Ikke sove!

Puh! Endelig sover Martin! Jeg gikk tur med han for at han skulle sove. Lys våken tittet han på busker, biler, folk og fe. Ikke sove! Jeg raste en rask tur innom butikken og tenkte at han sovner vel på tilbakeveien. Jeg la ned ryggen slik at forholdene burde vært perfekte for en liten formiddagslur... Ikke sove! På bussholdeplassen passerte jeg ei som egentlig lignet på helsesøstra vår. Problemet var at jeg ikke kunne se om det var henne pga store solbriller. Så hva skulle jeg gjøre? Hvis jeg hilste og ikke stoppet og det var henne, så tok ikke det seg ut. Hvis jeg hilste og stoppet og det ikke var henne, så ville det vært veldig flaut. Etter litt rask sannsynlighetsberegning og gjennomgang av de ulike scenarioer i hodet mitt valgte jeg å gjemme meg bak mine store solbriller og late som jeg ikke så noen. Søren og, tenkte jeg etterpå. Hvis det var henne skulle jeg bombadert henne med spørsmål!

"Pass godt på han!", var det siste fødselslegen vår sa til oss før vi gikk hjem etter etterkontrollen. Eller han var vel egentlig svangerskapslegen vår, men han kunne teoretisk sett vært begge deler. En fantastisk lege, så hvis det blir noen nestemann må vi forsøke å få audiens hos han igjen! Jeg gjør så godt jeg kan for å holde løftet om å passe godt på han, og jeg tror jeg innfrir på visse områder, men jeg er nok ikke like god på alt. - Som f.eks å lære han å sovne selv. Da vi kom hjem i sta´ var det bare en ting som gjaldt. Pupp!

Ser du butterflysvømmeren?

Fem minutter med morsmelk og Martin var i drømmeland. Veldig enkelt, men det er jo bare jeg som kan legge Martin! Han kan jo ikke begynne i barnehagen han, med mindre tantene der har minimeierier... Mens jeg lå på senga og ammet lille ræser, så jeg en hund i skyene! Skyene kan danne de mest utrolige bilder! Plutselig forsvant hunden og ble til en korthalset sjiraff. Så kom en toarmet monsterblekksprut med ondskapsfulle øyne og tok over. Det så ikke pent ut, men han ble heldigvis slukt av andre skyer før jeg fikk grobunn for mareritt til natten. 

Mens jeg lå der tenkte jeg også på bloggen LykkeligBarndom som jeg titter innom med jevne mellomrom. Hun linket til en side angående barn og søvn og der sto det at det er slettes ikke noe søvnproblem om barnet våkner noen ganger om natten og trenger hjelp for å finne tilbake til søvnen. Det var normal atferd. Det var snarere et familieproblem dersom det skapte søvnproblemer for resten av familien. Måten vi gjør det på med at jeg fortsatt sover med Martin gjør at jeg sover meg gjennom hans nattmåltider og vi sover vel egentlig ikke så verst noen av oss.

(noen timer senere...)

Martin sov kort formiddagslur, og nå sover han ettermiddagslur! Håper den varer litt lenger. Han trenger å sove og jeg trenger å sitte på verandaen å spise en PinUp i solen! Namnam!

Vi pludres!