Maskinen

Da vi kom hjem fra sykehuset med Martin følte jeg meg som en maskinist. Jeg holdt verdens flotteste mest avanserte og fintunede maskineri i armene mine og det var min hovedoppgave å ta vare på det. Vi var to maskinister om samme maskin, men bare jeg var på fulltid. Vi fikk ikke med brukermanual og jeg manglet dessuten fagbrev eller annen relevant erfaring. Brukermanualer er forsåvidt reservert pensjonister og i så måte hadde jeg kanskje ikke lest den uansett.

Utstyrt med fire dager på barsel og bøkene til Gro Nylander ble jeg kastet ut i mitt livs største og viktigste oppgave. Som maskinist skulle jeg vaske, rense, bytte filter, fylle drivstoff og sørge for at maskinen gikk mest mulig knirkefritt. Alarmen gikk stadig. Jeg trodde det var bensinlampa som lyste, og fylte stadig på med drivstoff. Det løste problemet midlertidig, men like etter påfylling gikk alarmen igjen. Problemet viste seg å være feil plugg. Det sto det ingenting om i bøkene, men med hjelp av Google fant jeg løsningen. Hvordan skulle jeg vite at noen maskiner brukte MAM mens andre kunne bruke NUK? Jeg trodde at en plugg var en plugg, men det er det definitivt ikke.

På et maskinistmøte på stasjonen for litt siden sa en annen at deres neste maskin skulle være utstyrt med overtrykksventil. De slet med mye luft i rørene. Jeg så forøvrig ingen ekstrautstyrsliste da vi la inn bestilling på vår maskin. Litt luft i rørene har det vært her også, men ikke verre enn at det løser seg med de standard ventilene vi allerede har. Det tar mange år å få fagbrev, så jeg er ikke helt der ennå. Jeg lærer noe nytt hver dag.

Over ti måneder er gått. Jeg føler meg nok fortsatt litt som en maskinist innimellom, men jeg foretrekker å bli kalt mamma. Maskinen er fortsatt en velfungerende maskin med en og annen alarm, men han lyder navnet Martin.

God helg og god pludring!