Heisan, der er du! Egentlig har jeg mye hyggelig å forevige fra helga, men jeg har bare ikke hatt tid til det...
Fredag kveld var det mødrekveld for alle mødrene i barnehagen. Jeg tok følge med Minela og Trine og ingen av oss visste hva som ventet oss eller hvor sen kvelden skulle bli. Man får jo ikke alltid så god tid til å bli kjent når man står i gangen i barnehagen lettere stressa og skal enten på jobb eller hjem eller hvor man nå enn skal. Uansett, det som ventet oss var en utrolig hyggelig og morsom kveld! Vi gikk ikke hjem før stedet stengte klokka to og selv da brukte vi en time på å gå hjem - en tur som skulle tatt toppen ti minutter.
Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom inn på det, men utpå kvelden holdt jeg et kort "foredrag" om å være i flyt... Du vet de dagene hvor den grønne mannen lyser mot deg når du nærmer deg fotgjengerovergangen, de dagene du går gjennom Oslo S midt i rushen uten å bompi borti alt og alle og universet tar i mot deg med åpne armer og geleider deg gjennom dagen i en fin flyt. Jeg vet ikke helt hvor mange som var med meg på min teori, men dagen etter startet forsåvidt med en fin flyt...
Relativt fin flyt i alle fall... Da jeg våknet kjente jeg at det ville være litt ubehagelig å kjøre til svømminga, så det ble til at vi busset oss fram. Bussjåføren slapp oss av midt mellom to holdeplasser så vi skulle slippe å gå så langt. Det er flyt! "Mamma, hvorfor må vi ta bussen til svømminga?", spurte Mini meg. "Mamma er litt trøtt i dag", mumlet jeg mens jeg lurte på hvordan vi lettest skulle komme oss hjem igjen siden bussen fra svømminga bare gikk en gang i timen. Inne i garderoben fortalte jeg Jenny fra barnehagen at vi hadde tatt bussen og tror du ikke flyten fortsatte?! Datteren hennes skulle være med en venninne hjem, så Martin kunne låne bilsetet hennes og vips så var den utfordringen løst også! Etter en fin plaskehalvtime fikk vi sitte på til senteret hvor vi koste oss med kaffe latte og lys kakao med noko hvetebakst attåt. Martin fikk klippet seg, vi så på tog og vi fikk kjøpt et par nye sko til han. På kvelden fikk jeg meg en kort løpetur. Åh nei, det er hele fem grader ute, nå fikk jeg lyst til å gå ut og jogge en tur. Den følelsen er fortsatt såpass ny at den overrasker meg hver gang. Men i kveld på jeg prioritere rydding og søvn. Jeg er virkelig ikke i rute på søvn og har sovnet fra en film to kvelder på rad. Jeg vet ikke om det er filmen eller meg det er noe feil med. Jeg klarte å se ferdig filmen i dag i tett samarbeid med en melkesjokolade. Tilgi meg for jeg har syndet og det kommer til å skje igjen. Man må unne seg litt kos! OK, jo, filmen heter Timer og er en fantasikomedie som kanskje er fantasifull, men ikke spesielt morsom. Man følger noen mennesker som har satt inn et implantat på håndleddet som på merkverdig vis teller ned til man møter sin sjelevenn. Hvis ens sjelevenn også har installert implantatet, vel å merke. Det kan tenkes at det hadde vært langt bedre relasjoner mellom mars og venus og noe bedre skilsmisse-statistikk hvis det hadde eksistert et slikt implantat, men dropp filmen... Du har garantert bedre ting å bruke tiden på.
I går var det duket for båtmesse. Vi var litt tidlig ute og gikk for å treffe bestesam før bestemor kom. Martin fikk kjørt Eliasbåt og koste seg masse. Da en dame tok med seg en brosjyre som lå på båten sa han bestemt "Nei, det der er IKKE lov!". Dama så på han og lo, men la heldigvis ikke brosjyra på plass igjen. Ellers ropte han "Hallo!!!" gjennom vinduet på båten for å få kontakt med de på utsiden og var helt propell. Han er ikke spesielt beskjeden lenger, overraskende lite egentlig...
Det var ikke lett å få han med hjem, men vi kom oss hjem tidsnok til å få laget litt middag. På menyen sto indrefilet av svin og jeg bommet totalt på steketia. Det oppdaget jeg ikke før kjernetemperaturen hadde nådd godt og vel 75 grader. Det ble litt tørt, men Martin var fornøyd læll. "Jeg liker maten din, mamma!" sa han mens han jafset i seg noen brokkolibuketter.
OK, da tror jeg at tastaturet skal få hvile resten av kvelden og målet mitt får være å ta et tidlig tog til Drømmeland i kveld. Det ville nok vært smart... Ojoj, onsdag kveld skal jeg trå skikkelig ut av komfortsonen min. Jeg tygger stadig på ordene "Livet starter der komfortsonen slutter..." og tenker selv erfare hva som virkelig ligger i ordene. OK, jeg skal ikke hoppe i fallskjerm akkurat, men vi starter i det små...
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar