Regnet høljer ned og begge to guttene i huset sover i hver sin seng. Det er forsåvidt en gutt til her, når jeg tenker meg om, men han er firbeint og hårete og sover kanskje ute på verandaen under markisa.
I løpet av de to siste ukene har det skjedd et par skumle saker. Hjertet til en slektning stoppet opp. Heldigvis var han på sykehuset da det skjedde og de fikk hjertet igang igjen. Noen dager senere gikk det verre med en gammel kollega og venn av mamma og pappa. Kona hans var på konferanse utenbys da hun fikk beskjed om at mannen var funnet hjemme livløs. Han hadde vært delvis sykmeldt en periode pga hjertet. Jeg så han sist i 60-årslaget til mamma og pappa. Veldig veldig trist! Pappa fortalte det til meg mens han kjørte bil sammen med en kamerat som for et par år siden hadde et hjerteinfarkt. Jeg har alltid tatt hjertet for gitt. Gudene vet hvordan det orker å slå dag ut og dag inn i forhåpentligvis hundre år, men det gjør jo som regel det.
I går kveld leste jeg et blad hvor det sto at de med revmatisk sykdom hadde litt større sjanse for å dø av hjerte- og karsykdommer. Hvis man fikk det i ung alder hadde man fem ganger større sannsynlighet... Da ble jeg litt stressa, og leste om hva jeg måtte gjøre for å forebygge det. Jeg kom fram til at middelhavskosthold skulle være bra. Og hva er middelhavskosthold? Jo, en del fisk, grønnsaker, olivenolje og slikt som selvsagt ikke står øverst på preferanselista mi. Jeg har kanskje en middelhavssjel, men jeg har mer en amerikansk gane.
Oj, der våknet Martin. Han er vel den viktigste grunnen til å passe på hjertet sitt. Jeg får hente han og drodle mer om mitt middelhavskostholdsprosjekt senere. Men du, oliven... Det gomler jeg ikke uansett!
Vi pludres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar