Jeg tror vi har fått bekreftet en gang for alle at jeg aldri bør bli psykolog. På vei til en kaffe spurte jeg kompisen min om hvordan han hadde det. "Dårlig timing å spørre om det i trappa. Vi venter til vi er ute...", sa han. Allerede da burde det kanskje ringt en varsellampe. Vel ute i fri luft sa han til meg "Jeg tror jeg er utbrent. Jeg har lest litt om det...". Jeg tenkte litt over det før jeg så på han, smilte og sa "Men om du er utbrent får du se det positive i det! Du tar i alle fall ikke så lett fyr!". Ikke nok med det. Jeg begynte å le. Masse. Han kjenner meg og jeg kjenner han, så det gikk greit.
Dette hørtes visst ikke bra ut når jeg leser hva jeg har skrevet. Jeg forsøker å være hyggelig også altså. Jeg har kanskje et behov for å balansere ting med litt humor og letthet, selv på litt upassende tidspunkt. Når det er sagt er vel ikke utbrenthet noe man bare skal spøke med. Alle kan gå veldig lei og bli slitne. Hva er de vi sier til ungene når de faller og slår seg og lider av et øyeblikks "utbrenthet". Opp igjen? Det er vel omtrent som vi voksne må gjøre - sånn sett fra oven. Vi må opp igjen, puste inn og ut. Når vi har noe å jobbe med utvikler vi vel også som mennesker.
Det er mulig jeg nå er i ferd med å bremse min egen utvikling. - For jeg skal snart innta sofaen og se en episode av Grey´s Anatomy. Mini tok 19-toget til Drømmeland etter at jeg sang Trollmor og Lykke Liten til han på perrongen. Særdeles harmonisk ettermiddag her i huset. Ingen lokale regnbyger ei heller sterke vinder. OK, så hoppet jeg et par ganger i været av en vill racerbil som feide mot meg mens jeg laget grøt i kveld. Lenge siden vi har spist havregrøt, så jeg laget en gryte med det. Note to self: Ikke si til Mini at han kan kjøle ned grøten ved å blåse på den. I alle fall ikke etter å ha påført et solid lag kanel.
Oj, ser man det. Pappa Tommy kom hjem! Akkurat i tide til at jeg rekker en liten tur ut i frisk kveldsluft! Oj, må bytte om! Jeg har fått tak i turkompis :-)
Vi snakkes :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar