Takk for i år!

2014 er om en snau time historie og det er straks et nytt år med nye muligheter :-) 2014 har vel egentlig vært et begivenhetsrikt år på godt og vondt når jeg tenker meg om. 

Vi nådde en ny milepæl med Martin sin barnehagestart. Det har gått ganske så bra selv om det fortsatt er litt skrik og skrål når vi reiser fra han om morgenen. Vi ser at han har hatt en god dag når vi henter han, og det er godt å se.

Etter at Martin begynte i barnehagen har det gått slag i slag med sykdom her i huset. Det er sjelden alle tre er friske på samme tid. Heldigvis har vi gått snørrfrie gjennom jula :) Farmor pensjonerte seg tidligere i år og har hjulpet til slik at ikke "sykt-barn-kvota" har gått helt bananas.

I oktober i år fikk Martin nesten et søskenbarn til! I alle fall en liten tremenning ved navn Leon :-) Det er også verdt å nevne fra året som er gått!

Mindre hyggelig er det å tenke på at Elin og Einar mistet pappaen sin tidligere i år og at oldefar (onkel Stein) også sovnet inn i 2014.

Selv begynte jeg å jobbe igjen i 2014 etter å ha vært hjemme lenge med Martin. En ny jobb som jeg snart feirer ettårsjubileum i og som jeg trives utrolig godt i. Godt arbeidsmiljø med hyggelige kollegaer!

Årets siste dag startet hjemme hos bestemor og bestefar og årets siste kveld tilbringes hjemme sammen med farmor og farfar. Selskapet ble trommet sammen litt i siste liten så farmor og farfar hadde med seg kalvestek og vi åt kalkun med bestemor sin Waldorfsalat og kalkunsaus. Stor takk til henne for at hun laget Waldorfsalat til oss før vi reiste hjemover! Alle spiste godt og nå venter vi bare på at det skal smelle rundt ørene på oss når klokka slår 12. I sengen sin nede ligger Martin og han går inn i nytt år med en juniorseng! Stor gutt må ha stor seng!

Mange takk for i år!

Vi sees og snakkes i 2015!

Julen 2014

Julen i år begynte med Malin sin feiring av hennes første 20 år! En stor og forsinket blogg-gratulasjon til henne. Jeg har ikke vært noen kjempeeffektiv dagbokskriver denne julen. Bursdagen ble feiret hos tante og det var en hyggelig kveld. Malin er kjempeflink med barn og er alltid flink til å leke med Martin når vi er sammen slik at mamma og pappa får litt pusterom :) Martin fikk også pakke. Han fikk en radiostyrt Ford av tante Brit, og både den og interiøret hjemme har fått luft under vingene i jula. Vannskåla til kattene må alltid reddes og jeg venter bare spent på når Cæsar skal få sin første nærkontakt med en radiostyrt bil.

Lille juleaften reiste vi videre til bestemor og bestefar hvor vi feiret julekvelden. Det ble en rolig og koselig julekveld i år med oss og bestemor og bestefar og oldemor. Selv om vi var færre enn vi pleier å være var det nok av julegaver under treet. Jeg har vel allerede foreviget julekvelden når jeg tenker meg om :-)

Første juledag reiste vi hjemover for å spise 2. dag julemiddag hos farmor og farfar. Nok en koselig julemiddag med mye god mat etterfulgt av dessert og kaker. Martin holdt ut lenge slik han har gjort nesten hver kveld denne jula. Håper vi finner normal døgnrytme igjen i god tid før barnehagen starter om en snau uke.

Etter et par dager hjemme dro jeg og Martin tilbake til bestemor og bestefar for en noe spontan kalkunmiddag. Denne dagen hadde vi flaks. Bare minutter etter at vi passerte Hamar skjedde det en bilulykke bak oss med tre biler involvert. "Glatt på stedet", sto det i nyhetene, men jeg og Martin hadde ingen problemer med å holde oss på veien. Vi kom oss i alle fall vel fram og de andre gjestene kom i fem-tia. Høydepunktet for Martin var nok å få leke med Mats og Tobias, sønnene til Niklas. Tobias tok seg veldig godt av Martin og lekte med han hele kvelden. De bygget Duplo og utforsket Mercedesen til Martin. Lille søte Leon på snart tre måneder var selvsagt også med og det var skikkelig moro å se Leon og Martin liggende ved siden av hverandre på stellerommet (=vaskerommet) for å få nye bleier. Morsomt! Det var en viss størrelsesforskjell på gutta. Men om ikke så altfor lang tid kan de nok bli gode lekekamerater. De kommer i alle fall til å se hverandre mye mer enn de fleste andre tremenninger. Kalkunen som egentlig var kansellert i år, ble arrangert læll fordi Elin og jeg var lettere fortvila over at vi ikke skulle treffes denne jula. Den og Waldorfen og alt annet tilbehør smakte som vanlig helt fantastisk og jeg skulle ønske vi hadde tradisjon for kalkun på julekvelden i stedet for annen julemat.

I dag har Martin stått på ski for første gang i sitt liv! Dog uten skisko, så skiene hang ikke fast i skoene, men han syntes det var veldig moro. Vi fant igjen mine over tretti år gamle Splitkein Starters ski med fine gammeldagse bindinger som det sikkert ikke er å oppdrive sko til lenger. Etterpå fant jeg en stor fender i låven som jeg mente jeg kunne dra Martin på. - Han får god balanse av dette, sa jeg optimistisk mens Martin veltet fra side til side før han datt helt av og bestemor sto og ristet på hodet og lurte på hvor jeg fikk sånne rare ideer fra. Da tenkte jeg at jeg skulle stabilisere den ustabile fenderen med en ski på hver side før jeg måtte innse at jeg for det første overvurderte både balansen til en toåring og mine egne lekekonstruksjoner.

I morgen er det nyttårsaften og da reiser vi hjemover til pappa. I bagasjen har vi en kalkunfilet som jeg skal tilberede. Sist jeg tilberedte en kalkun til pappa glemte jeg å lage saus, og middagen ble i alle fall alt annet enn romantisk. Til mitt forsvar får jeg si at det ikke var nevnt saus i oppskrifta som jeg dessuten fulgte til punkt og prikke. En gang vi hadde et firma-matlagings-event med selveste Harald Osa fortalte en av mine kolleger dette for alle som satt der. Osa humret og sa "Kalkun må nok ha saus, ja". Etterpå avledet han galant oppmerksomheten vekk fra min mislykkede kalkunhistorie til historien om en mann som en gang hadde ringt han for å få råd om tilberedning av kalkun. Mannen skulle ha gjester samme kveld og da det kom fram at kalkunen fortsatt lå i fryseren, måtte Osa be han om å finne noe annet å servere gjestene :o)

Nyttårsaften betyr raketter og Cæsar og Zara er ikke spesielt glad i raketter, i alle fall ikke Cæsar. Derfor har vi holdt oss hjemme de siste årene for å passe på dem. Det som i realiteten skjer er vel at Cæsar blir vanskelig å holde inne så han rømmer ut og kommer ikke tilbake før rakettene har stilnet sånn litt utpå 1. januar. Egentlig har jeg lyst å ta med Martin inn til et eller annet utkikkspunkt for å se på rakettene fra havna i Oslo, men det er kanskje litt tidlig... Når det smeller som verst er nok han langt på vei til Drømmeland.

Vi får se om jeg rekker en årets siste lille oppdatering i morgen, men uansett skal jeg i alle fall krydre dette romjulsskrivet med masse bilder når jeg kommer hjem til Mac'n og får importert bilder. Nå skal jeg faktisk trene på bestemors ellipsemaskin!

Vi snakkes!


Et ørlite bildedryss...

Martin leker julen inn

Pippipen utenfor kjøkkenvindu hos bestemor og bestefar

Martin får besøk av nissen

Oldemor og Martin :-)

Martins første Snowracer

Vårt første juletre! I kostbar plast...

Martins julegavehjerter til mamma og pappa. Håndlaget i barnehagen :-)

God Jul!

I dag startet vi dagen med å reise på graven til oldemor og oldefar i Brumunddal og etterpå Oldefar her hjemme. Jeg hadde ikke vært på min bestefars grav på mange år, så det var fint å få besøkt den igjen. Bestefaren min mente at det var bedre å besøke folk når de var i live enn å besøke dem etter at de var døde, og det ligger jo noe i det... Martin var med og han gikk sikksakk mellom gravstøttene vel uvitende om hva de symboliserte. Da vi kom hjem dro vi fram akebrett og en veeeeldig gammel og fin kjelke som vi akte på. Noen ganger dro jeg Martin og bestemor og andre ganger dro hun meg og Martin. Det ble litt tung i lengden, det var lettere med bare 15 kilo på kjelka...

Klokka fire banket nissen på vinduet. Vi var litt usikre på reaksjonen til Martin, men han fantes ikke redd nissen i det hele tatt. Nissen fikk til og med en klem og Martin kikket ned i sekken for å se om det var flere pakker der.

Pakkene som ikke fikk plass i sekken til nissen fikk plass under treet. Det var bare oss, bestemor, bestefar og oldemor som var her i dag, men skal si det ble mange gaver likevel,,, Jeg hentet oldemor i fem-tia og da vi kom inn sa jeg til Martin at han kunne ta oldemor i hånda og vise henne inn. Martin stelte seg pent opp ved siden av oldemor, ventet til hun hadde fått av seg yttertøyet, tok hånden hennes og leiet henne inn på stua :-)

Martin skjønte vel ikke helt konseptet med å få så mange pakker på en gang, men han var veldig fornøyd :) Etter pakkeutdelingen gikk han og tok oss i hånden og sa takk!

Tusen takk til bestemor for deilig julemat! Nå skal det sies at jeg aldri har vært fan av noen form for julemat, men Martin og de andre gomlet og åt. Jeg tok igjen på riskremen, det ble påfyll to ganger...

Vi snakkes!

Nissefest i barnehagen

I går kveld stresset jeg kjøpesenteret rundt for å finne noe nissete, men ikke for nissete. Som du ser bommet jeg fullstendig. Det var nissefest i barnehagen i dag og jeg tror Martin nøyde seg med lua. I alle fall kom det ikke på tale å ta på nissejakka i dag tidlig.

På vei hjem fra barnehagen i dag skulle nissejakka på og det bakfram :-)

Etter to sene kveldsshoppingturer nærmer jeg meg mål når det gjelder julegaver, men jeg er også klar for sofaen. Nattinatt :)

Vi snakkes!

Martin første julebord!

Yey og hurra! Det er fortsatt stille etter stormen. Jovisst har vi en lett bris med hyppige mellomrom, men vi er innafor. I går tok jeg faktisk sjansen på å reise innom kjøpesenteret på vei hjem. Jeg tenkte at det kunne bli tidenes verste kjøpesenteropplevelse, men Martin viste seg fra sin beste side og gjorde handlingen til en lek. Bokstavelig talt. Men så er han jo også fortsatt et barn... 

På shoppingturen fikk vi kjøpt penskjorter og blå sløyfe til mini. Det var julebord i barnehagen i dag, så da måtte han være litt pen i tøyet. Planen om å ta et bilde av han da han var nypyntet og nygredd i dag tidlig ble glemt. I stedet ble det et bustete bilde etter at vi hadde kommet hjem. Det er sikkert ikke siste gang han kommer bustete hjem fra et julebord.

Vi fikk også handlet en ytterbuksedress (sånn bukse med fleecevest) som han kan ha til den nye dunjakka si. Matcher perfekt i mørk blått og en orangefarge. Settet er veldig fint, men det bryr han seg heldigvis fint lite om foreløpig.

Forresten fikk vi rabatt på alle klærne vi kjøpte i går enda det egentlig bare var utebuksa det var kalendertilbud på. Jeg er en god kunde der, så sånn sett hadde det ikke vært så rart hvis det ikke var for at innehaveren er Sunnmøring ;o)

Ja, også fant jeg pakke til meg og pappa fra Martin i hylla hans i barnehagen! Jeg er spent på hva pakken inneholder, men det finner vi ikke ut før på julekvelden...

OJ! Mens jeg har sittet her og bablet til deg har himmelen åpnet snøkanonene sine og det ligger et lag med hvit snø på bakken! Kanskje det blir en hvit jul i Oslo likevel?

Vi snakkes!

Nysgjerrighetsalder

Å skrive er en slags terapi, og i dag trenger jeg virkelig å skrive! Dette er ingen rosenrød Facebookstatus hvor alt er på stell. Dette er en av våre hverdager som fort ville blitt glemt og fortrengt av de mer harmoniske hverdagene (som vi også heldigvis har noen av ;-).

Trøbbelet begynte sånn cirka i halv fem tia i dag. Det vil si at vi hadde et lite rabalder her i dag tidlig også, men man glemmer farlig fort når man er småbarnsmor, så vi starter fra halv fem. Jeg går av bussen og opp bakken mot barnehagen. Når jeg nærmer meg parkeringen setter jeg på varmeren på bilen og er allerede fornøyd med meg selv. Det har blitt mørkt. Jeg går forbi vinduet til avdelinga hvor Martin er og ser at han leker og har det gøy med de andre barna. La du merke til at jeg sa "leker med?" :) Et hyggelig syn. - Åh, nå som han har det så gøy, kan jeg passe på å legge vogna inn i bilen så sparer vi litt tid, tenker jeg. - Neineineineinei, det skal jeg aldri tenke igjen, tenker jeg i skrivende stund.

Jeg kommer inn og Martin kommer løpende mot meg. I gangen treffer vi han som vasker. Martin er hans fast medhjelper, og med en vasketralle og en mopp i nærheten er det ikke enkelt å få han med hjem. Martin står sjelden stille og det er ofte en liten treningsøkt i seg selv å få kledd på han. På en eller annen måte kommer vi oss ut døra og Martin oppdager at vogna hans er borte. Med et forsvinner også all forstand og den lille normalt så morsomme gutten forvandles til noe langt fra et morsomt vesen. Mens jeg forsøker å ha litt kontroll på situasjonen forsøker jeg samtidig å ta på han lua. Vottene kan jeg bare glemme, men lue må han ha på. Lua gjør alt verre, men jeg får den på. Etter noe som føles som en evighet kommer vi oss til porten. Riktignok bærer jeg Martin på en veldig lite galant måte mens han hyler og skriker som om satan biter han i rompa. - Oj, se hvem som er sjefen der i dag da, sier en far som egentlig heller burde hjulpet meg å få opp den grinda. - Det er ikke moro!, sier jeg til han. - Nei, vi er vel alle der fra tid til annen, svarer han og kjører avgårde mens sønnen hans antageligvis gir han en noe roligere biltur enn vår synes å bli. - Smokken! Smokken har forsvunnet i alt kaoset og situasjonen tilspisser seg. Likevel klarer jeg på et sett og vis å plassere Martin i bilen mens jeg kjører bort til andre parkeringen som er nærmere inngangen, løper inn for å hente en smokk til fra skapet hans og løper tilbake til bilen. Freden har senket seg i bilen og jeg vet at det er stille etter stormen. Det er alltid det.

Da vi parkerer hjemme, vil Martin at jeg skal åpne bakluka. Han må se med egne øyne at vogna faktisk er der. Jeg åpner bakluka, han smiler fornøyd, bøyer seg fram og gir vogna en kos også går vi inn. Det ér stille etter stormen.

 

Da Martin tok turen til Drømmeland i kveld googlet jeg "Trassalder". Jeg leser ting som at barn som har sterk vilje og er trassige ofte blir ledere. Jeg tror vi har med en kommende president å gjøre! Videre leser jeg at trass er bra - trass er nødvendig. At det opptrer i 2,5 årsalderen (eller før), men også i 6- og 12-årsalderen. Gud hjelpe meg, tenker jeg før jeg leser videre hvordan man skal takle trasset. En psykolog sier at du skal tenke følgende "Jeg er glad for at jeg har et aktivt barn! Han vil det bli noe av!". Forøvrig finnes det bedre ord om fenomenet "Trassalder", som "Selvstendighetsalder" og enda bedre "Nysgjerrighetsalder".

Jeg går for "Nysgjerrighetsalder" og satser på en tidlig kveld. Kanskje også litt mer googling... ;o)

Vi snakkes!

Gratulerer med dagen, oldemor!

I dag er oldemor 89 år og still going strong! Gratulerer så mye med dagen!

Martin fikk snakke med oldemor på Facetime i helga og ville gi henne en iPad-kos så fort han så henne på skjermen :-)

Oldemor mener Martin alltid har vært kvikk og smart. For et snaut år siden brakk oldemor lårhalsen og måtte bruke rullator en stund. Martin syntes det var stor stas med rullatoren og raste av gårde med den når han fikk sjansen. En dag oldemor skulle komme seg fra et rom til et annet og sa at Martin hadde tatt med seg rullatoren, eller rullingsen som hun også kalte den, hørte Martin det. Dermed hentet han rullingsen til henne slik at hun kunne komme seg fram.

For min del er det siste dag med sykemelding i dag og da skal jeg pr def være frisk nok til å gå på jobb i morgen. Jeg har tatt en langsom svingom med støvsugeren for å teste formen og funnet ut at jeg er glad for at jeg var hjemme i dag.

Gratulerer igjen med dagen! Jeg håper jeg er like sprek når jeg blir 89 år.

Vi snakkes!

Red Hot

Mens jeg blander meg en rykende varm solbærtoddy er pappa og Martin på vei til farmor og farfar. Martin skal være der i dag og planen var at jeg og pappa skulle shoppe det vi fikk tid til. Vi må ha nye tepper, for det er mer matrester i de vi har enn du får plass til i et spisskammer! Jeg har funnet noen vendbare ulltepper på Bohus i en slags brunmelert farge. Det passer nok bedre enn de en gang så hvite teppene vi har/hadde. Planen er å ha en stor fillerye under der vi spiser. Martin er flink til å spise selv, men det hender temperamentet hans og hans manglende konsentrasjon forårsaker en og annen iøynefallende matflekk på teppet. Videre skal vi ha juletre slik at kattene kan skape fullstendig hjemmealene kaos mens vi feirer julekveld hos bestemor og bestefar. Vi skal ha minifryser og vinskap til den nye boden fordi vi har alt for lite fryseplass og drikker altfor lite vin så vi trenger et skap til all vinen.

Helsetilstanden til familien er fortsatt skrall. Pappa er delvis tett, Martin hoster og nyser og snørrer, og selv har jeg antageligvis både øyekatarr og bihulebetennelse og overdreven selvmedlidenhet. Så om jeg har aldri så mye lyst til å svinge innom Bohus i dag spørs det om det er gjennomførbart siden jeg ikke engang orker å svinge innom dusjen, foreløpig. Kanskje solbærtoddyen gjør underverker. Jeg gir den i alle fall et forsøk.

Vi snakkes!

Virusvrak

I går reiste jeg på jobb selv om jeg innså at det kanskje var en dårlig idé. Og dårlig idé var det. Jeg måtte stadig gå for å pusse nesa, jeg hosta så høyt at jeg sikkert vekket mange av de som satt rundt meg og jeg følte meg som et vandrende udelikat virusvrak. Mot kvelden fikk jeg feber og i dag tidlig kunne jeg glemme alt som hadde med å komme seg ut av huset å gjøre. Så fort mann og barn var sendt av gårde inntok jeg sofaen og sov mer eller mindre sammenhengende fram til halv ett!

Jeg så etter et relevant bilde for våre dager og jeg fant bare et bilde fra julebordet med jobben i forrige uke. Det var veldig hyggelig. På vei ut og inn ble vi møtt av en sjiraff. På vei hjem foreviget jeg sjiraffen med et mobilfoto. Linken til våre dager er at jeg lurer på om en sjiraff kan få halsbetennelse og i så fall synes jeg veldig synd på han!

Trafikken ut av Oslo var travel i ettermiddag og jeg var usikker på om pappa Tommy kom til å rekke barnehagen. Da klokka passerte halv fem pusset jeg tennene, tok på meg store vintersko, delvis lang vinterkåpe og håpet at det til sammen kamuflerte den hvite og rosa pyjamasbuksa som jeg ikke gadd å bytte. Da jeg entret barnehagen og oppdaget at de faktisk hadde lysene på der i motsetning til hva jeg har hatt, oppdaget jeg at skoene og jakka ikke skjulte mye av pyjamasen og jeg fikk en plutselig følelse av å være noe ustelt... Jeg var dog litt for syk til å bry meg stort om det. Martin hadde det gøy og ble dratt rundt på en gulvmopp da jeg åpnet døra for å se etter han. Jeg så på han som gjorde et forsøk på å vaske, godt hindret av Martin, og sa; - Jeg er egentlig sengeliggende. Beklager at jeg ser litt shabby ut... - Neeei, sa han som om han var helt enig i at jeg så veldig shabby ut, men ville ikke være uhøflig. - God bedring!, fortsatte han med et vennlig smil. Så bar det hjemover.

Martin sover bedre om nettene når han er i barnehagen og får brukt energien sin. Han er som en terrier! Jeg husker en skjønn liten schnauzer oldemor og oldefar i Brumunddal hadde en gang da de fortsatt bodde på Sunnmøre. OK, litt geografisk virrvarr der, ser jeg. Uansett, vi skulle gå tur og jeg tenkte jeg skulle slite ut voffsen så jeg løp alt jeg kunne. Hadde ikke sjangs! Bikkja var proppet av energi. Det samme er Martin.

Jeg har i skrivende stund egentlig null energi, vondt i huet, tett i nesa, sår i halsen. Alt er på stell... På tide å ta med seg puta og dyna fra sofaen til soverommet. 

Pizz! (=pizza). Peppe! (=pepperkake). Hei hei pappa! Hei hei mamma! blablablablablablabla. Gutten kan snart prate! Og hvis han har arvet snakketøyet til mammaen sin kan pappa Tommy gå en slitsom tid i møte :)

Vi snakkes!

Here we go again...

Til tross for fortsatt hoste og litt snørr i nesa tenkte vi å prøve oss på barnehagen i morgen. Vi tenkte! Før vi rakk å fullføre tanken kom plutselig en feber feiende over Martin og da den passerte 39.5 fikk han et rumpetroll (paracet) som forhåpentligvis hjelper han litt.

Vi tenkte; Hva gjør vi gæærn´t? Google vet ofte svaret, så jeg googlet. På Doktor Online eller hva det heter var det en far i samme situasjon som oss. En liten toåring som hadde begynt i barnehagen og var syk hele tiden... Han hadde også googlet og kom til skremmende diagnoser som fikk legen til bli lettere oppgitt. Legen sa at det for mange var helt normalt å være mye syk det første året og av og til de to første årene i barnehagen. Alt som kunne oppdrives av bakterier og virus lever i barnehagen, sa legen, og ungene plukker opp alt slik de plukker og smaker på alt. Etter å ha vært hjemme i beskyttende omgivelser er immunforsvaret umodent og må bygges opp. Så får det være trøsten - et immunforsvar som er under kraftig opprustning.

Men en ting kan vi jo rope hurra for... Jeg har fått til min første latte art eller hva det så flott heter. Riktignok var det en cappuccino og kunsten var noe abstrakt, men kunst var det!

Åja, et milepælsk hurra til! Martin har begynt å sette sammen korte setninger! Det vil si to/tre ord... Og ikke bare Mikke Mus ;o) Neida, vi har avansert til - Hei hei mamma! , for å nevne en fin setning... Dét er moro det.

Vi snakkes!

Snø snø snø!

En liten snarvisitt innom dagboken for å si hurra for årets første snø! Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men Martin synes det er så moro med snø så da får jeg være solidarisk å lovprise snøen jeg også. Snarvisitt er stikkord for denne helga. I går reiste vi til bestemor og bestefar og var der på en snarvisitt til i dag. Da vi våknet i morges lusket Mikkel Rev i hagen og nede på jordet var det tre eller fire rådyr. På bakken lå et tynt lag med nysnø og fra himmelen kom det større og større snøkjerringer... Selvsagt måtte vi ut å teste ut en flunkende ny ReimaTec vinterdress og et matchende 35 år gammelt akebrett!

Martin ville ikke inn selv om vi lokket med kanelsnurrer og det sier litt... Inn måtte vi også måtte vi videre inn til byen. Pappa kjørte mens mamma og Martin sov i kor. Da vi passerte Oslo så vi etter busser, for Martin er vill etter busser. Da vi ikke fikk sett så mange busser endte jeg opp med å måtte synge "Hjulene på bussen snurrer rundt og rundt...".  Vi avsluttet helga med en snarvisitt innom farmor og farfar og Martin kastet seg over pepperkakene. Han er også vill etter pepperkaker!

Ny uke og nye muligheter i morgen. Men sove først!

Vi pludres!

- Eller... Det går kanskje ikke i setninger ennå, men det går i mange ord etterhvert, så jeg tror vi heller sier...

Vi snakkes! :o)

Niss!!!

Martin har et par nye favoritter om dagen og la meg først presentere en representant for en av favorittene, nemlig nissene... Denne nissen fant han da vi var hos bestemor og bestefar i helgen. Er det ikke oldemor (min farmor) som har strikket denne? Eller tuller jeg nå? Uansett, Martin ble fort kompis med nissen og det ble mange nisseklemmer.

Ellers gikk forrige uke som et uvær. Torsdag måtte jeg være tidlig på jobb så da fikk Martin overnatte hos farmor og farfar fra onsdag. Du kan si mye om å få barn i voksen alder, men av og til er det veldig hendig med førtidspensjonerte besteforeldre, og det har man sjelden tidlig i tjueårene! Farmor ble førtidspensjonert ved årsskiftet og bestemor kommer etter i mars. "Skal si farmoren får kjørt seg!", sa en kollega til meg for litt siden :-)

- Niss!!! Niss??? Neiii..., sier Martin og rister på hodet når han oppdager at det ikke kommer noen nisse når han roper på den... Foruten å være opptatt av nisser om dagen er han veldig opptatt av å få gjennomslag for sin egen vilje og den viljen er sterk! - Velg dine kamper med omhu!, sier foreldre med erfaring. Vi har mange kamper å velge mellom. I dag tidlig brukte vi EN TIME på badet. - Den er god, Martin, du får spise frokost i barnehagen i dag!, sa jeg til Martin da vi endelig kom oss til kjøkkenet og jeg så klokka på stekeovnen lyse bokstavelig talt røde tall mot meg... I barnehagen hadde han ikke tenkt å være og tviholdt rundt meg da jeg skulle gå. Han ble glad da jeg hentet han på ettermiddagen. En snørrete liten gutt med skrubbsår på panne og hake... Slik som var vanlig før i tiden, men som setter hjertet i halsen på dagens foreldre. Hva? Har du skadet deg??? Apropos barnehage; i morgen tidlig skal jeg til foreldresamtale. Det blir interessant! Første foreldresamtalen!

Martin sover, Cæsar sover, Zara sover, nissene sover eller jobber med julegaver, vaskemaskina jobber, tørketrommelen jobber, oppvaskmaskina jobber, pappa jobber og jeg skal snart pusse tennene.

Vi pludres!

Toårskontroll del 2

I dag startet dagen med toårskontroll på helsestasjonen. Denne gangen var vi hos helsesøster. Det ble et morsomt gjensyn med vår helsesøster som Martin ikke har sett på lenge. Etterhvert ble han så husvarm at det var vanskelig å få han med hjem. Martin snakker fortsatt ikke i setninger ennå, men han forstår alt. Vi fikk derfor beskjed om at det ikke var så farlig at han ikke snakket mer, men at vi selvsagt måtte følge med på det. Da vi kom til barnehagen mente barnehagetantene at det ikke var noen grunn til bekymring. Vi satser på det. Når han etterhvert begynner å snakke tror jeg det kommer mange pussige og morsomme utsagn. Neste kontroll er visst ikke før om to år!

 

Ellers har det vært en noe krokbøyd dag. HELDIGVIS kom tante etter jobb og hjalp meg helt til Martin skulle legge seg, og takk og lov for det. Vi åt restene av tomatsuppa fra i går og nystekte havregrynspannekaker :-)

 

Jeg er noe neddopet på Pinex og Voltarol og holder på å sovne her jeg sitter. Tror derfor jeg avslutter med noen bilder fra min gåtur i dag. Gåtur i skog og mark skal visst være godt for en vond rygg... sier de...

 

 

Empati fra en toåring

Barnehagedagen ser ut til å ha gått veldig bra. - Nå skal mamma gå ut, vinke til deg i vinduet også skal hun gå til bussen. Jeg kommer tilbake og henter deg senere i dag, sa jeg til Martin da jeg reiste fra barnehagen i dag tidlig. Ofte går det bedre om han får en detaljert forklaring på hva som skal skje. Selv om han ikke snakker i setninger ennå virker det som om han forstår alt vi sier. OJ, hvilket minner meg på at vi skal til helsesøster på toårskontroll i morgen og jeg har ett ordforrådspapir som jeg må fylle ut. Jeg må uansett forevige noen gode minner fra i dag før jeg setter meg ned med papiret.

Jeg har fått skikkelig kink i ryggen! OK, så er ikke det et godt minne, men å se Martins reaksjon på det er nesten verdt det. Jeg holdt et godt tak i vogna og forsøkte å holde meg noenlunde oppreist mens jeg vaklet gjennom butikken i ettermiddag gående som om jeg hadde passet best hjemme på et sykehjem. Da vi kom tilbake til bilen var jeg helt gåen. - Martin, mamma har kjempevondt i ryggen, så du må være snill og hjelpe meg når du skal i bilsetet, sa jeg til Martin. - Au, au, svarte Martin med medlidenhet i stemmen. Da vi kom til bilen skulle jeg til å løfte han opp, men han nektet. Jeg tenkte at dette kom til å bli et mareritt, men Martin begynte å klatre opp i bilsetet. Med minimal hjelp fra meg satte han seg godt til rette i stolen og jeg jublet noenlunde høylytt og kysset han x-antall ganger på kinnet. Jeg var så stolt! Martin smilte lurt. Da vi kom hjem oppførte han seg ualminnelig eksemplarisk. Vi åt tomatsuppe med kjøttboller. Ikke helt hjemmelaget, men Toro har kommet med en base hvor du skal tilsette vann, melk og en boks med hakkede tomater og den var egentlig god. Jeg tror i alle fall at den var god, men jeg er ikke den beste til å bedømme det siden jeg ikke liker tomatsuppe. Etter tips fra en god kollega med tre barn tok jeg melk i suppa for å kjøle den raskere. Genialt! Da det ble tid for et bad gikk vi ned. - Mamma går litt rart i dag. Mamma har vondt i ryggen, sa jeg. Martin så på meg, så lente han seg framover og gikk krokbøyd inn på badet. Jeg holdt på å le meg enda skakkere enn jeg var. Martin strøk på meg og sa - Au, åhhhh.. Det virket som om at han så at jeg hadde vondt og ville trøste meg. Det var så uventet av en toåring at jeg ble nesten litt sjokkert. Jeg tenkte på det barnehagetanta hans sa til meg en gang. - Han må være en av dem som er født med empati! Jeg hadde egentlig fortrengt det siden han har en tendens til å være litt bajass når jeg henter han, men kanskje han er empatisk anlagt likevel :o)

"For å oppøve en empatisk ferdighet trenger man å høste erfaringer fra eget liv", står det på Wikipedia. Skal si han har rukket å høste mye livserfaring på sine drøye to år her på denne kloden :o)

Nå er han i Drømmeland og jeg sitter i Tenkeland og lurer på hva jeg skal gjøre hvis jeg ikke klarer å stå opp i morgen. Kveldsmaten blir i alle fall Ibux. For å motvirke magesår har jeg drukket ekstra mye coca cola i dag. Jeg tuller ikke engang. Det er det verste.

OK, på tide å fylle ut status på ordforråd... En liten turbo skal på toårskontroll i morgen og hilse på helsesøstra si igjen :-)

Vi pludres!

Ull er Gull

I morgen prøver vi oss med barnehage igjen, og det er noen dager siden sist. Er det ikke det ene så er det det andre, og helst er det både det ene og det andre. I forrige uke sleit Martin med både forkjølelse og øyekatarr. Siste halvdel av uka var Martin hos farmor og farfar. Farmor hadde strikket genser til Martin og den er så fin! Jeg forstår ikke at det går an å strikke så perfekt uten å bruke strikkemaskin! Martin lever i ull om vinteren. Han levde i ull allerede rett etter fødselen selv om han ble født en veldig varm sommerdag. Jordmoras ordre... Ull er gull.

I dag har det vært farsdag og jeg skyr alt som hauses opp av butikker flere uker i forveien. Martin skal nok få noen kroner å handle for hvis han i framtia ønsker å kjøpe en farsdagsgave, men jeg håper han er fornøyd med å tegne en fin tegning, skrive et koselig kort eller bake en liten kake. Eller bare si gratulerer slik som jeg gjorde til min pappa i dag :-)

Mørkere tider kan bety lysere tider. Finn fram kubbelysene enten din bedre halvdel tror stua soter ned eller ei ;-)

Vi pludres!

Yaya

Nå er det nok en gang lenge siden jeg har foreviget våre dager i vår dagbok. Det er fortsatt ikke et tegn på late dager...

Her går det unna, og jeg vil ikke påstå at det er full  kontroll hele veien. En dag glemte jeg at jeg hadde tatt toget til jobb på morgenen og hoppet på bussen på vei hjem. Resultatet ble en drosjeregning på 300 kroner og litt senere henting i barnehagen. Jeg følte meg som et surrehue da jeg satt på bussen, nettopp hadde funnet ut at jeg heller burde sittet på toget, og lurte på hvordan jeg skulle løse floken. Heldigvis kan det meste løses.

Fredag var det planleggingsdag i barnehagen og halloween på kvelden. Det ble løst med at bestemor kom torsdag og tok med seg Martin hjem fredag formiddag. Jeg og pappa Tommy benyttet anledningen til å spise middag på Yaya's i Vika etter jobb. Med forrett og hovedrett var det ingen plass igjen til dessert. Ikke en gang en kaffe ble det plass til. Jeg ble så mett! Det var god mat. Hadde tatt noe spicy og det passet bra siden vi er sjuke alle mann.

Da lørdagen kom benyttet jeg min barnefrie anledning til en tidlig tur på kjøpesenteret. Det ga dårlig uttelling. Jeg endte opp med en bukse og en bluse og jeg hadde trengt mer klær. Litt senere på dagen skulle jeg ta toget nordover for å hente Martin, men også denne gangen havnet jeg på bussen i stedet for på toget. Jeg ble først litt fortvilet da jeg oppdaget at det var buss for tog hele veien, men jeg håper det blir det neste gang også. Buss er undervurdert, og bussene er ikke slik de engang var. Nå har de tivolilys og panoramatak!

I dag hentet jeg oldemor som hadde med seg vaffelrøre. Martin ble lettere oppjaget da han så vaffelplatene komme på bordet. Da kanelgifler også fant veien til bordet, ble det vaffel i ene hånda og giffel i den andre. Det er alltid godt å være hjemme, men vi måtte finne veien innover til byen igjen, for det er jo arbeid og barnehage i morgen, trodde vi... Det vil si at jeg ante vel uråd da Martin våknet med verk i øynene i dag tidlig. Han har vært lyssky i noen dager, men det tok litt tid før jeg skjønte at det sikkert er katarr. Det går i barnehagen nå så det måtte jo komme til oss også. I morgen blir det en telefon til legen og antageligvis må vi møte opp og få resept på øyedråper. Så kan han være i barnehagen dagen etter at han har begynt med behandlingen har jeg lest...

Ja, også har vi jo vært på helsestasjonen på toårskontroll hos legen! Martin er nå nesten 93 cm og 15 kg. Helsesøsterkontroll kommer litt senere og det blir sikkert minst like spennende. Vi har fått et ark vi skal fylle ut med ord han uttaler. Jeg venter med å fylle det ut, for det kommer nye ord nesten hver dag. I dag har han vært opptatt av Pippi. Pippi er fuglene som han matet sammen med bestemor i går. Ellers er nisser veldig poppis for tiden. Han er jo verre en handelsstanden når det kommer til nisser. Martin har mast om nisser i flere uker allerede. Når han ser tekopper, sier han te. Han legger ikke sammen ord til setninger ennå, men han forstår stort sett alt vi sier.

OK, i skrivende stund sitter jeg og småhoster mens jeg hører på Idol fra fredag, drikker te med honning og spiser mørk sjokolade. Jeg føler meg pjusk, har feberfornemmelser og vondt i halsen. Heldigvis har det gått greit, jeg har holdt halsen i sjakk med noen halstabletter jeg fikk av bestemor før helga. Hun er også sjuk. Farmor er også sjuk! Alle er sjuke i disse dager.

OK, full avslapningsmodus on.

Vi pludres!

Kaos i kulissene

Jeg og Martin kjører hjem fra barnehagen. Han hylskriker når han finner ut at vi ikke skal innom butikken og hilse på Mikke Mus. Martin skal ikke ut av bilen. Ikke pokker! På en eller annen lite grasiøs måte får jeg Martin ut av bilsetet og inn husdøra. Martin skal ikke ha av seg jakke eller sko. Ikke pokker! Jeg håper ikke naboene får med seg kaoset som utspiller seg i stua og tenker at han må bare få skrike fra seg litt. Han roer seg alltid ned og etterpå når han er sliten og lei av å skrike skal han kose. Da er han mer kosete enn ofte ellers, så aldri så gæli så er det vel godt for noe. Det går som jeg tenker. Han strekker armene opp mot meg og vil opp å kose. Vi setter oss på sofaen, det er stille etter stormen. - Martin, kanskje du skal se litt på Postmann Pat mens mamma lager spinatsuppe!, sier jeg og tenker at det har jeg aldri sagt før. Mamma skal lage spinatsuppe... Jaja, det er en første gang for alt.

Det blir spinatsuppe. Jeg har aldri laget spinatsuppe, har aldri spist verken spinat eller spinatsuppe og jeg fant ingen oppskrift jeg stolte hundre prosent på, så jeg slumpet. Uten å vite hvordan verken spinat eller spinatsuppe skal smake, forsøker jeg å smake til suppa med pepper!? Telefonen ringer, det er pappa Tommy. - Dere er vel på vei til frisøren dere nå?, spør han. -  Søren og! Takk for at du ringte!, sier jeg stresset og legger på røret uten å si noe mer (i den grad man kan legge på røret i moderne tid). - Martin, du skal klippe deg! Nå! Snart! Vi skal ut å kjøre bil! - OJ!, utroper Martin fornøyd. I løpet av få minutter får jeg blant annet byttet bleie og klær på Martin, pakket stelleveska sånn for sikkerhets skyld, laget brødskive til Martin og ryddet vekk kasseroller fra komfyren... 

Fem minutter før frisørtimen parkerer vi utenfor frisøren og løper mot døra mens regnet pisker oss friske i kinnene. Martin vil ikke ut av vogna. Frisør Anine lokker med sjokolade, men Martin vet knapt hva sjokolade er. Kanskje vi er for strenge? Etterhvert blir Martin mer samarbeidsvillig og når Anine går opp trappa følger Martin gladelig etter. Resten av klippen går egentlig som smurt, i alle fall etter en stresset mor sin mening... Resultatet blir superbra! Så kommer pappa for sin hårklipp. Martin følger spent med, for pappa blir klippet med maskiner. Brom brom!

Suppa da, spør du? Det får vi aldri vite, for den gikk i sluket.

Det blir neste tog til Drømmeland for min del og jeg håper å være der sammen med Martin helt til i morgen tidlig. Jeg trenger det og det gjør sannelig Martin også!

Åja, jeg holdt på å glemme en ting... - Buss!, sa Martin og pekte på en buss i dag :o)

Martin fikk teste hårvoks ;)

Vi pludres!

Lucky Me

For et par måneder siden kjøpte jeg meg nye svarte gummistøvler som jeg tenkte fint kunne pimpes opp litt. Jeg gikk derfor på Etsy.com og fant skolisser og sko-charms. Den beste teksten jeg kunne komme opp med var fra Lillebjørn Nilsens flotte sang "Regnet er en venn". Etterhvert kom charmsene i postkassa og der står det; "Regnet er et venn". - That´s like saying "The rain is an friend", skrev jeg tilbake og fikk en superrask beklagelse og lovnad om nye charms :-)

Når det er sagt føler jeg meg "Lucky" i dag læll! Martin er tilbake i barnehagen etter å ha vært en uke hjemme med sjukdom og plagsomme tenner. Det er helt merkelig at han har holdt motet oppe som han har, han har jo ikke vært ute på en uke (nesten)! Det skal sies at det har vært mye snørr og tårer, men ikke annet enn man kan forvente etter en uke innendørs med feber, hoste og tannspreng...

Etter barnehagen i dag har han vært i strålende humør, full av energi og ablegøyer og morsomme ansiktsuttrykk! Morsomt :-)

På tide å sove litt...

Vi pludres!

Gamle skatter

Da er vi hjemme igjen etter en flott tur hjemme i mitt barndomshjem. Jeg har fått sove lenge om morgenen, fått middagen servert og slappet godt av hjemme hos mamsen og papsen min. Jeg er totalt avhengig av jevnlige turer hjem :o)

I løpet av kvelden fikk Martin feber hvilket han gjorde etter forrige kjøretur også. Lurer på om det kan være aircondition i bilen som gir de fortløpende virusene en kickstart. Vi snakker heldigvis om "snille" virus og da kan vi absolutt ikke klage. Med feber i kveld blir det nok hjemmedag i morgen.

Før vi reiste sørover igjen gikk jeg gjennom noen pappkasser som jeg har hatt stående hjemme i alle år. Det gikk ikke helt som bestefar ville. Jeg ville ikke kaste noenting, og jeg kom over noen gamle skatter...

Norsk Ukeblad fra 1959. 90 øre kostet det den gang. Prisen har steget med 49 kroner på 55 år :-)

Neste gang jeg er hjemme må jeg lese mer. Ingenting er som gamle nyheter ;-)

Ford Anglia - Det var før min tid!

Så er vi over i 70-årene og kanskje min aller første rangle! I dag fanget den oppmerksomheten til en aktiv to-åring, men som raskt oppdaget at han var for gammel for rangler så den havnet raskt på bakken...

Og med ett er vi over i 80-årene og antageligvis min første lille kasettspiller! Jeg tror jeg fikk den av min farmor engang!

Enda en liten skatt fra 80-åra... Min gamle golf ved navn Kermit! OK, så er den et litt nedstøvet trist syn for mange akkurat nå, men jeg ser forbi støvet. Jeg ser bare bilen som har fraktet meg trygt fra øst til vest, over fjell og rundt mang en fjord i all slags vær. Den har aldri klaget. Bortsett fra en gang da den hadde vondt i et av hjulene sine. Den skreik fælt, så jeg tok den med til en VW merkeverksted. Der syntes de bilen var så fin at de reparerte den gratis for meg! En bil med sjel!

Også kom vi hjem til pappa. Martin og pappa lekte ute mens jeg pakket ut klærne og satte igang klesvask før vi laget pizza til middag. Martin fikk avokadomos m/ sitron som tilbehør. Det liker han godt! Da jeg og pappaen laget oss kaffe etter middagen ville Martin også være med på moroa. Han fikk en kaffekopp med vann og han drakk fra koppen mens han strålte av stolthet.

Ny uke og nye erfaringer venter!

Vi pludres!

Flott høsthelg på landet

I dag fikk jeg sove til ti over ti! Det var litt lenger enn planlagt, men det var veldig godt å få sove ut litt! Martin hadde allerede vært oppe en stund, og da jeg kom ned var han 0036$$$på vei ut for å leke sammen med bestemor. Han syklet, raste rundt i hagen og fikk sitte på ei tralle og det syntes han var veldig moro :-) Da det ble tid for en formiddagslur for lille racer reiste jeg til Gjøvik for å besøke fire dager gamle Leon. Åh, for en skjønn liten gutt! Tenk at Martin har vært like liten. Det var veldig moro å få hilse på og få holde et så lite barn igjen. Nesten litt skummelt! Jeg hadde jo nesten glemt hvordan jeg skulle holde et så lite menneske.

Da jeg kom hjem hadde Martin våknet og tok meg i mot på verandaen sammen med bestemor. Vi reiste ned til oldemor og åt vafler og tilslørte bondepiker! Nam nam! Martin åt så mye at han nesten ikke orket middag etterpå, så neste gang blir det oldemorbesøk og nystekte vafler på formiddagen, noen timer før middag... :-) Oldemor var veldig glad for å se Martin igjen og Martin virket ikke mindre fornøyd der han husvarm raste rundt og tømte vaffelfat og skremte oldemor "Bø!". Men eplemos og krem på tilslørte bondepiker - det skulle han ikke ha. Det holdt med kavring, ja!

Det gikk unna med vaflene (som vanlig)...

Ellers har bestefar kjøpt ny bil til Martin. Den er stor! Martin liker å sitte oppi den, men den må bare ikke starte for da blir det full panikk. Martin startet den selv i dag og vrælte bra da han forsto hva han hadde gjort... Da sjokket hadde lagt seg, etterlignet han sin egen reaksjon... - Brom brom... Vææææ...., sa han mens han veivet med armene. Til våren er han nok en stolt sjåfør og ikke bare prøvesitter.

Som du ser trenger bilen en liten polish etter at den raskt ble full av merker etter små nysgjerrige fingre...

Litt fotosafari ble det også tid til i dag før jeg avsluttet kvelden med tretti minutter på bestemors ellipsemaskin. Jeg ble svett!

Høstblader er finest i motlys, sa bestemor. Så da ble det motlysbilder... :-)

Martin og meg i høstløvet :) - Du ser litt bekymret ut på bildet, sa bestemor. Det var vel ikke rart... Bestemor hadde hørt skudd i skogen tidligere på dagen og da hun tok bilder av meg og Martin hørte vi rautende lyder fra skogen. Høsten betyr flotte farger og frisk luft, men høstjakta er det ikke moro å ha for nærme.

 Vi pludres!