Åh hellandussen!

"Jeg misunner deg ikke den perioden du er inne i nå", sa en jeg snakket med for litt siden. Det til tross for at han hadde kommet til den perioden hvor han hadde mer enn nok med å holde gutta unna døtrene sine. Det er forsåvidt alt jeg vet om han, for det var en selger jeg ikke har snakket med verken før eller siden. Det lønner seg å prate om løst og fast, for det ga noen ekstra prosenter på det jeg skulle ha tilbud på. 

Jeg skjønte ikke helt hva han mente der og da, men det har begynt å gå opp for meg. Jeg er så sliten! I morgen skal vi endelig til mamsen og papsen. Jeg skulle reist på onsdag, men så skar det seg. "Privatsjåføren" pappa hadde skaffet meg kunne ikke komme før litt senere på dag og da var jeg redd for at vi kom til å stå i kø. (Kø = Høylytte protester fra baksetet). Tom Staavi har uttalt at kø er undervurdert. Han påsto at når man står i kø kan man bare slappe helt av, for man får ikke gjort noe annet uansett. Jeg er helt enig! I alle fall hvis man ikke skal rekke noe spesielt... hvilket man forsåvidt ofte skal. Og hvis man ikke har et skrikende barn i baksetet... hvilket jeg også har erfart mer enn en gang. Jaja. Uansett - ny plan var å reise i dag, men så skar det seg også. Nyeste plan er å reise i morgen formiddag, og det skal gå bra. Mamma skal få bytte så mange bleier hun bare gidder. Og hun er ikke vanskelig å be heller.

At jeg er sliten betyr ikke at Martin er utpreget slitsom. Han er en artig sjarmerende liten krabat og det er veldig morsomt å være hjemme sammen med han. I går gikk vi tur og passerte et par damer som snudde seg etter vogna. "Åh, hellandussen så søt!", utbrøt ene frøkna. Det er gøy å høre for en allerede stolt mor! 

Vi øver litt på å spise brød for tiden. Hvis Martin får et halvt rundstykke eller ei skive, deler han det i biter selv. De små bitene havner til slutt på gulvet, aldri i munnen og i alle fall aldri i magen!

 

Martin vil helst stå! Når han ikke henger i skjørtene mine, henger han i buksene mine. - Eller etter sofaen... Han står ikke alene ennå og jeg lurer på når han tar sine første egne skritt. Spennende! Jeg tror ikke han blir mye over året før han raser rundt her på to i stedet for fire.

På tide å rydde og pakke før avreise i morgen...
Vi pludres!