En to fire fem!

Først og fremst en forsinket, men stor gratulasjon til Bestesam som fylte 63 år på onsdag! Jeg hadde egentlig med en gratulasjon i går, men gårsdagens memoar ble litt dystert, og siden Bestesam er langt fra dyster ble gratulasjonen framskjøvet til i dag :-)

Vi startet dagen med plaskekurs i svømmebassenget. Du vil ikke tro det, men vi var tidlig ute! Det er ikke lett å planlegge. Hvis man møter presis med en treåring, har man vanvittig flaks. I alle fall er det slik her i huset... I dag var Martin mye tøffere i bassenget. Sist vi plasket turte han ikke hoppe fra kanten, men i dag kunne han ikke få hoppet nok. 

- Si en, to, fire, fem, mamma! 

- En, to, tre!, sa jeg også hoppet han mot meg. 

Han elsker vann og jeg tror han kommer til å bli en liten sprelsk fisk i bassenget etterhvert. Klok av erfaring fra forrige gang hadde jeg med meg matpakke og en flaske vann til Mini. Det kom godt med og vel hjemme ventet nytint sjokoladekake som vi hadde bakt forrige helg.

Etterhvert gikk vi ut for å teste skia. Fram til i dag hadde ikke Martin hatt skia på beina mer enn et par minutter før han fikk helt fnatt. Men det endret seg i dag. Han gikk på mer eller mindre stødige bein og likte godt å stå på ski! Han brumler litt når han detter og vil gjerne ha hjelp til å komme opp igjen, men vi øver på å reise oss selv. Når han klarer det skal han få ha med skiene i barnehagen.

Etter endt skitrening bar det til senteret med to biler som ble levert til innvendig og utvendig vask mens vi gikk hjem. Dvs mamma og pappa gikk mens Martin satt på kjelka si. Det har egentlig gått i ett i dag og da pappa gikk for å hente bil og bilnøkler på senteret etter middagen sank jeg ned i sofaen sammen med Martin. Jeg sovnet til postmann Pat med vondt hode og stiv nakke. Knea har også blitt vonde etter at jeg ikke har fått trent på snart en uke. Det kan vi ikke ha noe av, så da Martin var på vei til Drømmeland tok jeg på meg treningsklær og joggesko og tok meg en joggetur i Vinterland. Jeg kom ikke så langt i snøen, men jeg kom myyye lenger enn jeg hadde gjort for et par år siden. Jeg husker jeg møtte en tidligere kollega på bussen hjem for noen år siden. Han bor rett borti gata her. Det var fredag og han skulle i tennishallen med sønnen sin på trening. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvordan noen kunne drive med sånt på en fredagskveld. Da skulle man jo sitte inne og spise taco og se på TV. Nå kan jeg finne på å gjøre det samme selv. OK, ikke tennis da... :)

Men OK, det nærmer seg midnatt. Kanskje på tide å besøke Drømmeland. Jeg var innom der et par ganger under Postmann Pat tidligere i dag, men jeg trenger et litt lenger opphold der i natt.

Vi snakkes!