Vogn er tydeligvis ikke tingen om dagen. I dag kom vi ca en kilometer da alarmen gikk og Martin nektet å sitte i vognen sin. Han fikk til og med leke med Calvin Klein solbrillene mine som jeg har kjøpt i Venezia! Han burde vært fornøyd, men nei... Klok av skade fra i går hadde jeg tatt med meg ErgoBabyen slik at jeg kunne flytte han over i den og gå hjemover igjen. ErgoBaby er kult... Da vi kom inn igjen gikk en kortvarig alarm til fordi Martin skulle slettes ikke inn. Han skulle sitte i selen sin og se på verden. Det begynte å bli på tide med en haneblund, så vi gikk inn læll og Martin sovnet ganske fort. Til pupp... Jeg aner ikke hvordan jeg skal få han til å sove på dagen uten pupp eller vogn. Det burde jeg sikkert visst. Uansett kjører jeg på det som funker. Det kan da ikke være noe fasitsvar på slikt. Ikke trenger vi å øve på "automatisk" dagsoving uten hjelpemiddel heller siden vi ikke skal i barnehagen med det første...
Nå må jeg smurfe etter møbler. Åja, jeg kom på en ting... Jeg hørte noe greier på radioen om en tilsynelatende lettere forvirra person som mente kvinner var mer hjemme og unnskyldte seg med morsrollen. Det er vel snarere en begrunnelse, spør du meg. Og spør gjerne meg for jeg skal være hjemme av samme grunn. Ikke er det konstant en dans på roser heller! Jeg vet hvordan det er å sette seg i bilen og reise på jobb, raske med seg en kaffe latte på vei inn på et eller annet kontor, og kunne prate normalt med voksne personer og kunne spise lunsj når det passer eller kanskje passe på å gjøre et ærend i lunsjen. Det er langt fra noen ferie å være hjemme, men man kan farge dagen litt som man ønsker. I går forsøkte jeg å legge meg med Martin, amme han for å få han til å sovne ettermiddagsblunden sin. Han var helt bajass deLuxe og ville ikke sove. Jeg var lettere fortvila og enda mer sliten, men så puttet jeg han i ErgoBabyen og gikk ut i hagen. Plutselig ble fortvilelsen omgjort til en morsom hagetur både for meg og Martin. Jeg fikk mer energi og Martin ble trøtt og sovnet godt etterpå.
Åja, jeg skulle smurfe etter møbler... Nå er det vel snart for sent tenker jeg. Også fort jeg tenker det pleier det å komme lyder fra babycallen.
Vi pludres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar