Opp igjen

Jeg tror vi har fått bekreftet en gang for alle at jeg aldri bør bli psykolog. På vei til en kaffe spurte jeg kompisen min om hvordan han hadde det. "Dårlig timing å spørre om det i trappa. Vi venter til vi er ute...", sa han. Allerede da burde det kanskje ringt en varsellampe. Vel ute i fri luft sa han til meg "Jeg tror jeg er utbrent. Jeg har lest litt om det...". Jeg tenkte litt over det før jeg så på han, smilte og sa "Men om du er utbrent får du se det positive i det! Du tar i alle fall ikke så lett fyr!". Ikke nok med det. Jeg begynte å le. Masse. Han kjenner meg og jeg kjenner han, så det gikk greit.

Dette hørtes visst ikke bra ut når jeg leser hva jeg har skrevet. Jeg forsøker å være hyggelig også altså. Jeg har kanskje et behov for å balansere ting med litt humor og letthet, selv på litt upassende tidspunkt. Når det er sagt er vel ikke utbrenthet noe man bare skal spøke med. Alle kan gå veldig lei og bli slitne. Hva er de vi sier til ungene når de faller og slår seg og lider av et øyeblikks "utbrenthet". Opp igjen? Det er vel omtrent som vi voksne må gjøre - sånn sett fra oven. Vi må opp igjen, puste inn og ut. Når vi har noe å jobbe med utvikler vi vel også som mennesker.

Det er mulig jeg nå er i ferd med å bremse min egen utvikling. - For jeg skal snart innta sofaen og se en episode av Grey´s Anatomy. Mini tok 19-toget til Drømmeland etter at jeg sang Trollmor og Lykke Liten til han på perrongen. Særdeles harmonisk ettermiddag her i huset. Ingen lokale regnbyger ei heller sterke vinder. OK, så hoppet jeg et par ganger i været av en vill racerbil som feide mot meg mens jeg laget grøt i kveld. Lenge siden vi har spist havregrøt, så jeg laget en gryte med det. Note to self: Ikke si til Mini at han kan kjøle ned grøten ved å blåse på den. I alle fall ikke etter å ha påført et solid lag kanel.

Oj, ser man det. Pappa Tommy kom hjem! Akkurat i tide til at jeg rekker en liten tur ut i frisk kveldsluft! Oj, må bytte om! Jeg har fått tak i turkompis :-)

Vi snakkes :-)

En knupp!

Kjære Martin! I dag har jeg stort sett rost deg fra vi reiste hjem fra barnehagen og til du la deg rett etter klokka sju. Da var du godt fornøyd etter første dag i barnehagen etter påskeferien. På hylla di hang en invitasjon til B sin bursdag og du gleder deg veldig. Du vil at han skal få påskeegget ditt i bursdagsgave, men jeg tror kanskje vi skal finne på noe annet :-) Jeg var om mulig enda mer fornøyd for jeg hadde vært i foreldresamtale i barnehagen. Jeg sneik meg inn mens dere hadde hvilestund på lillerommet og da jeg kom ut fra samtalen satt du ved bordet og skrev på et papir gjennom en figurlinjal. Du la hodet inntil meg og sa "Jeg har laget denne til deg, mamma!".

Uten å broadcaste for mange detaljer fra samtalen ut i den vide cyberverden, må jeg bare si at det var så godt å høre at du både er veldig høflig, trygg, snill og inkluderende. Hvis du fortsetter slik er det stor sjanse for at du får et godt liv og at du kan spre litt glede til de du vil omgi deg med. Du sprer allerede mye glede til oss. Vi kommer nok til å ha våre fighter i mange år framover, men det lover godt.

En annen knupp i mitt liv om dagen er denne her...

Dama med antigrønne hender har klart å få liv i en avblomstret orkidé! Kryss i taket og hjerte på tapeten! Det er jo helt fantastisk. Det har aldri skjedd før! Jeg venter spent på blomstringen.

I skrivende stund sitter jeg ved den evigrotete kjøkkenøya og lurer på hvordan jeg skal bli kvitt rotet der samtidig som jeg hører på Idol og oppvaskmaskina i bakgrunnen. Hun som synger har rødt hår og en vakker stemme.

Apropos rødt! Minis nye firehjuling er også rød. Her fotografert av turbo-Trine som knipset dette bildet da hun møtte Mini på tur i går ettermiddag. Mini var ute og lekte lenge med faren mens jeg laget lasagne i leirgryte.

Åja, forresten. Påsken er vel over og foreløpig har vi ikke mye påskepynt her i huset. Inspirert av tante Elin, kjøpte jeg noen egg på nille. Jeg rakk aldri å kjøpe de gåsungene jeg skulle kjøpe, men jeg hengte dem i spisestuelampa i stedet :-) 

Det var vel litt søtt vel?

Oj, hun som synger nå sang også bra. Titanium av David Guetta. Det minner meg om da jeg var på vei inn i Oslofjordtunnellen en gang for noen år siden. Jeg hadde Titanium på litt høyt volum fra høytaleren og et par sprelske danseføtter inne i magen.

OK, veldig stolt mor i dag! Kan hende litt sliten mor i morgen? Hvem vet. Ingen dag er lik. Takk og pris.

Vi snakkes!

Påskestart

Etter to dager på kontoret i påsken tok jeg helt fri denne onsdagen og startet dagen med å bli ti år yngre. På vei tilbake til bilen så jeg et kjent ansikt på Stockfleths, og det er ikke rart det var kjent, for det var pappa Tommy som ventet på en americano. Til tross for en enkel latte et par timer tidligere bestilte jeg meg en cappuccino også satte vi oss ute i solen en liten stund før en liten virvelvind sandblåste oss inn igjen. Pappa hadde vært og kjøpt ny ATV til Mini. Han kunne jo ikke vente med å få det til august, for da er jo sommeren over! Sånn er det med en bilgal far... Moro for Mini blir det garantert. Jeg kjøpte med en softshelljakke til han, for det kunne uansett ikke vente til høsten. Klær må man ha :-)

Litt senere var jeg igjen på vei nordover for å hente Mini. Jeg lå noen få minutter bak bestesam hele veien oppover etter at han hadde vært i Arendal eller Lyngør eller hvor han egentlig hadde vært. Bare en liten snartur. Ti timer bilkjøring på en dag er bare en snartur for bestesam. Helt normalt! Må bare kjøre tidlig nok om mårran... Jeg var fornøyd med at han lå foran meg tilfelle det skulle skje en ulykke bak meg. Ref bla forrige tur...

Mini var veldig fornøyd da jeg svingte tutende inn på gårdsplassen. Han hadde så vidt fått på seg sko og lua på snei og kom løpende mot meg med en bakepensel. "Jeg har laget mat til deg, mamma!", sa han fornøyd og inne ventet en av mine livretter; fleskepannekaker med poteter og blomkål (eller blomster som vi kaller det). Jeg har ikke sett han siden søndag så nå var det veldig godt å se han igjen!

Nå har kvelden senket seg og da jeg satt i sofaen og bladde på iPaden min litt tidligere kom mamma til meg med et påskeegg fylt av Bamsemums og kokesjokolade! Mine favoritt-godiser! Det er ikke like mye igjen nå, men jeg har med meg joggesko og treningsklær og skal ut å forbrenne litt mums i morgen formiddag :-)

Ellers er vel dette bildet forholdsvis representativt for påskeværet så langt selv om det ble tatt forrige søndag. Selv om jeg har tilbragt mesteparten av dagen i en frisørstol og i et bilsete, mener jeg fast bestemt at sola skinte utenfor frisørsalongen og at jeg kjørte med solbriller hele veien. Jeg hadde til og med følge et godt stykke av en grå BMW. Ofte får jeg sånne påhengere som bare legger seg bak meg og kjører forbi når jeg kjører forbi og legger seg inn igjen bak meg når jeg er tilbake i høyrefeltet. Vi hadde sikkert synkroniserte cruisecontroller.

OK, jeg får finne ut hvor jeg skal jogge i morgen. Mener jeg leste om en app som lager en løperute for deg der du er... Kanskje det hadde vært noe. Jeg får søke litt og se om jeg finner igjen appen.

Men du, da får du ha det bra da! Livet er altfor kort til å ha det på noe annet vis. Det sikreste faktum på jord er det faktum jeg hater aller mest. Hvis du vil kose deg med litt rolig og behagelig pianomusikk for å få det enda litt bedre kan du jo høre litt på Yiruma og f.eks låta River Flows In You eller Kiss the Rain. Lytt til den håpefulle stemningen i låtene og ikke la melankolien ta deg :-)

Vi snakkes!

126-års geburs

I dag kjørte vi nordover for å feire 63-årsdagene til mamsen og papsen min. Tror du ikke vi kom oss helskinna fram i dag også tross en ulykke som skjedde veldig kort tid bak oss. Det samme har skjedd tidligere. Timing er viktig! Med litt flaks med på veien kan man komme langt.

Niklas og tante Elin kom med lille Leon og oldemor og tante IM kom og vi hadde det veldig hyggelig. Tante Elin hadde vakt, men slapp heldigvis å dra fram PC'n og det håper jeg hun gjør resten av natta også... Mini er litt i overkant bevisst på hva som er hans leker, men han kan å dele. Hvis han vil... Det hender han trenger hjelp med vilja :-) Bestemor hadde laget koldtbord og deilig stroganoffgryte som jeg har bedt om å få til lunsj i morgen før jeg snur snuta sørover igjen.

Vi savnet som vanlig onkel Einar og familien, men jeg tok bilde av en isbjørnsjokolade fra Svalbard som kan symbolisere deres tilstedeværelse ;-) Hva skreiv jeg nå egentlig? Jeg er supertrøtt og vet visst ikke helt hva jeg skriver.

Marsipankaka var påskeinspirert og Martin stakk av med påskeegget...

Leon og Martin i aktiv ballongsparking...

OK, i morgen bærer det tilbake til byen mens Mini skal tilbringe noen dager hos bestemor og bestesam. Planen min er å benytte tia til å rydde, trene, rydde litt til, trene litt til og tydeligvis bør jeg skaffe meg litt flere planer. Jo, jeg tror jeg skal på kino-date med Trine! Det er et lite problem. Jeg tror vi skal på en komedie og vi to på komedie kan bli en komedie i seg selv. En gang for mange år siden da jeg var utålmodig avtroppende sykepleierstudent, var jeg på kino sammen med ei venninne. Vi så en film som heter "Breaking the Waves" (tror jeg). Noen av scenene fra filmen er det kleineste jeg har sett på kino og vi var tydeligvis altfor umodne til å se en slik film. Vi skulle i alle fall ikke sett den sammen. Vi fikk latterkrampe på de aller mest upassende tidspunkt og det hele endte opp med at vi gikk flaue ute av kinoen lenge før filmen sluttet. - Iført evigvarende latterkrampe og rødlige kinn. Nå er jeg 20 år eldre, men jeg tror det samme hadde skjedd igjen.

Tror sannelig jeg skal ta 23-toget til Drømmeland i dag og med min effektivitet i disse dager kan jeg like gjerne gjøre meg klar allerede nå en time tidligere.

Vi snakkes!

Kos på Kafé

Sitter på kaffebar etter en dag på seminar. Farmor passer Martin og sa til meg; "Bare ta den tiden du trenger du! Pass på mens du har anledning!"... da jeg spurte om jeg rakk å ta litt solarium. Så etter å ha grillet meg rød og fin i en klaustrofobisk soltønne endte jeg opp her for å nyte en enkel venn på helmelk. Scones var de tomme for, men en havrecookie gjør også susen.

Vi har sittet her tre "single" ved hvert vårt trekantbord. Damen med det lange grå håret og den fine turkise kåpen plukker opp posene sine og går. Igjen sitter jeg og en herremann med dressjakke og skinnveske. Han leser Maos lille røde, eller i alle fall en bok med rødt cover. Han fikk en cappuccino med ekstra fint mønster som barristaen måtte forevige med kameraet sitt. Jeg fikk en hjerteblomst. Det er kjekt. Det går jo mot sommer.

Jeg liker sånne stille stunder for meg selv hvor jeg kan sitte å iakta andre og forevige det med ord.

Litt tidligere var det tre unge damer innom. Jeg måtte trekke på smilebåndet da de hørtes ut som Mini når han skal snakke belærende og veslevoksent. Plutselig sa hun ene at leiligheten stank av Weed før de begynte å snakke om gensere som var laget av Marihuanaplanter og lurte på om det var ulovlig å gå i gensere av slikt materiale??? Jeg har hørt om bambusklær, men Gud bevare meg vel... Den tredje jenta sa; "Det enkleste er å holde seg helt unna det, så slipper man å lure". Jeg takket helligere makter for at det fortsatt finnes fornuftig ungdom i det de forlot kaféen etter den oppløftende kommentaren.

Havrecookien er forlengst fortært og jeg tok nettopp den siste kaffeslurken. I handleposen har jeg fiskepudding, skreikaker, melk og grønnsaker som sikkert roper etter et kjøleskap snart. Plommer fra sør Afrika fikk jeg også plukket med meg og jeg sitter og håper på at de er like gode som noen plommer jeg åt i 2011 som jeg ikke har funnet siden. SÅ gode var de at jeg husker dem fortsatt.

OK, hjem til Mini'n min som koser seg med farmor og farfar.

Vi snakkes!

Moro med Mødre og Messe!

Heisan, der er du! Egentlig har jeg mye hyggelig å forevige fra helga, men jeg har bare ikke hatt tid til det... 

Fredag kveld var det mødrekveld for alle mødrene i barnehagen. Jeg tok følge med Minela og Trine og ingen av oss visste hva som ventet oss eller hvor sen kvelden skulle bli. Man får jo ikke alltid så god tid til å bli kjent når man står i gangen i barnehagen lettere stressa og skal enten på jobb eller hjem eller hvor man nå enn skal. Uansett, det som ventet oss var en utrolig hyggelig og morsom kveld! Vi gikk ikke hjem før stedet stengte klokka to og selv da brukte vi en time på å gå hjem - en tur som skulle tatt toppen ti minutter.

Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom inn på det, men utpå kvelden holdt jeg et kort "foredrag" om å være i flyt... Du vet de dagene hvor den grønne mannen lyser mot deg når du nærmer deg fotgjengerovergangen, de dagene du går gjennom Oslo S midt i rushen uten å bompi borti alt og alle og universet tar i mot deg med åpne armer og geleider deg gjennom dagen i en fin flyt. Jeg vet ikke helt hvor mange som var med meg på min teori, men dagen etter startet forsåvidt med en fin flyt...

Relativt fin flyt i alle fall... Da jeg våknet kjente jeg at det ville være litt ubehagelig å kjøre til svømminga, så det ble til at vi busset oss fram. Bussjåføren slapp oss av midt mellom to holdeplasser så vi skulle slippe å gå så langt. Det er flyt! "Mamma, hvorfor må vi ta bussen til svømminga?", spurte Mini meg. "Mamma er litt trøtt i dag", mumlet jeg mens jeg lurte på hvordan vi lettest skulle komme oss hjem igjen siden bussen fra svømminga bare gikk en gang i timen. Inne i garderoben fortalte jeg Jenny fra barnehagen at vi hadde tatt bussen og tror du ikke flyten fortsatte?! Datteren hennes skulle være med en venninne hjem, så Martin kunne låne bilsetet hennes og vips så var den utfordringen løst også! Etter en fin plaskehalvtime fikk vi sitte på til senteret hvor vi koste oss med kaffe latte og lys kakao med noko hvetebakst attåt. Martin fikk klippet seg, vi så på tog og vi fikk kjøpt et par nye sko til han. På kvelden fikk jeg meg en kort løpetur. Åh nei, det er hele fem grader ute, nå fikk jeg lyst til å gå ut og jogge en tur. Den følelsen er fortsatt såpass ny at den overrasker meg hver gang. Men i kveld på jeg prioritere rydding og søvn. Jeg er virkelig ikke i rute på søvn og har sovnet fra en film to kvelder på rad. Jeg vet ikke om det er filmen eller meg det er noe feil med. Jeg klarte å se ferdig filmen i dag i tett samarbeid med en melkesjokolade. Tilgi meg for jeg har syndet og det kommer til å skje igjen. Man må unne seg litt kos! OK, jo, filmen heter Timer og er en fantasikomedie som kanskje er fantasifull, men ikke spesielt morsom. Man følger noen mennesker som har satt inn et implantat på håndleddet som på merkverdig vis teller ned til man møter sin sjelevenn. Hvis ens sjelevenn også har installert implantatet, vel å merke. Det kan tenkes at det hadde vært langt bedre relasjoner mellom mars og venus og noe bedre skilsmisse-statistikk hvis det hadde eksistert et slikt implantat, men dropp filmen... Du har garantert bedre ting å bruke tiden på.

I går var det duket for båtmesse. Vi var litt tidlig ute og gikk for å treffe bestesam før bestemor kom. Martin fikk kjørt Eliasbåt og koste seg masse. Da en dame tok med seg en brosjyre som lå på båten sa han bestemt "Nei, det der er IKKE lov!". Dama så på han og lo, men la heldigvis ikke brosjyra på plass igjen. Ellers ropte han "Hallo!!!" gjennom vinduet på båten for å få kontakt med de på utsiden og var helt propell. Han er ikke spesielt beskjeden lenger, overraskende lite egentlig... 

Det var ikke lett å få han med hjem, men vi kom oss hjem tidsnok til å få laget litt middag. På menyen sto indrefilet av svin og jeg bommet totalt på steketia. Det oppdaget jeg ikke før kjernetemperaturen hadde nådd godt og vel 75 grader. Det ble litt tørt, men Martin var fornøyd læll. "Jeg liker maten din, mamma!" sa han mens han jafset i seg noen brokkolibuketter.

OK, da tror jeg at tastaturet skal få hvile resten av kvelden og målet mitt får være å ta et tidlig tog til Drømmeland i kveld. Det ville nok vært smart... Ojoj, onsdag kveld skal jeg trå skikkelig ut av komfortsonen min. Jeg tygger stadig på ordene "Livet starter der komfortsonen slutter..." og tenker selv erfare hva som virkelig ligger i ordene. OK, jeg skal ikke hoppe i fallskjerm akkurat, men vi starter i det små...

Vi snakkes!

Øyeblikk

I dag var jeg ute og spiste pizza med en kollega. Han kom med en start-replikk som satte agendaen for resten av lunsjen. "Hvorfor står du opp så tidlig? Ser ikke som at du bruker to timer på badet akkurat...". Etter to sekunders stillhet kremtet jeg og sa at han hadde litt å lære hvis han ikke ville være alene resten av livet. "Jammen, jeg mente det jo ikke sånn!", forsøkte han å si.  Menn er fra Mars og kvinner fra Venus, så det er like greit å vokte sine ord først som sist ;-) Det ble en koselig lunsj læll da :-) 

Rett før jeg skulle til lunsj fant jeg plutselig ut at jeg skulle lage meg en kopp te. Jeg rakk å lage teen, men jeg rakk jo selvsagt ikke å drikke den opp. Dårlig planlegging. Men selv om det ikke ble mye te, så fikk jeg i alle fall med meg gode visdomsord fra teposen!

Noen timer senere hentet jeg Mini i barnehagen, og han var i full fart. Han virret rundt og jeg sleit med å få på han jakka. "Ta det litt med ro nå, Martin. Pust inn, pust ut! Det må mora di gjøre noen ganger i løpet av en dag..", sa jeg heseblesende til Mini og hørte en far som humret mens han var på vei ut døra. Vel hjemme fikk jeg laget Kylling Korma mens Martin kjørte radiostyrt bil og fly i stua så det smalt i møbler og akillesen til mora. "Unnskyld, mamma!". "Det går bra, men ro ned litt...", sa jeg og tenkte at han i alle fall viste klare tegn på å være en guttegutt. - Med all respekt for jentegutter. Alt har sine fordeler og ulemper. 

Mens vi åt kunne Mini fortelle meg at han hadde kjørt med den radiostyrte bilen ute også hadde den kjørt helt ned til vannet så han hadde blitt våt på beina mens han hentet den. Historien var fargerik, men totalt oppspinn, så jeg begynte å le.

"Jeg har vært på jobb i dag, jeg!", fortalte jeg til Mini etter at han hadde fortalt om sin dag i barnehagen. "Kjørte du tog til Oslo, mamma?", spurte Mini meg med tynn S og tynn L. Han så på meg med dådyrøyne og var tydelig stolt over sitt spørsmål og ordvalg. Moren var minst like stolt og svarte med blanke øyne "Ja, det gjorde jeg...".

"Jeg vil ha is!", hørte jeg plutselig. "Is? Nå? Vi kan da ikke spise is nå, Martin. Nå får du spise kyllingen din!", sa jeg bestemt. Mini så på meg med oppgitte øyne, og pekte på risen. "Jammen, jeg vil ha...". "Åh, du mener ris???", spurte jeg og ble lettere oppgitt over egen oppfatningsevne.

Det nærmer seg leggetid så jeg får pakke og reise til Drømmeland. I går kveld må jeg ha kommet med på et hurtigtog. Jeg var rimelig raskt framme.

Vi snakkes!

Geit

I skrivende stund har Martin reist til Drømmeland etter en fin og harmonisk aften. Vi har spist karbonadehamburgere i grove brød, snakket med bestemor og bestesam på Facetime, sett på Romling og snakket om løst og fast. Mest løst når jeg tenker meg om. På vei hjem fra barnehagen sa han i en eller annen forbindelse "Jeg liker deg!". Da måtte jeg smile og bekrefte at jeg liker han også.

I går hadde vi en innedag med blant annet fingermaling. Det var moro selv om det blir litt av et klin etterhvert. Da Martin utpå kvelden ble fulgt av pappaen sin på sin daglige kveldstur til Drømmeland, gikk jeg og TurboTrine en tur i lett snøvær. Jeg forsøker å få henne med på å trene og jeg tror hun har lyst. I alle fall innerst inne :-) I det jeg forsøkte å forklare at jeg fortsatt ikke er sprek, men at jeg er mye sprekere enn jeg var ble jeg kalt ei geit! "Men du er jo den geita! Fra å ikke trene i det hele tatt, benytter du hver anledning til å trene...", sa hun og jeg måtte flaut innrømme at jeg nesten ikke hadde fått trent siste uka. Jeg trodde aldri jeg skulle like å bli kalt ei geit, men det tok jeg som et stort kompliment. 

Apropos trening. Etter at løping ble umulig i kveld fant jeg ut at jeg skulle trene styrke hjemme og spise masse kokesjokolade. Mon tro om jeg finner noen styrketreninger på YouTube. Må bare tette alle glugger så ingen ser hva jeg holder med på. Kokesjokoladen spøker det for. For sen kokesjokolade betyr rastløse bein og når jeg legger meg må jeg ha avslappa bein. Ojojoj, der kommer jo faren hjem. Da blir det mølle læll. Må løpe. Bokstavelig talt.

Vi snakkes :-)

En god dag

Først og fremst en forsinket men stor gratulasjon til bestemor som fylte 63 år forrige onsdag! Nå er det er bare tre år til livet først tar til og du kan gjøre som du vil :)

I skrivende stund sitter jeg visst fortsatt i treningsklær. Jeg har nettopp vært en tur på treningssenteret og løpt en rolig tur på mølla. Det er ganske uinspirerende å løpe på ei mølle, men med Mesternes Mester etterfulgt av VM-studio på TV gikk tida ganske fort. Må si hei før jeg stuper inn i dusjen...

Martin er trygt framme i Drømmeland etter å ha vært hos farmor og farfar siden torsdag. Han har lekt og kost seg og i dag fikk han besøk av tante og Pål og det vil jeg tro var stor stas! Takket være snøværet fikk de bygget snømann og jeg fikk koselige bilder til telefonen min... Hver gang han har vært hos besteforeldre og jeg ikke har sett han på et par dager, blir jeg helt overveldet over hvor stor han har blitt når han kommer hjem igjen. Ikke det at han har blitt enormt mye større bare på to dager, men han er liksom blitt så stor! Vanskelig å forklare, men moro å oppleve :-)

Selv var jeg på fest i går! Vi hadde pølsefest på jobben og Ola og meg fikk idé om å lage bar! Sjefen godkjente med et litt nølende blikk, men sa noe som jeg syntes var interessant... "Det er min jobb å sette grenser og det er deres jobb å tøye dem...", sa han til oss og ba oss samtidig sørge for et vettugt skjenkevett. Baren ble suksess og sjefen var fornøyd, så det var skikkelig moro. Litt tidligere på kvelden hadde vi morsomme lag-leker. Jeg hadde skikkelig trøbbel med å sette sammen biter som skulle bli en geometrisk figur. Jeg har vel aldri vært noen Mensa-kandidat, men jeg ble litt usikker på om huet mitt er dumt eller om det bare blir invalidisert under tidspress. Jeg fikk med andre ord ikke til oppgaven. Hele festen fra start til slutt var utrolig bra! Og som edrulig bartender kunne jeg kjøre hjem frisk og rask etter at festen var over så det var jo helt fantastisk :) En god dag!

Nå føler jeg at badekaret roper på meg og lokker med egyptisk havsalt som det sannelig er på tide å teste ut! Okokok, det er greit, jeg kommer, må bare ta med meg en tekopp med sånn god-natt-te...

Vi snakkes :-)