MiniBursdag!

I dag har vi beveget oss til mamsen og papsen og har hatt en mini-bursdagsfeiring. Jeg hentet bestemor og mamma laget deilig mat! Jeg skulle egentlig invitere til bursdag hjemme, men jeg hoppet over bursdagen min i år for jeg var litt for sliten til å orke noen store greier. Den viktigste bursdagen i år er uansett om halvannen måned! Og slik blir det vel hvert år framover :)

 

Oldemor satt lenge med Martin og var storfornøyd over at han var så blid og glad. Hun trodde at han skulle bli redd henne. Oldemor er 87 år og frisk og rask. Jeg kaller det i alle fall frisk og rask selv om hun synes hun er litt redusert innimellom selv. Klar i toppen så det holder er hun i alle fall.

 

Etter blodtrykkskonkurransen jeg kjørte her for et år siden oppdaget vi at mamsen hadde altfor høyt blodtrykk og hun fikk gjort noe med det. Nå har også hun kjøpt samme blodtrykksapparat som meg og jeg har testet det ut i dag. 117/75! Jeg må jo være friskere enn en fisk! Det er det jeg sier, så lenge jeg holder meg utenfor Ring3 er alt vel. Kanskje vi må flytte ut på landet :)

 

Martin sover i ny sprinkelseng i natt, får håpe han sover lenge og godt, men kjenner jeg han rett våkner han om et par timer.

 

Vi pludres!

Åh hellandussen!

"Jeg misunner deg ikke den perioden du er inne i nå", sa en jeg snakket med for litt siden. Det til tross for at han hadde kommet til den perioden hvor han hadde mer enn nok med å holde gutta unna døtrene sine. Det er forsåvidt alt jeg vet om han, for det var en selger jeg ikke har snakket med verken før eller siden. Det lønner seg å prate om løst og fast, for det ga noen ekstra prosenter på det jeg skulle ha tilbud på. 

Jeg skjønte ikke helt hva han mente der og da, men det har begynt å gå opp for meg. Jeg er så sliten! I morgen skal vi endelig til mamsen og papsen. Jeg skulle reist på onsdag, men så skar det seg. "Privatsjåføren" pappa hadde skaffet meg kunne ikke komme før litt senere på dag og da var jeg redd for at vi kom til å stå i kø. (Kø = Høylytte protester fra baksetet). Tom Staavi har uttalt at kø er undervurdert. Han påsto at når man står i kø kan man bare slappe helt av, for man får ikke gjort noe annet uansett. Jeg er helt enig! I alle fall hvis man ikke skal rekke noe spesielt... hvilket man forsåvidt ofte skal. Og hvis man ikke har et skrikende barn i baksetet... hvilket jeg også har erfart mer enn en gang. Jaja. Uansett - ny plan var å reise i dag, men så skar det seg også. Nyeste plan er å reise i morgen formiddag, og det skal gå bra. Mamma skal få bytte så mange bleier hun bare gidder. Og hun er ikke vanskelig å be heller.

At jeg er sliten betyr ikke at Martin er utpreget slitsom. Han er en artig sjarmerende liten krabat og det er veldig morsomt å være hjemme sammen med han. I går gikk vi tur og passerte et par damer som snudde seg etter vogna. "Åh, hellandussen så søt!", utbrøt ene frøkna. Det er gøy å høre for en allerede stolt mor! 

Vi øver litt på å spise brød for tiden. Hvis Martin får et halvt rundstykke eller ei skive, deler han det i biter selv. De små bitene havner til slutt på gulvet, aldri i munnen og i alle fall aldri i magen!

 

Martin vil helst stå! Når han ikke henger i skjørtene mine, henger han i buksene mine. - Eller etter sofaen... Han står ikke alene ennå og jeg lurer på når han tar sine første egne skritt. Spennende! Jeg tror ikke han blir mye over året før han raser rundt her på to i stedet for fire.

På tide å rydde og pakke før avreise i morgen...
Vi pludres!

Finn ballen...

Her går det unna om dagen. Slik skal det vel være i et hus med små barn. Tommy jobber mye nå og selv om han gleder seg til å starte ferien, gleder nok jeg meg til ferien hans minst like mye :)

I Martins nye gåbil er det et rom under setet. Martin liker å leke med setet og jeg "gjemmer" ting i seterommet. Ballen hans skal av en eller annen grunn ikke ligge der og blir sporenstreks hentet ut. I alle fall til han går lei :) Ellers er det fortsatt slik at det som ikke er lov er mest moro. Han skal dra ut skuffer, leke med alle tekniske duppeditter som ikke på noen måte er klassifisert som leker, han er veldig opptatt av støvsugeren for ikke å nevne moppen! Og moppen er alltid i nærheten, for her må det moppes hver dag! I dag forsøkte jeg å gi han en kavring han kunne gnage på, og da måtte det støvsuges... Brød er fortsatt ikke noen suksess...

I kveld høljer regnet ned. Fra å regne mye begynte det å regne veldig mye. Martin våkna av skybruddet. Tommy har fått et par meldinger fra forsikringsselskapet i det siste om å sikre eiendeler pga sterk nedbør. Mon tro hvorfor han ikke har fått det denne gangen, for det har aldri regnet så mye som nå.

På tide med en kopp te i uværet.
Vi pludres!

Resultat: 3 - 5 barn

Hahaha, jeg tok en test på internett og resultatet er så oppsiktsvekkende at jeg må få det ned svart på hvitt. Testen var; Hvor mange barn passer du til å få? Og resultatet ble 3 - 5 barn!:

Dere elsker barn over alt på jord og har fokus på familien. Med stålkontroll,god økonomi og all verdens tid og overskudd til barna,er det ikke noe å vente på. Dere passer til å få en stor barneflokk og dere kommer til å takle helt fint!

Jeg er litt usikker på hva jeg egentlig svarte, for jeg forventet 1 - 2 barn... :) Elsker barn?! Jajo, vi ville jo ikke vært foruten Martin! Fokus på familien? Ja, jeg er jo "hjemmeværende". Stålkontroll? Hmmm... Dessuten er det begrensa hvor mange barn man rekker å få når man starter i slutten av tretti-åra og i tillegg utvider permisjonen med ulønna permisjon. Jaja, moro var det nå læll.

Ikke sove!

Puh! Endelig sover Martin! Jeg gikk tur med han for at han skulle sove. Lys våken tittet han på busker, biler, folk og fe. Ikke sove! Jeg raste en rask tur innom butikken og tenkte at han sovner vel på tilbakeveien. Jeg la ned ryggen slik at forholdene burde vært perfekte for en liten formiddagslur... Ikke sove! På bussholdeplassen passerte jeg ei som egentlig lignet på helsesøstra vår. Problemet var at jeg ikke kunne se om det var henne pga store solbriller. Så hva skulle jeg gjøre? Hvis jeg hilste og ikke stoppet og det var henne, så tok ikke det seg ut. Hvis jeg hilste og stoppet og det ikke var henne, så ville det vært veldig flaut. Etter litt rask sannsynlighetsberegning og gjennomgang av de ulike scenarioer i hodet mitt valgte jeg å gjemme meg bak mine store solbriller og late som jeg ikke så noen. Søren og, tenkte jeg etterpå. Hvis det var henne skulle jeg bombadert henne med spørsmål!

"Pass godt på han!", var det siste fødselslegen vår sa til oss før vi gikk hjem etter etterkontrollen. Eller han var vel egentlig svangerskapslegen vår, men han kunne teoretisk sett vært begge deler. En fantastisk lege, så hvis det blir noen nestemann må vi forsøke å få audiens hos han igjen! Jeg gjør så godt jeg kan for å holde løftet om å passe godt på han, og jeg tror jeg innfrir på visse områder, men jeg er nok ikke like god på alt. - Som f.eks å lære han å sovne selv. Da vi kom hjem i sta´ var det bare en ting som gjaldt. Pupp!

Ser du butterflysvømmeren?

Fem minutter med morsmelk og Martin var i drømmeland. Veldig enkelt, men det er jo bare jeg som kan legge Martin! Han kan jo ikke begynne i barnehagen han, med mindre tantene der har minimeierier... Mens jeg lå på senga og ammet lille ræser, så jeg en hund i skyene! Skyene kan danne de mest utrolige bilder! Plutselig forsvant hunden og ble til en korthalset sjiraff. Så kom en toarmet monsterblekksprut med ondskapsfulle øyne og tok over. Det så ikke pent ut, men han ble heldigvis slukt av andre skyer før jeg fikk grobunn for mareritt til natten. 

Mens jeg lå der tenkte jeg også på bloggen LykkeligBarndom som jeg titter innom med jevne mellomrom. Hun linket til en side angående barn og søvn og der sto det at det er slettes ikke noe søvnproblem om barnet våkner noen ganger om natten og trenger hjelp for å finne tilbake til søvnen. Det var normal atferd. Det var snarere et familieproblem dersom det skapte søvnproblemer for resten av familien. Måten vi gjør det på med at jeg fortsatt sover med Martin gjør at jeg sover meg gjennom hans nattmåltider og vi sover vel egentlig ikke så verst noen av oss.

(noen timer senere...)

Martin sov kort formiddagslur, og nå sover han ettermiddagslur! Håper den varer litt lenger. Han trenger å sove og jeg trenger å sitte på verandaen å spise en PinUp i solen! Namnam!

Vi pludres!

Kveldsdrodling...

I følge Yr skal det bli sol i morgen! Da må vi ut på tur. I dag har vi stort sett vært inne. Det har vært litt sol, litt overskyet og litt vind. Det er ofte lett å la Martin sove nede slik at jeg får gjort noe i løpet av en dag. Hvis jeg skal gå tur hver gang han skal sove får jeg jo ikke gjort stort. Jeg kan forsåvidt gå til han sovner også trille han ut på verandaen, hvilket jeg også har gjort noen ganger. Jaja, nok om det.

I dag laget jeg gulrotsuppe som vi åt til lunsj. Til suppa åt vi rundstykker. Dvs, jeg åt rundstykke. Martin iaktok meg nøye mens jeg åt og forsøkte gjøre det samme med sin lille rundstykkebit. Han så på meg, gjorde tydelige grimaser og sa uten ord; "Hva, mamma? Mener du at vi skal spise dette? Skal dette være godt???". "Ja, Martin! Så flink du er!". - Det meste lå etterhvert på gulvet. Gulrotsuppa derimot gikk glatt ned. Namnam. Jeg laget den av gulrot, poteter, tomat, litt løk, litt hvitløk og krydra med bittelitt pepper og litt basilikum. Slettes ikke verst.

Litt senere på dagen tok vi med ErgoBabyen og reiste på butikken. Vi handlet inn til middag og havrekjekser. Havrekjekser er mitt neste prosjekt :) Alt som tar mer enn en halvtime har en tendens til å bli et prosjekt som jeg av og til får fullført og av og til ikke. Av og til tar det bare veldig lang tid å få fullført det. 

Ellers har jeg vært på BR-leker sine websider og laget ønskeliste til Martin. Han har jo tross alt snart bursdag. Nesten da...

Jaja, tekoppen er tom, det nærmer seg midnatt og hva passer da bedre enn å rydde ut og inn av oppvaskmaskina???

Vi pludres!

Brød og Babyelg...?!

Martin har fortsatt ikke helt skjønt poenget med å spise brødskive. Jeg skjønner ikke poenget med det selv, så mulig det er en genetisk sak. I går forsøkte jeg igjen. Jeg skjærte en tynn skive, smørte på leverpostei, brettet skiva sammen og skar den opp i små biter. Han ville bare ta på bitene og ikke smake. Jeg forsøkte å gi han med skje, men da fikk han lettere brødpanikk. Det er kanskje ikke pent å lure i han brød, men jeg tenkte han kanskje likte det... Ved neste lille brødbit brakk han seg og biten kom opp igjen. Vi ble enige om at han kanskje ikke er helt klar for brød ennå, så vi får vente litt til. Pappa foreslo å bruke Hapå til mamma sin store fortvilelse, men vi får vente med den slags pålegg. 

Apropos pappa... Mamma og pappa fikk besøk av et par elger her om dagen. Pappa tenkte han skulle slå av en prat med elgene og laget noen elge-lyder. Det han ikke visste var at han hadde etterlignet elgens brunstrop og det hele resulterte i at elgene begynte å danse pardans i hagen, for å si det på en snill måte. Mon tro om det snart kommer en babyelg på besøk!

Gøy på landet!

Vi pludres!

Tid for forandring?

Regnet høljer ned og begge to guttene i huset sover i hver sin seng. Det er forsåvidt en gutt til her, når jeg tenker meg om, men han er firbeint og hårete og sover kanskje ute på verandaen under markisa.

I løpet av de to siste ukene har det skjedd et par skumle saker. Hjertet til en slektning stoppet opp. Heldigvis var han på sykehuset da det skjedde og de fikk hjertet igang igjen. Noen dager senere gikk det verre med en gammel kollega og venn av mamma og pappa. Kona hans var på konferanse utenbys da hun fikk beskjed om at mannen var funnet hjemme livløs. Han hadde vært delvis sykmeldt en periode pga hjertet. Jeg så han sist i 60-årslaget til mamma og pappa. Veldig veldig trist! Pappa fortalte det til meg mens han kjørte bil sammen med en kamerat som for et par år siden hadde et hjerteinfarkt. Jeg har alltid tatt hjertet for gitt. Gudene vet hvordan det orker å slå dag ut og dag inn i forhåpentligvis hundre år, men det gjør jo som regel det.

I går kveld leste jeg et blad hvor det sto at de med revmatisk sykdom hadde litt større sjanse for å dø av hjerte- og karsykdommer. Hvis man fikk det i ung alder hadde man fem ganger større sannsynlighet... Da ble jeg litt stressa, og leste om hva jeg måtte gjøre for å forebygge det. Jeg kom fram til at middelhavskosthold skulle være bra. Og hva er middelhavskosthold? Jo, en del fisk, grønnsaker, olivenolje og slikt som selvsagt ikke står øverst på preferanselista mi. Jeg har kanskje en middelhavssjel, men jeg har mer en amerikansk gane.

Oj, der våknet Martin. Han er vel den viktigste grunnen til å passe på hjertet sitt. Jeg får hente han og drodle mer om mitt middelhavskostholdsprosjekt senere. Men du, oliven... Det gomler jeg ikke uansett!

Vi pludres!

Maskinen

Da vi kom hjem fra sykehuset med Martin følte jeg meg som en maskinist. Jeg holdt verdens flotteste mest avanserte og fintunede maskineri i armene mine og det var min hovedoppgave å ta vare på det. Vi var to maskinister om samme maskin, men bare jeg var på fulltid. Vi fikk ikke med brukermanual og jeg manglet dessuten fagbrev eller annen relevant erfaring. Brukermanualer er forsåvidt reservert pensjonister og i så måte hadde jeg kanskje ikke lest den uansett.

Utstyrt med fire dager på barsel og bøkene til Gro Nylander ble jeg kastet ut i mitt livs største og viktigste oppgave. Som maskinist skulle jeg vaske, rense, bytte filter, fylle drivstoff og sørge for at maskinen gikk mest mulig knirkefritt. Alarmen gikk stadig. Jeg trodde det var bensinlampa som lyste, og fylte stadig på med drivstoff. Det løste problemet midlertidig, men like etter påfylling gikk alarmen igjen. Problemet viste seg å være feil plugg. Det sto det ingenting om i bøkene, men med hjelp av Google fant jeg løsningen. Hvordan skulle jeg vite at noen maskiner brukte MAM mens andre kunne bruke NUK? Jeg trodde at en plugg var en plugg, men det er det definitivt ikke.

På et maskinistmøte på stasjonen for litt siden sa en annen at deres neste maskin skulle være utstyrt med overtrykksventil. De slet med mye luft i rørene. Jeg så forøvrig ingen ekstrautstyrsliste da vi la inn bestilling på vår maskin. Litt luft i rørene har det vært her også, men ikke verre enn at det løser seg med de standard ventilene vi allerede har. Det tar mange år å få fagbrev, så jeg er ikke helt der ennå. Jeg lærer noe nytt hver dag.

Over ti måneder er gått. Jeg føler meg nok fortsatt litt som en maskinist innimellom, men jeg foretrekker å bli kalt mamma. Maskinen er fortsatt en velfungerende maskin med en og annen alarm, men han lyder navnet Martin.

God helg og god pludring!

Piece of cake!

Jeg og Martin trillet en tur i sommerheten i dag og en sommertur byr på sommerdufter. Slik som denne lille villrosen eller hva det er. Den duftet fantastisk! Jeg kan ikke forevige duften, men jeg kan forevige blomsten...

I går var jeg på apoteket og hentet ut flere av de ekle sprøytene. Jeg spurte hvor mange ganger jeg hadde igjen på resepten, og hun sa at jeg hadde totalt 12 ganger. "Så mange ganger har jeg sikkert ikke brukt, for jeg utsetter det stadig", sa jeg. Farmasøyten ba meg på en høflig måte om å skjerpe meg. "De er forebyggende og det er viktig at du tar dem. Spesielt med tanke på din unge alder!". Jaja, jeg hørte hva hun sa og vet det godt selv. 

I dag mens Martin sov så jeg Paramedic-naboen vår som slappet av i solen. Jeg raste bort og spurte; "Er du god på å sette sprøyter?". "Hva slags sprøyter?", spurte han noe overrasket. Jeg forklarte raskt før jeg gikk hjem og blandet varene. Han kom innom litt senere. "Nå kjenner du et lite stikk!". - Men det gjorde eg ikke... Fantastisk teknikk! Jeg kjente ingenting! Det svidde ikke engang! Når jeg skal gjøre det selv kaldsvetter jeg, småskjelver litt på hendene og stivner helt. Helt fantastisk. Han kunne hjelpe meg neste gang også, så nå ser jeg litt lysere på knokkeltilværelsen! "Åh tuuuuuusen takk!", sa jeg gjentatte ganger i det han var på tur ut døra. "Det var ikke stort". "Åh, det var stort for meg", sa jeg og takket et par ganger til bare for sikkerhets skyld. Moralen er; Be om hjelp! Det som er uoverkommelig for en selv kan være piece of cake for en annen. 

Råkk´n Råll !

I dag har vi hatt besøk av farmor og farfar. Farmor kom med buss fra jobb og jeg og Martin gikk henne i møte. Ute på trappa fant jeg ut at det regnet, men verken jeg eller Martin lot oss skremme av værgudens tårer. Iført sommerklær og regntrekk til vogna trasket vi mot bussen. Innen vi kom hjem hadde Martin sovnet og vi dro vogna ut på verandaen hvor han sov til han var ferdig uthvilt før kvelden. Veldig fornøyd med vogna! Vi har vært på to turer i dag og det var ikke antydning til skriking. Bortsett fra da vi var på apoteket og det aldri ble vår tur. Da måtte jeg ta han ut av vogna. Da vi kom ut var det greit å sitte i vogna igjen! Martin legger beina på bøyla og cooler´n mens han ser og hører på alt som skjer.

Farfar kom litt senere fra jobb og i mellomtiden hadde Martin våknet og jeg hadde begynt å lage hjemmelaget lasagne i leirgryte. Martin fikk masse fine nye klær i dag. Farmor hadde som vanlig gått amok i babyklærbutikken og hadde med seg olabukse, olashorts, T-skjorte, regntøy for høsten og en flott hjemmestrikket cardigan!

Tidligere i dag hentet vi klær som jeg hadde handlet på NameIt sin nettbutikk. Et par bukser og en genser! Da jeg så denne tenkte jeg på pappaen hans og han måtte jo bare ha genseren!

Mens vi åt lasagne fikk Martin et nett med druer. Og hva skjer når Martin får druer? Jo, da blir det turbo! Jeg tror kanskje Martin kan være en av dem som med fordel bør holdes unna for mye søtsaker når han kommer i den rette alderen. Å ja, siden vi skulle ha lasagne i dag fikk også Martin et glass med grønnsakslasagne tidligere i dag. NamNam! Hva er det Nestlé og Hipp gjør som ikke jeg gjør? Når skal han foretrekke min mat? I går fikk han forresten hjemmelaget lapskaus og det gikk forsåvidt ned det, altså...

En dag med besøk er alltid en fin dag! Så takk for en fin dag og nattinatt!

Vi pludres!

Alle gode ting er tre vogner...

Martin har fått enda en ny vogn! Eller er det jeg som har fått det? Uansett... I går var jeg på Babyshop... "Jeg har en TFK som jeg er veldig fornøyd med, men savner å se Martin når vi triller", sa jeg til butikkdamen og tittet på Martin som hang i ErgoBabyen på magen min. Vi gikk og tittet på vogner deriblant en Emmaljunga City Cross. "En monkey!!!", sa jeg høyt og overrasket i det jeg gikk forbi en utstilt vogn med emblem av en apekatt. Butikkdamen klarte ikke å holde seg alvorlig og begynte å le. "Ja, men den blir nok litt for liten, tror jeg"', sa hun. Og hun hadde rett. Emmaljunga Monkey var liten. Kanskje en bra vogn i sydeuropa hvor folk er mindre og klimaet er mildere. Vinterpose var bare å glemme...

Jeg trillet mer på City Cross og spurte hvor lang tid det tok å få den. Jeg sa jeg ville ha brun. Alt jeg eier og har er jo egentlig brunt. De andre vognene er også brune. De hadde en City Cross Polar Performance igjen på lager og den var brun! Måtte være meant to be, tenkte jeg... Jeg var litt usikker, mest på grunn av prisen, men hun monterte den for meg. "Du kan la han prøvesitte", sa hun. "Jammen, da skriker han også blir det iaffall ingen vogn!", sa jeg, men satte Martin i vogna læll. Helt tyst! Han likte vogna! "Jeg tar den", sa jeg. Jeg betalte og gikk avgårde med min nye huset på prærien vogn. På vei hjem ringte jeg Tommy. "Jeg har kjøpt ny vogn!". "Nå tuller du! Hvor mye kostet den da?". "Denne gangen tror jeg at jeg ikke forteller det", sa jeg før jeg likevel ble overtalt til å si prisen.

I dag har vi vært på en liten jomfrutur og Martin skrek ikke i det hele tatt. Han lå bare og tittet på meg og på naturen og pludret i veg som han pleier... Det var godt å se han når vi gikk tur! Jeg snakker mye, Martin snakker mye, så da er det egentlig bare tull at vi ikke kan få snakke sammen :) Jeg fortalte mamma nettopp at jeg hadde kjøpt ny vogn. "Husker du hva jeg sa om å kunne bruke vogna begge veier?", sa hun. "Jada, mamma. Men jeg visste jo ikke hvordan en unge fungerte da vi kjøpte vogn!". Hjelpe meg så lite jeg egentlig visste om babyer. Jeg visste ingenting!

Vi pludres :)

Forfulgt!

Jeg har et snev av paranoia om dagen.

For altfor mange år siden begynte jeg på sykepleierstudiet. Etterhvert ble det et voldsomt trøkk i media om sykepleiernes altfor lave lønninger. De fleste sykepleiere har fortjent både gull og grønne skoger. Uansett, enden på den visa var at jeg ble 1/6 sykepleier før jeg hoppet over til dataingeniørlinja... Nå skal det sies at det har like mye med en episode hvor jeg sto i et "øvingsrom" ikledd en grønn habitt og skulle lære å legge på laken og re opp senger. Jeg skal da for pokker ikke re opp senger resten av livet, tenkte jeg og droppet ut av skolen dagen etter.

Noen år senere var jeg dataingeniør, hadde nettopp vært noen år i samme firmaet og bestemte meg for å søke nye utfordringer. Det sto mellom to arbeidsgivere. Den ene et lite guttefirma hvor jeg ikke engang trengte komme på intervju og et større firma hvor jeg i tillegg til to intervjuer måtte ta en personlighetstest. Allerede da de nevnte personlighetstesten, hadde de mistet meg, men jeg tok testen. - For tester er moro. Da jeg kom for å få resultatet sa de "Det er litt pussig at du er dataingeniør for i følge testen vår burde du heller vært sykepleier". Pussig. Så har jeg aldri sett på meg selv som en typisk programmerer og jeg lurer vel fortsatt på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Selv om de syntes jeg ville passe best som sykepleier, ville de ansette meg, men jeg valgte gutta.

Nå enda noen år senere har vi fått barn og har bestemt oss for å utsette barnehagestart til Martin blir litt mer klar for slikt. Må holde kortisolen på lavt nivå en stund til ;) Det medfører at jeg må være mer hjemme. Og hva trøkker media på med da? Jo, folks oppfatninger om kvinner som enten er hjemmeværende eller jobber deltid. Saken burde heller vært at barnehageansatte mest sannsynlig har altfor lite lønn i forhold til jobben de gjør eller at kontantstøtta burde vært høyere slik at flere mammaer eller pappaer fikk anledning til å være hjemme med små barn. Tidsperspektivet er lite i forhold til et helt arbeidsliv og samfunnsgevinsten ville sikkert vært stor på mange måter. Må drodle mer om dette siden, for nå våkner Martin snart :)

Jeg blir altså "forfulgt" av media når jeg står ved viktige veivalg, men denne gangen fortsetter jeg på den valgte vei.

Vi pludres!

Martins nye "navlesnor"

Det er noe med Martin og støvsugerslangen! Han blir helt spinnvill når han ser den og noen ganger må vi gå en "omveg" for å unngå den. Hvis vi støvsuger og slår av støvsugeren, da kan han hylskrike! Må ikke slå den av! Han strekker armene sine etter den vil gjerne sitte på gulvet å leke med den. Hva er det med den slangen, tenkte jeg... Det eneste jeg kan tenke meg er at han assosierer den med navlesnora som han sikkert lekte masse med i noen måneder. Pussig idé, sier du? Hvem vet... Han kan jo ikke si noe. - Men vit at han forsøker! "Pu!", "Bu!", "Mamamamama", "Papapapapa", "DjingDjing", "Va?"... Det er slikt vi foreløpig snakker om... 

Martin er veldig opptatt av lys! Jeg har lært han å skru på lyset, dimme opp og ned... Litt usikker på om han får med seg det jeg forsøker å vise han ;) Han ser og lytter interessert. Martin har oppdaget stikkontakter... I morgen skal vi på Babyshop å kjøpe noen dingser vi kan stikke inni dem før Martin stikker noe i dem. Sikkerhetsdingser altså! Jeg snakker ikke om strikkepinner...

Denne helga har vi fått gjort en god del. Tommy har montert putekasse nr 2 som vi kjøpte i fjor sommer. Også har han montert ny katteluke siden den forrige var ødelagt slik at kattene i teorien kunne hatt hjemmealenefester her når som helst... Selv har jeg laget lappskaus i dag, og det resulterte i plaster på fingeren... "Du er farlig med kniv, du!", sa Tommy. "Ikke for andre enn meg selv", beroliget jeg han med og raste ned for å rense og plastre. Tommy synes lappskausen smaker best "dagen derpå" så jeg har satt den i kjøleskapet så vi kan spise den i morgen. Det var ingen innertier lappskaus, men det var min første lappskaus..., så jeg forventet ingen ultimat kulinarisk opplevelse.

Ny uke og nye muligheter om få timer!
Uka kommer aldri igjen, så nyt den!

Vi pludres!

Martin 10 måneder!

Gratulerer med dagen, lille Martin vår. 10 måneder! Tia går så fort at det er skummelt. Her om dagen lurte jeg på hvor vi skulle ha konfirmasjonen. Etter å ha vurdert ulike alternativer fant jeg ut at det kanskje var litt tidlig å planlegge. Kanskje har vi et større hus og kan huse alle hjemme eller kanskje han ikke vil konfirmeres for alt vi vet. Vi tvang på han dåpen - konfirmasjonen skal han få velge selv :-)

Hva er 10 måneders status? Skal vi se... Martin er like sterk som han alltid har vært... Han reiser seg opp og hopper og danser, men han trenger foreløpig å støtte seg til noe da. I alle fall med en arm. Martin liker at jeg har på lange skjørt for da kan han henge i dem... Han forstår en del ord. Hvis vi sier "pus" eller Cæsar eller Zara snur han seg til der Cæsar og Zara pleier å ligge. Hvis vi sier "lys" ser han opp på lampa. Han er stort sett blid og sprudlende, men kan å si fra hvis han ikke er det. Trommehinna mi har kommet i stasjonære svingetilstander ved et par anledninger, men stort sett er det mest latter og pludring. Dagens høydepunkt er når pappa kommer hjem. Da spreller han med bein og armer og strekker armene mot pappaen sin :-)

Han spiser som regel godt. I alle fall hvis han får det han liker hvilket for tiden er mormors lappskaus. Det eneste problemet med det er at det er Nestles mormor vi snakker om. Jeg har kjøpt kjøtt og andre råvarer og skal sjekke om han liker min lappskaus like godt. Jeg må bare finne ut hvordan den skal lages først :) Ellers starter vi dagen med grøt med mango, til lunsj er det ofte avokado og banan og til kvelds en ny runde med mangogrøt. Før gikk det mye i sviskegrøt, men nå skal det være mango. I dag knasket han på litt eple og jeg har forsøkt å gi han brødskive, men det virker ikke som han helt skjønner poenget med å spise fra noe annet enn skje... Riskaker har vi forsøkt, men de flyr som regel gjennom luften og ender i min mage i stedet. Ellers går det mye i frukt, fruktsalat med fullkorn(!) og smoothies. For ikke å glemme morsmelk! Han får fortsatt melk flere ganger daglig og om natten. Om natten tror jeg det foregår litt selvbetjening uten at jeg helt får det med meg. I alle fall utfra bleia å dømme.

Jeg har kommet over en blogg jeg ikke kjente til, LykkeligBarndom.no ! Det er oppløftende lesning for en som meg som fortsatt av og til (les: ofte) ammer i søvn, nattammer, ikke vil ta noen skrikekur, har utsatt barnehagestarten etc... Interessant lesning!

Vi pludres!

Gode kjøp...

Heisan! I tillegg til den smarte moppen jeg kjøpte har vi gjort et annet innkjøp som er intet annet enn genialt... :) Cybex Sirona bilsete! Det kan roteres slik at man kan snu setet mot seg når man løfter barnet ut og inn av bilen. Det er en hvileposisjon som man kan "legge" barnet i når det sover. Det vinner tester - skal være av de tryggeste og det er rett og slett genialt!

Martin sitter godt i stolen og slapper av med armene lett henslengt på "armlenet". Det er forsåvidt en sannhet med visse modifikasjoner, for i dag skrek han hele veien fra butikken og hjem. Vel hjemme fant jeg ut at jeg hadde glemt å gi han litt morsmelk før vi reiste så han var rett og slett supersulten! Ett middagsglass med lappskaus skled rett ned... Mor i huset har ikke alltid full kontroll, men utfra bollekinn og dobbelhake å dømme burde ikke gutten lide stor nød ;) Han har begynt å spise mye! Mye grøt, mye middag, mye frukt, men brødskiver har han ikke helt skjønt poenget med ennå...

Et annet "innkjøp" vi har gjort som var helt genialt var å bestille Søppelgutta! Vi bestilte de for et par dager siden og de kom til avtalt tid og tømte garasjen vår for søppel som skulle vært kjørt bort for lenge siden! Det har ikke vært plass til en bil i garasjen på så lenge jeg kan huske. Det sier forsåvidt ikke så mye siden jeg ikke husker så godt... De var koselige og raske og rasket med seg alt vi pekte på. Etter de hadde reist var jeg redd for at de hadde tatt med seg Cæsar også (han liker å inspisere biler). Jeg fant Cæsar på badet, så det gikk bra.

En tekopp gjør nok susen nå, tenker jeg. Vi pludres!

Da ha vi vaska gølvet...

- men itte børi ved. - For det er ganske varmt om dagen. Jeg har aldri moppa så mye gulv som nå. Martin krabba rundt her en dag og ble lettere møkkete på kneet på den fine hvite shortsen sin. Da forsto jeg at hvis Martin ikke skulle bli moppen her i huset, så måtte jeg moppe litt selv. Så da blir det moppings minst annenhver dag. Med åpne vinduer og dører og pollen og katter, burde jeg nesten moppet hver dag. Nok moppesnakk. Nei, forresten litt mopp til... For litt siden ble jeg overtalt til å kjøpe en slags "moppeklut" av ei dame som hadde stand på Ultra. Takk og pris for at hun sto inne på butikken, for hadde hun stått utenfor hadde jeg gått glatt forbi. Jeg liker egentlig ikke å bli overtalt til å kjøpe noe, men denne gangen var det bra! Enjo, tror jeg er merket på moppen. Jeg bruker den til å vaske badekaret til Martin og det er så enkelt! Vasker med kaldt vann og den tar med seg badeolje og alt. Akkurat som hun i butikken sa den ville. Jeg slipper å ta ned badekaret fra stativet og vaske det med Zalo som vi har gjort tidligere. Helt genialt. Veldig fin er den på flisene også. Den tar med seg alt uten å legge igjen lodotter ved fugene. Faktisk veldig fornøyd med kjøpet! Har lyst på gulvmoppene etc også tilfelle de er like bra, men det koster jo en formue og er ikke tilpasset noen som snart er over på ulønna permisjon. Jeg får svinge meg med Jifmoppen enn så lenge... Hun påsto at hennes produkter vasket seks ganger renere enn andre produkter. "Det er seks ganger renere hos meg enn hos deg", sa hun. "Ja, det er det garantert", svarte jeg uten å begrunne det nærmere.

Nok rengjøring... Jeg har nettopp forstått den egentlige årsaken til at babyer sover et par ganger om dagen. Det er for at mammaen skal få litt pause og muligheten til å spise, lage seg en latte, moppe gulvet og skrive et kort memoar på bloggen sin. Noen ganger kan man faktisk få tid til å dusje også. Jeg kjøpte meg en deodorant på apoteket her om dagen og der står det at den virker opp til 48 timer. Jøje meg, det var lenge, tenkte jeg. Jeg vet årsaken til det også! Det er fordi mødre ikke alltid rekker å dusje hver dag. Hm, jeg ser at det jeg nå skriver kan sette meg i et shabby lys. - Men jeg er nyklippet og nyfarget, og redder meg inn med det enn så lenge.

I går hadde vi forresten besøk av både Malin og pappa. Det er så kjekt med besøk! Martin digger å ha besøk. Da får han litt nye impulser. Og han liker å være på tur i ErgoBaby. Med ErgoBabyen på handletur er det ikke et spor av utålmodighet å skimte. Helt genial oppfinnelse!

OJOJ, solen har kommet gjennom skylaget. Da må jeg ut før Martin våkner og skal ha litt smoothies eller noe annet nam. Vi har byttet ut morgengrøten med avokado og banan et par dager. Når han spiser avokado hver dag holder huden hans seg veldig fin. Avokado skal være bra for søvnen også, men om han skal få avokado på kvelden får han få det med pære eller noe. Banan er litt for oppkvikkende. Det får vi i så fall forsøke i morgen, for han må få kveldsgrøten når han ikke fikk morgengrøten. Han får fortsatt jerntilskudd siden han var under 2500 kg ved fødsel. Han skal vel ha det hele første leveåret.

Jeg skulle visst ut... Vi pludres!

En god helg...

I dag har vi vært på Fuglevik og dette er det eneste landskapsbildet jeg har tatt! Litt irriterende... Kameraet gikk tom for batteri så jeg måtte ta mobilen i bruk. Apropos... Her om dagen skulle jeg kjøpe sånn spesielt batteri til kjøkkenvekta. Jeg spurte ekspeditøren om han hadde flatt batteri... :-) Tok du'n? Mulig det bare er humoren min som har fått solstikk...

På Fuglevik er det fint! Martin hang i sele på pappaen sin og tittet på folk og fe og sjøliv og så ut til å like det han så. Vi åt is og Martin fikk smoothie. Litt småkjølig vind, men alt i alt en deilig sommerdag!

I går fikk jeg på mirakuløst vis time hos frisøren! Jeg fikk klippet og farget håret! Jeg var så desperat etter forandring at frisøren måtte roe meg ned. "Jeg tror ikke vi tar så mye...", sa hun... Etterpå var jeg forsåvidt glad for det :-) Det kjennes likevel ut som jeg er et par kilo lettere på huet...

Før jeg avslutter helgas referat må jeg nevne at vi er delvis back on track når det gjelder sovning...! Nå har han sovnet i senga si tre kvelder på rad! Første kvelden måtte det seriøs spa-behandling til. Fotmassasje og ryggmassasje funker. I dag var det ikke behov for like mye spa, i alle fall ikke før han var i ferd med å sovne. Han har sånn innsovningsgrining som kan føre til innsovningsvræling hvis han ikke får en hånd å holde i inn i drømmeland... Veldig fornøyd med tendensen. Nå må vi bare passe på å få lagt oss tidlig nok, for i kveld ble det litt for sent.

På tide å gjøre seg klar til en god natt.

Vi pludres!

Bleier, Blomster og Dyrevelferd

Martin sover og jeg har stelt litt i hagen, ryddet litt i garasjen, spist litt kokesjokolade og drukket coca cola og nå venter jeg bare på at Martin skal våkne. Når jeg sier stelt litt og ryddet litt, mener jeg litt. Når jeg sier spist litt kokesjokolade, mener jeg hele plata. Jeg snakket også med naboen som har ca en måned igjen til termin og har nettopp kommet igjen fra Tyrkia. Det ble heldigvis ingen tyrker... Tredje gutten på fem år! Det står det stor respekt av! Minstegutten avvennes med bleie for tiden og mora spurte han om han måtte på do. "Nei, jeg trenger ikke, jeg har tissa i trusa!", svarte han. Det var så gromt svart at jeg måtte nesten le litt. Så kom jeg til å tenke på at Martin kanskje skal bruke bleie i to år til, og da sluttet jeg å le ;-)

Når Martin våkner skal vi spise litt før vi går en tur til senteret. Jeg skulle handlet det jeg glemte å handle i går også skulle jeg absolutt hatt en ampell til å henge under terrassen. Jeg skulle kjøpt den samme kaosblomsten som jeg kjøpte i fjor. - Men siden blomsterhandleren kalte blomsten en kaosblomst, er jeg usikker på hva jeg skal spørre etter

Jeg hadde egentlig noe delvis fornuftig å fortelle i dag, men det virker som det har forduftet... Så da går jeg ut i solen til Martin våkner fra drømmeland. Jo, det jeg skulle si var at de selger sommerdundyner på OBS med medlemsrabatt. Jeg har gjort litt research og funnet ut at produsenten kun bruker dun fra industrislaktede fugler. Dvs at duna er et biprodukt av matvareproduksjon og derfor et trygt kjøp. Det er så viktig å sjekke det før en kjøper dunprodukter. I noen land plukker de duna fra levende fugler og det er grusomt vondt. Jeg skjønner ikke hva slags umennesker som får seg til å gjøre noe sånn. Etter at jeg ble oppmerksom på det sjekker jeg alltid før jeg kjøper, men jeg frykter at jeg har noen skjeletter i skapet fra før jeg ble oppmerksom på det. Hvem skulle tro at noen gjør slikt?

Villdyret har våknet!

Vi pludres!

NeiNeiNei Mamma...

Ikke se på dette som en kapitulering. Se heller på det som et forsøk på å finne ut hva som er innertier-middag for Martin slik at jeg ikke kaster bort for mye tid ved grytene... I dag testet vi "Mors kjøttkaker med søtpotet". Det var ingen innertier... Han nektet å spise så lite som en skje. Jeg måtte finne noe søtpotetmos fra fryseren og gi han det i stedet. Lappskaus har vi testet ut, og det falt bedre i smak, så nå skal jeg lage lappskaus. Jeg hadde kjøpt alle ingrediensene, men oppdaget at oksekjøttet hadde gått ut på dato! Jeg sa til mamma at jeg skulle kaste det, men det fikk jeg ikke lov til, så jeg har fryst det ned til henne... Hun tar ikke all datomerking så tungt :)

I morgen kommer Martins nye bil! Vi har bestilt hjemlevering med posten. Ikke at den er så tung, for det er den ikke, men jeg har ikke bil i morgen for bilen står i båthavna fortsatt :)

Åja, jeg må jo nevne at jeg brukte evigheter på å få Martin til å sovne i kveld. Jeg måtte legge han ned sikkert hundre ganger, for han skal helst stå i senga. Når jeg la meg ned på senga vår ved siden av så jeg et lite hode som dukket sakte men sikkert opp bak sprinkelbeskytteren. Så strålte et par øyne mot meg og en smokk som holdt på å dette ut fordi Martin smilte og lo og hadde det veldig moro. Han har begynt å si NeiNeiNei nå... NeiNeiNei Mamma... syntes jeg han sa lattermildt hver gang jeg gikk bort for å legge han ned igjen. Til slutt ble det vrælings, så jeg måtte amme han i søvn. Vi får øve videre hver kveld framover. Kanskje går det like raskt som sist. Kanskje ikke... Ellers har han blitt nokså stø på beina. Han reiser seg opp når jeg holder han i hendene også står vi og danser litt. Martin elsker musikk. Kanskje han blir musiker :)

Nok en dag er over og nok en natt starter. 

Vi pludres!

Gå´Mann!

Før jeg tar kvelden skal jeg bestille en gåbil til Martin! Han skal få en Cars Fransesco bil og de hadde den beste prisen på BilligeLeker.no . Jeg har nesten dårlig samvittighet for at jeg ikke har kjøpt noen større leker til han før nå. Jeg så de hadde en annen kul bil som var for de minste, det vil si opp til ti måneder. Men når det er sagt tror jeg ikke han hadde hatt særlig moro av det før nå når han har begynt å reise seg opp. Han har bursdag om et par måneder, men så lenge kan vi ikke vente, så vi får handle nå :)

- Så har jeg funnet sandkassa vi skal kjøpe! Tidlig krøkes... Jeg har lyst å kjøpe gravemaskin, men for tidlig kanskje? Sandkassa er laget av Moelven av alle produsenter og er svanemerket! Den er laget av varmebehandlet tre i stedet for impregnert... Jeg håper de produserer i Norge i disse "Made in China"-tider.

Tidligere i dag satte jeg på topp 20 lista til Wimp. Jeg tenkte det var greit å høre på noe annet enn barnesanger for en gang skyld... Plutselig hørte jeg en pussig sommerpartylåt med merkelig tekst. "Streifer over strandmatta med polert badekropp...!". Herre min hva er det for noe tenkte jeg og skulle "spole" til neste låt. På kort vei til Macen med Wimpen ser jeg Martin i lekegrinda. Han står og vrikker og danser til musikken med et stort smil og var helt klar på at han digget musikken. Så da ble det DJ Broiler med låta Vannski resten av ettermiddagen... Sånn er det å få ungdom i hus ;-)

JepsiPepsi, på tide å shoppe leker. Jeg har jo ikke shoppet før i dag, mener jeg... - Lagt inn storordre hos Nespresso og IKEA! - Så hvorfor ikke svi av noen laken til ;-) Hehe, nå formulerer jeg meg som en tenåring i sin verste alder. På tide å ta kvelden, kanskje.

Vi pludres!

Vogn er ikke kult!

Vogn er tydeligvis ikke tingen om dagen. I dag kom vi ca en kilometer da alarmen gikk og Martin nektet å sitte i vognen sin. Han fikk til og med leke med Calvin Klein solbrillene mine som jeg har kjøpt i Venezia! Han burde vært fornøyd, men nei... Klok av skade fra i går hadde jeg tatt med meg ErgoBabyen slik at jeg kunne flytte han over i den og gå hjemover igjen. ErgoBaby er kult... Da vi kom inn igjen gikk en kortvarig alarm til fordi Martin skulle slettes ikke inn. Han skulle sitte i selen sin og se på verden. Det begynte å bli på tide med en haneblund, så vi gikk inn læll og Martin sovnet ganske fort. Til pupp... Jeg aner ikke hvordan jeg skal få han til å sove på dagen uten pupp eller vogn. Det burde jeg sikkert visst. Uansett kjører jeg på det som funker. Det kan da ikke være noe fasitsvar på slikt. Ikke trenger vi å øve på "automatisk" dagsoving uten hjelpemiddel heller siden vi ikke skal i barnehagen med det første...

Nå må jeg smurfe etter møbler. Åja, jeg kom på en ting... Jeg hørte noe greier på radioen om en tilsynelatende lettere forvirra person som mente kvinner var mer hjemme og unnskyldte seg med morsrollen. Det er vel snarere en begrunnelse, spør du meg. Og spør gjerne meg for jeg skal være hjemme av samme grunn. Ikke er det konstant en dans på roser heller! Jeg vet hvordan det er å sette seg i bilen og reise på jobb, raske med seg en kaffe latte på vei inn på et eller annet kontor, og kunne prate normalt med voksne personer og kunne spise lunsj når det passer eller kanskje passe på å gjøre et ærend i lunsjen. Det er langt fra noen ferie å være hjemme, men man kan farge dagen litt som man ønsker. I går forsøkte jeg å legge meg med Martin, amme han for å få han til å sovne ettermiddagsblunden sin. Han var helt bajass deLuxe og ville ikke sove. Jeg var lettere fortvila og enda mer sliten, men så puttet jeg han i ErgoBabyen og gikk ut i hagen. Plutselig ble fortvilelsen omgjort til en morsom hagetur både for meg og Martin. Jeg fikk mer energi og Martin ble trøtt og sovnet godt etterpå.

Åja, jeg skulle smurfe etter møbler... Nå er det vel snart for sent tenker jeg. Også fort jeg tenker det pleier det å komme lyder fra babycallen.

Vi pludres!

Solskinn, Vind og Tankespinn

Har du sett ei kråke med bakoversveis i sterk motvind som forsøker å gå inn for landing? Jeg satt nettopp ute på verandaen og iaktok nettopp det. Mulig det var ei skjære, for jeg ser jo ikke forskjellen. Kall det en fugl, for en fugl var det definitivt. Jeg tror den klasket ned i et hustak til slutt og siden har jeg ikke sett den.

Jeg tok med meg Martin i vogna og trillet en tur i dag. Han begynner å få noen sterke meninger som han kan å uttrykke. Plutselig skulle han ikke ligge i vogna som var utstyrt med deilig temperaturregulerende lammeskinn og et UV-trekk som skulle holde faktor 80! :) Jeg måtte til slutt ta han opp og bære han på armen hjem. Heldigvis var det ikke langt, for han hadde bare shorts og T-skjorte og ingen solkrem. Godt planlagt, med andre ord... Vel hjemme møtte vi brannmann- og ambulansemann-naboen vår som hadde vært på uttrykning i oversvømte Oslo i hele går. Det hadde visst ikke blitt mye fritid på dem... Etter en kort prat fikk jeg lagt Martin nede på rommet vårt og han sover fortsatt. Han sover i egen seng på dagen og på kvelden, men han havner som regel ved siden av meg resten av natta. I senga er det bygget opp en borg med puter og på gulvet er det lagt mange myke sofaputer. Han lander mykt hvis han klarer å krabbe ut, men det skal godt gjøres, for jeg våkner så fort han våkner... Han bør kanskje lære å sove hele natta i egen seng snart, men vi har kommet litt skeivt ut pga sykdom etc. Nå begynner vi vel å bli friske begge to. Jeg hoster fortsatt så det høres ut som om jeg har tæring. Martin er så vant med hosten at han våkner ikke om han ligger med hodet på brystet mitt.

I går kjørte Tommy og fetter Kenneth båten vår til Fuglevik! Jeg og Martin hentet dem. Martin er inne i en lite tålmodig periode, så jeg var spent på hvordan det ble å kjøre dit. Jeg fikk timet det med sovinga og det gikk veldig fint! Han sov nesten hele veien og var happy og uthvilt da vi kom fram.

En pussig ting jeg må fortelle... Da jeg var gravid møtte jeg engang en pussig kortvokst fyr som lignet på en av nissens hjelpere i Reisen til Julestjernen. Jeg sto i PostIButikk-kø og han sto i kassakø... Jeg har fortalt det før, tror jeg, så jeg skal fatte meg i korthet. Han spurte hvor mange uker jeg var på vei og om jeg visste hva det ble. Da jeg svarte at jeg hadde fått vite det, sa han "Ja, for det blir en gutt!". "Ja, det blir visst det...". Selv om han hadde en fiftyfifty sansynlighet for å si riktig, tror jeg han hadde en slags intuisjon som ikke var preget av noen sannsynlighetsberegning. Plutselig var han borte og siden har jeg ikke sett han... - Før i forrige uke! Jeg sto i PostIButikk-kø og han sto i kassakø. Akkurat som i fjor, på nøyaktig samme sted og i nøyaktig samme kø. Jammenmeg tror jeg ikke det var på akkurat samme tid også! Det har jeg ikke tenkt på før nå. Mystisk! Plutselig var han borte igjen. Pokker! Nå hadde jeg jo sjansen til å spørre hvordan han visste det, tenkte jeg. Dagen etter var jeg ute og trillet tur med Martin. Foran meg stoppet bussen og ut kommer samme fyren. Jeg iaktok han mens han trasket bortover veien og tenkte.... - jeg tror jeg lar han være i fred... - jeg vil ikke vite hva som skjer i framtiden...

(noen timer senere...)

Da er Martin over på ettermiddagsluren, så ble veldig sen i dag! Vi har stelt litt i hagen. ErgoBabyen som jeg fikk av mamma og pappa har kommet veldig godt med i det siste. Den ser ut til å være løsningen på all utålmodighet nå om dagen. Med den kan jeg handle, rake og stelle i hagen og rase rundt med Martin uten at han viser noe snev av utålmodighet. En genial oppfinnelse! Så var det inn å spise middag og litt fruktmos til dessert... Jeg serverte han en grønnsakssuppe av gulrot, potet, squash og litt løk som jeg har laget og fryst ned. Han gapte og åt godt før vi sovnet begge på senga mens han inntok ettermiddagens morsmelkdose.

En lollipop i solen før Martin også våkner høres ut som en god plan. Vi pludres!

1 juni = Sommer!

I dag skriver vi juni og iflg Tommy er juni sommer, så da sier vi det er sommer!

Jeg og Martin reiste på Storsenteret i dag og sikret oss en Cybex Sirona innen bilsetekampanjen til Babyshop går ut for denne gang. Vi fikk i alle fall bestilt, også får vi det i løpet av et par uker. Det var ikke det billigste bilsetet vi kom over, men vi har ikke alltid for vane å velge billigst. Akkurat derfor blir det moro å bytte ut lønna med kontantstøtte noen måneder. Heldigvis har jeg klart meg på minste felles multiplum tidligere, og jeg skal klare det igjen!

Bilsetet valgte vi fordi det er best i test, det virker komfortabelt (har hvilestilling), man kan rotere setet 90grader for enkel inn- og utsetting og ... ja det var vel egentlig det. Vi har Cybex Aton fra før og er fornøyd med det så får vi håpe det nye setet også blir suksess.

Etter Babyshop handlet vi også reiste vi hjem og åt et halv middagsglass med Nestlé Mormors Lappskaus! Ja, du leste riktig! Jeg har kjøpt middagsglass for første gang! Ville se om han åt mer av det enn det jeg kokkelerer til han. Han rynka på nesen og brakk seg, men han åt da... Vi tester igjen i morgen. Middag er ikke noe favorittmåltid foreløpig, men grøt er godt! Martin digger grøt...

Litt senere i dag trillet vi ned til båten hvor Tommy drev med sommershining av skrog og dekk. På tur tilbake fikk plutselig Martin for seg at han absolutt ikke skulle sitte i vogna... Det ble til at jeg gikk tilbake til båthavna med Martin på armen så reiste Tommy og henta bilsetet og kjørte oss hjem. Heretter skal jeg ta med meg ErgoBabyen på tur. ErgoBaby og regntrekk... Jeg var forresten i havna i dag UTEN å kjøpe softis! Tro det eller ei, men det er sant!

Nå må jeg rydde litt. Det er helt kaos her... Har jeg nevnt det før? Kosmos er lenger unna enn noengang. 

Ha en flott sommerlørdagskveld!

SOMMER!