lignet på Sinnataggen. Også kom lille Martin på under 2,5 kg. Noen ganger er han også Sinnataggen, noen ganger er han en Emil, men mest av alt er han en fin liten fyr.

Vi sees kanskje allerede så vidt i morgen, tante Elin, men seinest 2. dag! Og da skal vi gafle i oss god mat igjen :-) Hva i alle dager åt vi her??? Det eneste jeg vet er at vi var i Warszawa.

Snart ut for å rekke siste åpningstimen på senteret så fort pappa Tommy kommer hjem. Jeg er fortsatt ikke ferdig med gavene, men skal nok bli det før julekvelden. Når det gjelder julekort skal nok de komme fram i romjula en gang :-) Ordene "Du kommer sent, men godt, Line!", fra lærerinna mi har visst blitt min skjebne.

Vi snakkes!

Bar & Bukk

Dette har vært en fin dag som kort oppsumert begynte med en hyggelig julefrokost i barnehagen hvor vi stilte mannsterke. Det var veldig hyggelig og for en gangs skyld var det ikke vanskelig å få Martin til å spise frokost i barnehagen. "Kan dere ikke ha julefrokost hver dag?", spurte jeg hun som er leder på avdelinga. "Vet du når jeg var her i dag tidlig?", svarte hun og lo. Jeg antar at det kanskje holder med en julefrokost i året. Veldig trivelig var det i alle fall for alle mann! På jobben fortsatte dagen med julegrøt hvilket også var veldig hyggelig.

Da kvelden kom ble det en tur på den lokale baren med Turbo Trine, og det var veldig hyggelig! Det ble masse latter allerede før vinen var servert. Vi bestilte også foccacia og aîoli - fantastisk godt! Det ble litt senere enn vi hadde planlagt, men tia går alltid fort i godt lag! På vei hjem gikk jeg og så opp på stjernehimmelen og sa til Trine "Mitt neste hus skal ha badstue og takvindu på soverommet!". Tenk å kunne ligge i senga si før en sovner å se på en himmel full av stjerner! Det tror jeg kunne funka minst like bra som ei pute full av Lavendel Pillow mist ;o) "Følger vi stjernene hjem?", spurte Turbo Trine meg i det jeg oppdaget at det kanskje var på tide å se på veien.

Vel hjemme etter midnatt så vi at vår nærmeste nabo hadde glemt å lukke garasjeporten. Lyset var fortsatt på, så vi banket lett på ruta, presenterte oss som julebukker og tipset han om at garasjen var åpen. Når man er julebukk får man visst noe godteri, og vi fikk sjokolade fra Anthon Berg. Han ville dog ikke høre oss synge, så vi avsluttet kvelden uten sang.

I morgen er det tidlig opp og jeg har veldig lyst til å løpe en lang langtur i morgen mens Martin og pappaen er på et par julegaveleveringer. Jeg må passe på mens det er mildt og lyst. Litt glatt, men et sett med brodder fikser det før jeg får kjøpt meg sko med pigger!

God natt der ute under stjernehimmelen!

Vi snakkes!

Juleshopping i gang

For noen få dager siden bestilte jeg nytt sete til Martin etter å ha innsett at det gamle setet er for lite når ungen må trykkes ned i setet og i tillegg sitter med knea langt opp i bringa. OK, så var det kanskje litt overdrevet, men vi var på god vei dit... I går hentet jeg det og monterte det og satte det på plass i bilen helt selv. Jeg er litt stolt siden jeg alltid har ønsket å ha null innsikt i slike ting for derfor å slippe og håndtere det selv. Man kan hvis man vil. 

I dag brukte vi setet for første gang og meldingene fra baksetet lot ikke vente på seg da Mini for første gang kunne se framover mens vi kjørte.

- Ojoj! En buss! Mamma! Du må ikke kræsje!!!

- Nei, jeg skal ikke kræsje... Hvorfor skulle jeg det?

- Jeg bare sier det!

(2 sekunder stillhet)

- Mamma! Du må ikke kjøre fort!

- Nei, jeg kjører ikke fort, Martin. Synes du jeg kjører fort?

- Ja, det synes jeg.

Vi kjører i tettbebygd strøk, farten er under 30, og jeg tenker at det skal bli moro å kjøre E6 nordover med en irrasjonell sensor i baksetet.

Da pappa Tommy kom hjem satte jeg kursen rett mot kjøpesenteret hvor jeg tilbragte de tre neste timene. En kaffe latte på Stockfleths mens jeg snakket med tante Elin som befant seg på et kjøpesenter på Gjøvik, satte fart på fotan mine og jeg fikk hamstret inn noen gaver. Jeg er visst fortsatt ikke i mål. I dag fikk jeg spørsmål om jeg var strukturert hvorpå jeg fikk problemer med å svare. Det kommer an på. Vel når det gjelder julegavehandlingen i år er jeg virkelig ikke strukturert. Turbo Trine sa til meg her om dagen "Skriv liste, så går det bra". Jeg hadde ingen liste, jeg hadde få planer, jeg hadde absolutt ingen forutsetninger for å fullføre julehandelen i kveld, og jeg gjorde det heller ikke. Men jeg er i gang! I god gang!

OK, i morgen er det julefrokost i barnehagen og Martin gleder seg. Jeg har vært innom L´Occitane i dag og kjøpte meg Lavendel Pillow mist som jeg skal spraye på puta mi før jeg legger meg. Det er litt sånn hverdags-mikro-luksus-ting for meg, og det liker jeg. Haha, også kjøpte jeg en glad gris til en kosmisk kilospris, men den kjøpte jeg ikke til meg selv. Den skal tilberedes av en av mine favorittkokker og de som skal spise den på julekvelden har garantert noe å glede seg til.

God natt til verden - med eller uten duft av lavendel på puta!

Vi snakkes!

Førjulskveldskos

Hyggelig å se deg igjen! Lenge siden sist... Det var vel samme kveld som vi feiret 90 årsdagen til oldemor... 10. desember ble hun 90 år og et stort hurra for det! Jeg feiret dagen hennes på julebord sammen med over 100 gode kollegaer. Mange som jeg kjente, enda flere som jeg ikke kjente og mange som jeg har blitt bedre kjent med. Julebordet var utrolig morsomt og hyggelig fra start til slutt. Jeg koste meg stort!

I skrivende stund sitter jeg med en varm og god tekopp med bringebærhonning og litt mørk sjokolade med store hasselnøtter. Not the way to go, I know! Men det må da være lov å kose seg litt i førjulstia. OK, så gjør jeg det stort sett hele året, men jeg løp i går! I kuldegrader! Kuldegradene har ikke skremt meg ennå, det gir egentlig bare mersmak. Klar og frisk luft og en himmel full av stjerner! Men det holder med noen få minus og jeg skal ikke løpe for langt merker jeg med tanke på hosten når jeg kommer inn igjen... Fra høyttaleren strømmer julemusikk fra en julespilleliste jeg fant på nettet og på peisen står røkelse og sprer julestemning i lufta. Ved siden av står tre adventslys og brenner. Hvorfor kjøpte jeg ikke hvite lys, så kunne jeg bare fortsatt å bruke dem inn i jul og romjul? Jaja, ikke sikkert rødnissen kommer og tar meg selv om jeg brenner noen lilla lys. Et forvirra sølvekorn balanserer på en sølvkongle og titter på meg i det jeg foreviger røkelsen og adventslysene.

På spisebordet står også tre kubbelys og brenner på et fat med glitrende kongler. Jøje meg, skulle nesten tro jeg var på vei inn i julestemning? Jeg liker jo egentlig ikke jula. Eller jo, jeg liker jo å være sammen med familie. Det jeg ikke liker er gavestress og julehysteri som starter lenge før høsten er over. Men det med gavestress blir jo litt slik som man legger opp til selv. Oj, nå babler jeg visst av gårde...

Også har jeg fått sansen for duftlys! Vi var innom noen butikker i går og da raste jeg innom L´Occitane og kjøpte meg et lys med lavendelduft! Etter løpeturen i går tappet jeg badekaret fullt med varmt vann, satte på radioen, tente et duftlys og la meg nedi badet til tålmodigheten min dro meg ut derfra og inn i dusjen.

Oj oj, det har skjedd noe viktig som må foreviges! Martin har debutert som skuespiller! På barnehagen hadde de satt opp et stykke om Juleevangeliet og Martin spilte Josef! Ikledd krone og skjegg spilte han sin rolle som de hadde øvd på og alle hadde vært veldig flinke. Det var en "lukket" forestilling, foreldre ingen adgang! Han hadde visst ikke gjort noen ting av å ha publikum heller. Morsomt :-)

Tekoppen er tom, sjokoladen har forsvunnet på mystisk vis og jeg har funnet fram Once Upon A Christmas med Dolly Parton & Kenny Rogers. Det blir jo ikke jul uten ;-)

Vi snakkes!

90 år - en passende anledning

Torsdag 10 desember blir vår kjære bestemor (nå kalt oldemor) 90 år! En 90 års-dag må feires og det gjorde vi i dag hos bestemor og bestesam. Vi hadde det veldig hyggelig. Familieselskap er alltid veldig hyggelig. Hit kom Reidun og Anders, Magnhild og Leif Martin, Signe og Inger og selvsagt tante IM, tante Elin, Niklas og Leon. Tor kom innom senere på kvelden for å hente foreldrene sine.

 

Vi åt deilig koldtbord og bestemors stroganoff-gryte. Jeg tror det bare er kalkunmiddagen jeg synes er bedre! Leon og Martin raste litt etter hverandre når de ikke raste rundt hver for seg. Om et par år kommer de nok til å leke veldig godt :-) Oldemor er kanskje ikke 20 år lenger og er ikke like rask på fotan som sine oldebarn, men hun er krystallklar og litt av ei 90 års-gammel dame! Tenk det da... 90 år... Da har man opplevd litt av hvert.

 

Vi skulle hatt med Einar og Oda på dette bildet, men det er et stykke til Svalbard, og vi ser dem til jul!

For ca 25 år siden kjøpte vår bestemor og bestefar denne konjakken på en ferietur i Danmark. De sparte på den i alle år mens de ventet på en passende anledning. Etter at bestefaren vår døde i 2003 har ikke bestemoren vår villet åpne konjakken uten han. Den passende anledningen ble hennes 90 års-dag. Det var en flott anledning, dog uten han. Jeg drikker ikke konjakk, men jeg tok en liten sup for bestemor og bestefar i dag!

 

Livet er i seg selv en eneste stor passende anledning.

 

Vi snakkes!

Winter Wonderland

I dag reiste jeg tidlig fra jobb. Jeg løp innom Steam på Østbanen og plukket opp litt lunsj (les: latte og scones) før jeg reiste hjemover og plukket opp Martin i barnehagen. Så kjørte vi oppover til bestemor og bestesam hvor vi skal feire oldemor sin bursdag i morgen.

 

I det vi passerte Gardermoen ble det plutselig hvitt på bakken. Et stykke oppover Mjøsa ble vi liggende en evighet bak brøytebiler og vi ble ikke kvitt dem før Kolomoen... Martin våknet da vi hadde ligget bak brøytebilene en god stund. "Mamma, du må ikke ødelegge bilen!", sa han. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvorfor han trodde jeg skulle ødelegge bilen, for det gikk ikke veldig fort... "Nei, jeg skal ikke ødelegge bilen, Martin... Hvorfor skulle jeg det?". "Jeg bare sier det!", svarte Martin mens vi tuslet videre nordover. 

 

Da vi kom fram var det dette som møtte oss! Winter Wonderland!

Martin har kost seg i kveld. Han har rast rundt og seilt på kne på parketten som en fotballspiller som sklir på gressmatta etter å ha scoret mål. Da han hadde lagt seg kjørte jeg til butikken for å handle litt. Da jeg kom ut av butikken så jeg at kjøpmannen sto og måkte fram bilen sin, så jeg gikk bort og snakket med han og fortalte at vi skulle ha 90-årslag. Jeg tror jeg har fortalt det til de fleste jeg har truffet i dag... "Je husse dom fra da du va liten. Dom va mye oppått dekk...", sa kjøpmannen om bestemoren og bestefaren min. "Ja, hele tia dæ", svarte jeg med et smil og en tjukk "l". Je kænn finna på å prate litt bredt når je æ hemmatt att en tur... Så ønsket vi hverandre god helg før jeg lempet varene inn i bilen og kjørte hjem. Jeg måtte teste hva firehjulstrekken var god for, så det gikk relativt raskt hjemover på den snødekte landeveien. Bilen funket fint :-)

 

Jeg er et sommermenneske. Jeg liker egentlig ikke vinteren. Jeg liker varme! Men... Da jeg kom hjem hadde jeg bare lyst til å ta på meg joggeskoene og jogge ut i vinterland, så det gjorde jeg. Jeg fikk testet ut hodelykta mi også, og den fungerte helt suverent! Brodder eller piggsko hadde gjort seg, men jeg holdt meg på beina selv med vanlige joggesko. "Tror du jeg hadde fått lyst til å ta meg en joggetur sånn helt uten videre for noen år siden, mamma?". "Nei, det tror jeg ikke...", svarte mammaen min :-) Det tror ikke jeg heller, men du så glad jeg er for at jeg har det i dag.

I morgen har Martin og jeg et par oppgaver på formiddagen. Vi skal hente kake og noe brød hos bakeren, så skal vi innom en klesbutikk og se om de har pen skjorte til gutten. De andre fine skjortene hans er visst blitt for små... Også får vi se hva vi klarer å hjelpe med før de andre gjestene kommer hit klokken to i morgen. Det blir koselig!

 

Vi snakkes :-)

Konsentrer deg!

I dag tidlig var jeg på vei til toget da jeg plutselig oppdaget et par damer i sin beste alder på buss-stoppen. Damer i sin beste alder står ikke og venter på bussen i 20 minutter, tenkte jeg og sjekket Ruter-appen. Bussen var nokså forsinket, så jeg kjørte heller til en form for mini-innfartsparkering og parkerte litt vel nærme en gravemaskin! Går det bra med bilen nå, så går det alltid bra med bilen, tenkte jeg og løp til buss-stoppet.

På vei hjem igjen setter jeg meg ved siden av en fyr på bussen. Han leser et skriv om forebygging av vold. Jeg føler med ett at han er en trygg setekompis. Dessuten ser det ut som at han kan være et snev av homofil og jeg mener som delvis kjent at alle trenger en homofil venn.  Etter litt får jeg akutt behov for musikk på øret. Spotify har bare en melding til meg i dag... "Konsentrer deg!" Jeg vil da for pokker ikke konsentrere meg nå. Jeg har sittet og sjonglert mellom flere saker i hele dag. Jeg har fått time-out på time-out på rapporter helt til en kollega kom bortom meg og ga meg pålogging til en egen server som jeg kunne få bruke alene uten å få time-out. Hva hadde livet vært uten gode kolleger? Jeg vil bare slappe av litt og jeg har 15 minutter igjen å gjøre det på! Det er det jeg tenker før jeg ser at Spotify også tilbyr meg en spilleliste som heter SMIL. Takk.

Tankene jeg sender Spotify ser ut til å ha dårlig karma ved seg, for med ett får jeg et kraftig hosteanfall. Jeg hoster og hoster. Mannen ved min side ser ubrydd ut, men jeg er slettes ikke ubrydd. Jeg er både flau og varm. Jeg forsøker å fiske opp et Ricola urtedrops fra veska mi. Hjelp meg, kjære drops! Jeg mister et drops på gulvet. Ettermiddagsbussen er full av slitne og stille mennesker og du hører dropset falle i gulvet. Jeg snur meg etter det, møtter blikket til en mann som sitter på andre siden av bussen og antageligvis lurer på hva slags skrulle jeg er. Jeg lar dropset ligge der inntil videre mens jeg suger iherdig på det dropset som jeg klarte å putte i munnen. Jeg ser opp på skjermen. 10 minutter til jeg skal av. Gi meg styrke! Jeg slutter å hoste og lukker øynene. Plutselig går det opp for meg at vi har kommet lenger enn jeg trodde så jeg søker febrilsk etter stopp-knappen og kommer meg av bussen. 

Jeg går opp til bilen som står nedenfor en trafikkert hovedvei. Gravemaskinen er borte og bilen ser fortsatt like hel ut. Jeg åpner begge bildørene og slenger Kiwi-posen jeg rakk å handle med meg inn i baksetet. Så setter jeg meg inn i førersetet og lukker døra. Jeg starter bilen og er overrasket over hvor lytt det er. Jeg kan høre trafikken utenfor altfor godt. Jeg snur meg og ser at døra bak står på vidt gap. Er det mulig? Jeg ler en kort og oppgitt latter, går ut av bilen, rister oppgitt på hodet, lukker døra, setter meg inn igjen og tenker: "Bare kom deg til barnehagen og hjem igjen uten noe tull. Det kan gå bra.". 

Martin er storfornøyd når jeg henter han. Han har bygget fly med Rasmus. Så kommer pappaen til Rasmus og når vi skal gå sier jeg at Martin er veldig glad i Rasmus. "Jo, takk i like så. Han snakker mye om Martin også!", svarer faren. Fadderordninger er bra å ha. Barnehagen er bra å ha.

Vi kommer oss hjem og steker grove fiskekaker og lager blomkål-puré. Vi setter oss for å spise og jeg synes fiskekakene er altfor grove. Martin spiser med iver og lyst, og jeg later som at jeg synes det er godt. For det er jo i alle fall sunt. Blomkålpuréen har slettes ikke den fløyelskonsistensen jeg hadde håpet på og den smelter slettes ikke på tungen og den gir meg heller ikke den fantastiske smaksopplevelsen den kunne gjort. Martin er fornøyd. Han gomler den i seg. Jeg er glad til. Da kommer han i alle fall til å like en vellykket puré.

I skrivende stund sitter jeg med en klovn (les: tekopp) og lurer på om jeg kanskje skal se gårsdagens Greys Anatomy eller om jeg heller bare burde tatt meg et bad. Tror ikke jeg skal løpe i kveld, for det gjorde jeg i går. Jeg måtte teste ut mine nye vintertights og rosa handsker. Kanskje jeg bare burde meditert litt og forsøkt å kople kroppen og hjernen slik at dagen i morgen blir en noe mer kontrollert dag. Eller kanskje ikke.

Vi snakkes :-)

Julestjerne!

På vei ut døra i dag tidlig ble Martin møtt med store julestjerner i vinduene til naboene.

- Åhhhhh, sånn vil jeg også ha!!!, sa han med en så inderlig stemme at jeg med ett forsto at lille Grinchen (dvs mammaen) måtte ut å kjøpe julestjerne i kveld.

Da vi skulle hjem fra barnehagen sa jeg at vi ikke hadde noen stjerne ennå, men at det kanskje hang en stjerne og lyste for han i morgen tidlig. Martin lyste opp. Så skjønte jeg at jeg ikke rakk innom butikken før stengetid likevel og at jeg ikke kunne innfri forventningen jeg selv hadde plantet. Kjipt! 

Da vi åt kveldsmat kom TurboTrine, Ines og Lykke Alise forbi og banket på vinduet. De hadde vært på fakkeltog på den gamle barnehagen sin og kom innom en liten tur. Det er så innmari koselig med sånne spontane innom-døra-besøk! Litt senere på kvelden fikk jeg melding av TurboTrine. Hun var på senteret og kunne kjøpe med en stjerne til oss! Så i morgen våkner Martin til en julestjerne likevel!

Heldigvis ser han ikke at jeg har tapet opp ledninger etc. Han kommer bare til å se stjerna som lyser og være kjempefornøyd med den uavhengig av hvor pent eller stygt mora har hengt den opp. Det ble ikke så halvgæli altså... :o)

Jeg ble så glad for at vi fikk julestjerne i vinduet i løpet av kvelden at jeg løp ut og tvinnet lyslenke rundt tujaen mens jeg ventet på at TurboTrine, dagens beste "julestjerne", skulle svinge inn gata... :-)

På tide å finne kalenderne... Pakkekalender, spør du? Nei, nei... Jeg fikk sjokoladekalendere og det ble en form for folk av meg også. Martin har fått sjokoladekalender av tante og jeg fikk rasket med meg en Lego-kalender på min effektive handletur på lørdag. Lego må vi ha læll. Vinn vinn ;-)

Vi snakkes!

Hvorfor det?

Til frokosten i dag så Martin på en eske med frokostblanding og pekte på et bilde av en familie som hoppet... 

- Hva gjør de, mamma?
- De hopper i åkeren...
- Hvorfor det?
- De er sikkert glade. Har du aldri hoppet når du har vært glad, Martin?

- Jo, men aldri i åkeren!

Vi har kommet inn i en skikkelig "HvorforDetPeriode". Spørsmålene fortsatte utover dagen. Til lunsj i dag laget vi grove vafler. "Ikke med gulrøtter!", kom det fra Martin. Han har tydeligvis fått med seg at jeg lurer inn raspede gulrøtter i vaffelrøra. "OK, Martin, ingen gulrøtter i dag".

- Hva er det?

- Et vaffeljern. Det vet du da, Martin.

- Hvorfor har vi det?

- Hvordan skal vi ellers steke vafler?

- Med hendene!, svarer Martin mens han ser på meg med et skøyeraktig smil. 

Jeg har hørt om varme hender, men tror de brukes til andre ting enn å steke vafler...

Foruten å snakke om hvem, hva, hvor og hvorfor, har vi tent adventslys i dag. I går var jeg en skikkelig effektiv runde på butikken og fikk handlet inn litt adventsstemning. Jeg har aldri hatt et lilla lys med et tall på noengang, men gutten må jo få litt førjulsstemning slik som jeg fikk da jeg var liten. Jeg ble forresten stående lenge og snakke med dama på butikken hvor jeg kjøpte lys og tall og kongler og slik... Hun var veldig koselig og hun har termin i februar. Det var deres første og hun var veldig spent. Jeg ga henne det beste rådet jeg kunne gi henne som også var det beste rådet jeg selv har fått. "Slapp av, nyt tiden, ikke stress. Det går seg til!", sa jeg til henne. "Det går seg til...", gjentok hun som et mantra. "Apropos stress, jeg må stresse videre for å kjøpe kalender til Mini hjemme", sa jeg før jeg raste videre. Lys ute og i vinduer har jeg visst ikke kommet til i dag. Jeg skulle gjøre det i kveld, men fikk akutt behov for puls og prioriterte en tur til treningssenteret i stedet.

Åh nei, tiden løper fra meg... OK, avslutter med noen bilder fra min selvkomponerte bling bling adventslysdekorasjon, et forgyllet ekorn som jeg kjøpte i et svakt øyeblikk og litt mer...

Kjempesmart å kjøpe en "helårspyntepute" med teksten "Winter Wonderland" når man i utgangspunktet har liten lagringsplass i huset.... - Så det gjorde jeg...

Et par grankvister i plastikk med tilsynelatende ekte kongler klarte jeg også å kjøpe selv om jeg alltid har hatt et anstrengt forhold til plastikkblomster.

Før Martin kom til verden sa jeg at jeg skulle putte en del av lekene hans i bokser og rulere litt slik at stua ikke skulle bli overfylt av leker. Det gjorde jeg ikke...

Happy adventstid!

Vi snakkes!

Litt ta hårt fra hælja

Nok en helg er over og nå har jeg egentlig bare lyst til å legge meg selv om klokka såvidt har passert åtte! Jeg blir ikke ordentlig syk og jeg blir ikke ordentlig frisk. Jeg fikk en vill idé om å bryte sammen kroppen min med trening slik at den blir skikkelig syk også skikkelig frisk igjen, men så kom jeg på at jeg må være frisk et par dager til uka, så jeg må vente litt. Mulig at det ikke er så lurt, men sløv hangling er ubehagelig i lengden.

Siden jeg er så langt fra en cupcakemamma du kan komme, må jeg først og fremst forevige dagens bakst. Apropos det. Til Martins bursdag kjøpte jeg en bamseform som jeg skulle lage sjokoladekake i. Jeg klarte å knekke hvert bein i kroppen på den stakkars bamsen... Så når jeg endelig får til noe, må det foreviges. Åja, scones. Jeg lager jo scones. De er forsåvidt ikke så verst. Ok ok ok, dagens bakst er et urkorn-brød! Det er blant annet laget på emmer, spelt, linfrø, valnøtter og litt honning. Martin deltok aktivt i brødlagingen, men var likevel ikke helt happy med resultatet. Jeg syntes det var godt! Kanskje litt i groveste laget for en liten kompis...

I går reiste jeg og Martin til frisøren. Han har vært litt tvilende til å klippe seg de siste dagene og da vi kom til frisøren var det blankt nei. Helt til frisøren kom med sjokolade. Da var det blankt ja og alt gikk som en fryd. Det er pussig hvordan noe du tror skal være plankekjøring kan gå rett til helvete og hvordan noe du tror skal gå til helvete blir piece of cake. Unnskyld uttrykkene, forresten. Etter at vi hadde vært hos frisøren gikk vi innom togstasjonen for å titte på tog. Vi så flest røde tog, men også et blått tog. Tog er gøy.

Da vi kom hjem plukket vi opp faren som ble med på videre shopping. Martin og pappa prøvde de fleste bilene på senteret. De små legge-på-penger-bilene altså. De raste ikke rundt på parkeringsplassen, hvis du trodde det...  Det er de samme bilene jeg av og til forbanner når jeg som stressa mor forsøker å passere dem uten at Mini skal registrere dem. Han er egentlig snill og skjønner som regel "Nei". Men han vil gjerne vite årsaken. Hvis årsaken er fornuftig godtar han den. Pussig. I dag har det vært innelek. Martin og pappa har bygget DuploTårn. Så høye ble de at Martin måtte stå på stol og enda rakk han ikke opp!

Avslutter med et forferdelig avisingstilfelle. I går kveld fant jeg ut at jeg måtte avtine fryseren i kombiskapet. Jeg har utsatt det så lenge at skapet har begynt å blinke og klage. Ikke rart når du ser hvor nediset det var. Det ble aktiv nedising i sikkert fire timer. Jeg sier aktiv for jeg kokte vann i kjeler og satte det inn. Gang på gang. Til langt inn i natten. For et styr. Men se! Tom for is. Skuffene må ikke sparkes inn lenger! . Hehe, helt tom for is er den tydeligvis ikke ;-)

Tro det eller ei, men nå avslutter jeg! Jeg skal lage meg en kopp te før jeg finner ei matte og gjør noen øvelser så jeg blir sterk også skal jeg ta en glovarm laaang dusj før jeg hopper opp i senga og inn i Drømmeland.

Vi snakkes!

Det vil jeg gjerne!

Det er utrolig deilig når barnehagen har kustus på ungene. I dag da jeg hentet Martin i barnehagen skulle jeg ta med alt hjem for å sjekke klærne og erstatte det meste av bomull med ull... - Vil du hjelpe meg å putte alle klærne opp i posen?, spurte jeg Martin. - Det vil jeg gjerne, mamma!, svarte Martin også gjorde han som jeg spurte om. Jeg ble en blanding av målløs, stolt og samvittighetstynget. Målløs fordi han stadig kommer med fraser jeg aldri har hørt han si. Stolt fordi han sa det på en så ordentlig og høflig måte. Samvittighetstynget fordi jeg tenkte at de gangene jeg blir overrasket over høfligheten hans er det aldri jeg som er kilden. Håper han har lært litt høflighet fra meg og faren også, men at jeg ikke legger like godt merke til kjente fraser som jeg gjør med ukjente.

Hjem kom vi på usedvanlig harmonisk vis. Vi laget kylling korma på usedvanlig harmonisk vis. Vi luktet på krydderlukter og raita og vi tjuvstartet på agurken. Martin gomlet og åt, men da det kom på bordet likte han plutselig ikke agurk lenger. Et barns smakssans kan forandres like raskt som været på fjellet.

Da det kom musikk fra spillelista mi spurte jeg på ny Martin om hva han syntes om sangen. - Bra!, gjentok han. - Men hvilken sang liker du best da? - Postmann Pat og Romling... - OK, de har jeg visst ikke på lista. Vi får kjøre litt flere barnesanger i morgen før vi skal til frisøren! Martin begynner å bli veldig langlugget så på tide med en klipp.

Her får du andre del av spillelista mi, Martin. Så kan du sjekke ut hva mora din hørte på i 2015. Faren din har nok litt bedre og mer sofistikert musikksmak enn meg. Skal sjekke om han har ei spilleliste så kan vi forevige den også.

Titanium var forresten den første låta som du danset til i magen min. Jeg hadde vært på jobb på andre sia av Oslofjorden og var på vei ned i Oslofjordtunnellen da David Guetta kom på radioen og du danset delvis rytmisk til låta. Vårsøg hører med til våren og ikke vinteren, men den er så fin at jeg må bare få den med. Eneste problemet med låta er at den minner meg om en gang jeg skulle ut å dekke en kulturell sak uten å ha peiling på kultur eller gjort research på forhånd. Veldig dumt. Akkurat som da jeg var sportsjournalist uten peiling på sport. Litt dumt. Så gjør din research og møt forberedt, Martin... :-)

I kveld skal jeg drikke hostesaft med varseltrekant på. - Du kommer til å sove godt i natt, sa damen på apoteket til meg. - Har hørt rykter om det, svarte jeg. Hun ropte på farmasøyt, men glemte likevel å vente på kontrollen. Jeg tror hun var litt satt ut, for bak meg sto en mann som nettopp hadde sagt til henne at hun var så sexy. Hun fniste fornøyd. Mange rare folk der ute, men så kjedelig verden ville vært uten!

Vi snakkes!

En ildkule!

Etter at Martin hadde lagt seg i kveld sa jeg til pappa Tommy at jeg trengte å gå en tur. Så tok jeg på meg ull-longs og tights på beina, ulltrøye, fleece og vindtett på overkroppen og buff, pannebånd og vanter på fornuftige steder ellers på kroppen. Godt påkledd med andre ord... Så satte jeg på pulsklokka mi og jogget meg en tur! Etter noen år lærer man seg hva man kan si og ikke si. Hvis man er småsjuk og skal til legen dagen derpå er det dumt å si at man skal løpe en tur. Risikoen for å bli dårligere er alltid der og det siste man vil høre er "Hva var det jeg sa...?". Det var uansett fantastisk deilig med en rolig joggetur i frisk høst-/vinterluft...

Et øyeblikk trodde jeg det hadde rabla helt for meg. Mens jeg jogget stille og rolig og tittet opp på stjernehimmelen så jeg plutselig en ildkule! Jeg har aldri sett noe lignende. Kula virket så veldig nærme. Den hadde en slags bronsefarge og en hale av ild bak seg. Kula fløy nesten horisontalt før den plutselig sluknet. Jeg kan ha sett syner eller hatt hallusinasjoner, men jeg sverger på at jeg aldri har inntatt stoffer som skulle gi noen slike opplevelser. Dessverre varte showet bare noen få sekunder, men vakkert var det.

På tide å ta med tekoppen min på badet, sette på litt Spotify, gjøre noen styrkeøvelser, ta en lang glovarm dusj også hoppe på første og beste tog til Drømmeland.

Vi snakkes!

Mandagsdrodling til Martin

Kjære lille Martin. I dag har du vært på barnehagen igjen etter en uke fri. Forrige uke var du noen dager hos bestemor og bestesam, før du kom hjem en tur til pappa også reiste du til farmor og farfar en tur. Tror du er fornøyd med uka. Pappa kjørte deg til barnehagen i dag tidlig og jeg hentet deg i ettermiddag. Du var stolt av noe du hadde bygget i lego og kom løpende for å vise det. Du har ikke alltid hast med å reise hjem, og det virker som du trives veldig godt selv om du ikke alltid har lyst til å reise dit om morgenen. Du hadde grått ute i dag og Rasmus hadde trøstet deg. Rasmus er fadderen din og du ser veldig opp til han. Han skal begynne på skolen til neste år og når jeg sier det til deg, så sier du at du skal også begynne på skolen neste år... :-) Du har begynt å telle, så kanskje du er klar ;-) Tror uansett du skal få vente noen år til.

Plutselig fikk du en raptuss da vi skulle kle på for å gå hjem. Jeg vet ikke helt hvor det kom fra. Det kommer oftest som lyn fra klar himmel. Torden ble det også. Og regn. Det endte med at jeg bærte deg ut uten sko og lue da vi nærmet oss stengetid. Gradestokken viste 10 grader mens du sto utenfor barnehagen og argumenterte for at du skulle inn igjen for å ta på sko. Jeg tenkte at du fryser vel ikke ihjel så jeg lot deg holde på til du roet deg ned. Og det gjorde du. Du puttet dine klissvåte og møkkete sokker ned i skoene også gikk vi hånd i hånd hjem og snakket om ting vi møtte på vår vei (les: hestemøkk).... - som om ingenting hadde skjedd. Jeg tror det finnes noen kjemiske stoffer i små barn som uansett må ut via tårer og raseri. Så la det komme. Det blir som regel veldig hyggelig etterpå og det ble det også i dag. Middagsplanene ble noe endret. Det ble pasta med restekjøttsaus... Du elsker avokado og spiste masse avokado til.

Jeg synger mye til deg, men jeg er ikke spesielt flink til å sette på barneplater. Det må jeg bli bedre til. Da du lå på stellebordet i går kveld spurte jeg om jeg skulle synge "Spilledåsen" til deg. "Den klarer du ikke, mamma. Bare bestemor klarer den!", sa du. Du hadde helt rett. Jeg lo og spurte om jeg skulle synge "Du skal få en dag i mårrå...". "DEN klarer du!", utbrøt du entusiastisk... 

Du er blitt kjent med spillelista mi etterhvert. Du hører på den når du sover i bilen når vi kjører mange mil og du hører på den av og til når du leker. I helga spurte jeg deg hva du syntes om sangen jeg spilte. "Bra!", sa du og jeg måtte le. Jeg skal bli flinkere til å spille barnesanger. Når du leser dette lurer du kanskje på hva du "måtte" høre på i dine tidlige år. Da kan du ta en titt på lista under. Jeg aner ikke hva du kommer til å spille musikk på. I dine småbarnsår het det Wimp og Spotify. I pappa og mamma sine barndomsår het det kasetter.

Da jeg var liten husker jeg at bestemor og bestesam spilte Dire Straits i bilen. Jeg sa jeg fikk vondt i hodet av musikken. I dag liker jeg musikken. Så påsto jeg jo også en periode at jeg fikk vondt i hodet av eggerøre, men det elsker jeg i dag.

Nå er det kveld. Jeg har drukket en kopp te med honning og skulle ønske jeg kunne si at jeg ikke har spist et par sjokoladebiter. Men nå skal jeg i alle fall ta fatt på litt styrketrening før jeg hopper inn i en varm dusj.

Forresten... det er internasjonal toleransedag i dag! Jeg fikk det fortalt på jobben i dag, og jeg husker tid og sted, men jeg tror jeg var i helt andre tanker da det ble nevnt. Plutselig hørte jeg det igjen i reprise da jeg gikk ned trappa i dag for kveldsstellet. Da jeg gikk på barneskolen sa læreren min til bestemor og bestesam at de ikke skjønte hvordan jeg fikk med meg ting. Jeg hørte aldri etter. Jeg tror jeg har lært meg til å høre etter av og til, men kanskje ikke alltid. Heldigvis kommer det ofte i reprise.

Takk for en fin dag!

Vi snakkes :-)

Hjem kjære hjem

Sitter på flyet på vei hjem fra Barcelona. Nå skal jeg hjem til Martin og se at han har blitt ti centimeter lenger enn han var på søndag, høre at han har utvidet ordforrådet sitt med et par hundre ord, se at han har blitt enda mer langhåra (jeg har bestilt time hos frisør før jul, altså!), se at han har fått enda flere ansiktsuttrykk og morsomme grimaser. Det føles i alle fall slik når jeg har vært borte fra han noen dager. Antageligvis blir jeg raskt påminnet om at treåringer kan ha en særdeles sterk vilje og tidvis irrasjonelle meninger om ting. Men et sted må man starte her i livet.

På flyplassen i dag fant jeg to nye parfymer. Jeg var veldig usikker, men måtte til slutt ta en avgjørelse. Jeg gikk for Dolce Gabbana sin Light Blue! Jeg testet også Dolce Gabbana sin Dolce Floral Drops. Det som skjedde var at jeg ble helt forelska i Floral Drops etter at den hadde sittet på huden min en stund så når jeg kommer til Oslo må jeg visst kjøpe den også!

Nå gleder jeg meg til å komme hjem. Vi har kraftig medvind så turen tar kortere tid en vanlig. Jeg skal ikke nevne hvilken dato det er i dag eller hvilket klokkeslett flyet skulle forlate gaten, men foreløpig ser det ut til å gå knirkefritt. 

Vi snakkes!

Martin nr 10

I dag hadde jeg siste dag med hjernetrim i Barcelona. En fotballdrakt fra Barcelona er nesten obligatorisk så det fikk jeg kjøpt med på vei hjem fra messa i ettermiddag. For en slump ekstra penger trykket de navn og nummer bak på drakta. "Hvilket nr skal jeg skrive", spurte jeg mens jeg fylte ut skjemaet... "Messi har nr 10 og han er populær", sa mannen til meg. "Han har jeg hørt om, vi tar nr 10", svarte jeg. Også ble det Martin nr 10 :-) 

Etter en liten stopp på hotellet var det rett ut igjen for en matbit. Vi reiste tilbake til Carpe Diem Lounge Club hvor vi har vært tre ganger denne uka. Vi var der senest i går kveld på fest og det ble en seeeen kveld. Men moro var det! Jeg er ikke den som reiser hjem først, men til slutt ble jeg dratt med hjem i drosje av Ivan og Roy som passet på at jeg kom meg trygt hjem. "Nå går du rett inn på hotellet!", fikk jeg beskjed om før de vinket hadet fra drosja. Så da gikk jeg rett inn på hotellet da, selv om det føltes helt feil å sove bort sommernatta.

I morgen går turen hjemover igjen. Må innrømme at jeg gleder meg veldig til å se Martin igjen!

På tide å pakke og komme seg tidlig i seng! Jeg har laget meg ei spilleliste på Spotify som jeg er skikkelig fornøyd med og som sikkert gjør pakkingen til en lek. Nå synger Art Garfunkel Bright Eyes og den er bare nydelig! Okokok, pakke pakke pakke...

Vi snakkes :-)

Akterutseilt

En forvirrende dag er snart over. Ikke har jeg funnet fram inne på messeområdet vi holder til på... Jeg har bare surret rundt og med flaks møtt på og fått hjelp til å finne fram av gamle kolleger. Ikke har jeg skjønt stort av det som har blitt sagt heller. Delvis fordi jeg har stått stille hjernecellemessig sett mens dataverdenen har lagt på sprang. Delvis også fordi jeg sleit med å forstå afroamerikansk med stor vekt på afro. Men det er kjekt å få en vekker og et spark bak. Jeg trengte det.

Lær som om du skulle leve evig sto det i menyen vi bestilte fra i går kveld. Jeg tar det til etterretning. Jeg og Ola gikk på Carpe Diem i Port Olympic i går kveld. Vi spiste en god tikka masala. Ut på kvelden kom Ivan og Roy og joinet oss. Det er to gode gamle kolleger som jeg begynte å jobbe med for 15 år siden. Ivan var den gang sjefen min og både han og Roy har alltid vært veldig snille og hjelpsomme. Og tidvis litt plagsomme, men på en vennlig og morsom måte. Det ble en veldig hyggelig og ikke minst morsom kveld. Hvis en god latter forlenger livet tror jeg at jeg la til noen år i går kveld :-)

Mojito var selvskreven kost i går. Kvelden ble avsluttet sent men godt i baren på hotellet med coca cola, Fanta, vann og potetgull!

Klokka har såvidt passert ni og jeg tenker legge meg snart! Ny lang og forvirrende dag i morgen med fest på kvelden. Like greit å lade opp med en god og lang natts søvn.

Vi snakkes!

Fly high!

Sitter på DY1740 på vei til Barcelona! På øret har jeg musikk streamet fra Spotify! WiFi langt oppi lufta. Helt utrolig :-) "I can fly high, I can go low..." synger Lost Frequencies. Jeg håper vi fortsatt flyr høyt i halvannen time til og at ingen frekvenser forsvinner underveis... Tror ikke nettet i denne lange boksen er beregna for streaming, men jeg fikk da en sang...

På andre sia av midtgangen sitter Ola, mitt reisefølge for denne turen. Vi skal på seminar, men det begynner ikke før i morgen, så i dag blir det bare moro. Et par rader foran meg sitter en gammel kollega som jeg ikke har sett på evigheter. Han skal ha stand på seminaret så jeg får besøke han og se hva de har utviklet de siste årene.

I dag sto jeg opp 05.25. Etter en rask dusj, en kort tur innom en sovende Martin, en rask frokost og en trippelsidig hadetklem fra min mor satte jeg meg i bilen og kjørte relativt fort til Gardermoen. I sikkerhetskontrollen måtte jeg ta av meg halstørklet mitt! Makan tenkte jeg, men smilte til vakten og spurte om han ville ha av meg flere klær. Jeg slapp unna, men det lyste og peip da jeg passerte sikkerhetsporten. "Tilfeldig kontroll", sa vakten til meg. Han ba meg holde fram hendene så tørket han hånd og håndflater med en lapp som han puttet inn i en maskin. "Hva sjekker du?". "Om du har vært i kontakt med sprengstoff. Men det ser bra ut...", sa vakta med et smil. "Det var ikke veldig overraskende", svarte jeg han med et smil i retur og fikk med meg jakke og veske. For 15 år siden ble jeg også stoppet, men da ville de se oppi bagen min. Jeg hadde fått meg leilighet i Reading et stykke utenfor London og hadde med meg et par kosedyr, en klokkeradio og tre halvannenlitersflasker med Olden-vann. Det var litt småflaut da Tussi og Nasse-Nøff spratt ut av bagen etterfulgt av en klokkeradio. Da alle seks literne med vann åpenbarte seg sa jeg "Je lik itte engelsk vatten". "Åh, er det det du har med deg", svarte hun litt lattermildt og sa jeg bare kunne pakke ned igjen. Men det var 15 år siden. I dag hadde de seks literne slitt med å komme seg gjennom kontrollen.

På innsida raste jeg gjennom taxfree'n og rasket med meg noe småtteri før jeg traff Ola. Og nå sitter vi her med hver vår iPad og venter på å lande om en drøy time.

Turbulens har visst ikke blitt borte siden sist jeg fløy. Det er visst vinden i høyden her oppe som gjør at det er litt "bumpy", sier kapteinen mens han ber oss spenne oss fast. Han sier de har lovet at det skal roe seg, men han sier ikke hvem som har lovet det. Kanskje er vi så høyt oppe at han har kontakt med værgudene. Og med en litt lett ristende hilsen sier jeg på gjensyn! Vi sees i Barcelona! 

PS: slik ser jeg visst ut når jeg sover på et fly. Takk for forevigelsen, Ola! Haha...

Vi snakkes!