Sitter på kaffebar etter en dag på seminar. Farmor passer Martin og sa til meg; "Bare ta den tiden du trenger du! Pass på mens du har anledning!"... da jeg spurte om jeg rakk å ta litt solarium. Så etter å ha grillet meg rød og fin i en klaustrofobisk soltønne endte jeg opp her for å nyte en enkel venn på helmelk. Scones var de tomme for, men en havrecookie gjør også susen.
Vi har sittet her tre "single" ved hvert vårt trekantbord. Damen med det lange grå håret og den fine turkise kåpen plukker opp posene sine og går. Igjen sitter jeg og en herremann med dressjakke og skinnveske. Han leser Maos lille røde, eller i alle fall en bok med rødt cover. Han fikk en cappuccino med ekstra fint mønster som barristaen måtte forevige med kameraet sitt. Jeg fikk en hjerteblomst. Det er kjekt. Det går jo mot sommer.
Jeg liker sånne stille stunder for meg selv hvor jeg kan sitte å iakta andre og forevige det med ord.
Litt tidligere var det tre unge damer innom. Jeg måtte trekke på smilebåndet da de hørtes ut som Mini når han skal snakke belærende og veslevoksent. Plutselig sa hun ene at leiligheten stank av Weed før de begynte å snakke om gensere som var laget av Marihuanaplanter og lurte på om det var ulovlig å gå i gensere av slikt materiale??? Jeg har hørt om bambusklær, men Gud bevare meg vel... Den tredje jenta sa; "Det enkleste er å holde seg helt unna det, så slipper man å lure". Jeg takket helligere makter for at det fortsatt finnes fornuftig ungdom i det de forlot kaféen etter den oppløftende kommentaren.
Havrecookien er forlengst fortært og jeg tok nettopp den siste kaffeslurken. I handleposen har jeg fiskepudding, skreikaker, melk og grønnsaker som sikkert roper etter et kjøleskap snart. Plommer fra sør Afrika fikk jeg også plukket med meg og jeg sitter og håper på at de er like gode som noen plommer jeg åt i 2011 som jeg ikke har funnet siden. SÅ gode var de at jeg husker dem fortsatt.
OK, hjem til Mini'n min som koser seg med farmor og farfar.
Vi har sittet her tre "single" ved hvert vårt trekantbord. Damen med det lange grå håret og den fine turkise kåpen plukker opp posene sine og går. Igjen sitter jeg og en herremann med dressjakke og skinnveske. Han leser Maos lille røde, eller i alle fall en bok med rødt cover. Han fikk en cappuccino med ekstra fint mønster som barristaen måtte forevige med kameraet sitt. Jeg fikk en hjerteblomst. Det er kjekt. Det går jo mot sommer.
Jeg liker sånne stille stunder for meg selv hvor jeg kan sitte å iakta andre og forevige det med ord.
Litt tidligere var det tre unge damer innom. Jeg måtte trekke på smilebåndet da de hørtes ut som Mini når han skal snakke belærende og veslevoksent. Plutselig sa hun ene at leiligheten stank av Weed før de begynte å snakke om gensere som var laget av Marihuanaplanter og lurte på om det var ulovlig å gå i gensere av slikt materiale??? Jeg har hørt om bambusklær, men Gud bevare meg vel... Den tredje jenta sa; "Det enkleste er å holde seg helt unna det, så slipper man å lure". Jeg takket helligere makter for at det fortsatt finnes fornuftig ungdom i det de forlot kaféen etter den oppløftende kommentaren.
Havrecookien er forlengst fortært og jeg tok nettopp den siste kaffeslurken. I handleposen har jeg fiskepudding, skreikaker, melk og grønnsaker som sikkert roper etter et kjøleskap snart. Plommer fra sør Afrika fikk jeg også plukket med meg og jeg sitter og håper på at de er like gode som noen plommer jeg åt i 2011 som jeg ikke har funnet siden. SÅ gode var de at jeg husker dem fortsatt.
OK, hjem til Mini'n min som koser seg med farmor og farfar.
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar