Geit

I skrivende stund har Martin reist til Drømmeland etter en fin og harmonisk aften. Vi har spist karbonadehamburgere i grove brød, snakket med bestemor og bestesam på Facetime, sett på Romling og snakket om løst og fast. Mest løst når jeg tenker meg om. På vei hjem fra barnehagen sa han i en eller annen forbindelse "Jeg liker deg!". Da måtte jeg smile og bekrefte at jeg liker han også.

I går hadde vi en innedag med blant annet fingermaling. Det var moro selv om det blir litt av et klin etterhvert. Da Martin utpå kvelden ble fulgt av pappaen sin på sin daglige kveldstur til Drømmeland, gikk jeg og TurboTrine en tur i lett snøvær. Jeg forsøker å få henne med på å trene og jeg tror hun har lyst. I alle fall innerst inne :-) I det jeg forsøkte å forklare at jeg fortsatt ikke er sprek, men at jeg er mye sprekere enn jeg var ble jeg kalt ei geit! "Men du er jo den geita! Fra å ikke trene i det hele tatt, benytter du hver anledning til å trene...", sa hun og jeg måtte flaut innrømme at jeg nesten ikke hadde fått trent siste uka. Jeg trodde aldri jeg skulle like å bli kalt ei geit, men det tok jeg som et stort kompliment. 

Apropos trening. Etter at løping ble umulig i kveld fant jeg ut at jeg skulle trene styrke hjemme og spise masse kokesjokolade. Mon tro om jeg finner noen styrketreninger på YouTube. Må bare tette alle glugger så ingen ser hva jeg holder med på. Kokesjokoladen spøker det for. For sen kokesjokolade betyr rastløse bein og når jeg legger meg må jeg ha avslappa bein. Ojojoj, der kommer jo faren hjem. Da blir det mølle læll. Må løpe. Bokstavelig talt.

Vi snakkes :-)