For en fin ettermiddag og kveld! Jeg har ikke hevet stemmen min en eneste gang. Den eneste gangen jeg og Martin hadde en fight (en kontrollert en) var da jeg måtte bære han inn døra i dag etter at han hadde fått flere sjanser til å gå inn selv. Han fikk sutre i fred mens jeg startet på middagen og vi ble raskt kompiser igjen.
- Mamma, Cæsar har æsj æsj i øret sitt!
(Martin stikker hodet sitt langt oppi snuta til Cæsar. Cæsar er gatas skrekk, men har alltid vært merkelig tålmodig når det kommer til Mini).
- Cæsar vasker seg selv han. Han vasker seg med potene sine. Slik...!
(Mamma later som hun er en katt som vasker ørene sine med potene)
- Nei, Cæsar kan ikke gjøre det. Cæsar har ikke hender! Jeg har hender, se!
(Martin strekker fram hendene sine og ser på meg med store øyne)
Martin var lettere fortvilet i dag og bekymret over Cæsar som hadde noe rusk i øret sitt... Jeg klarte ikke annet enn å le, men siden jeg i denne anledning lo mer av han enn med han fant jeg det best å humre uten at han la merke til det. Da vi åt middag så jeg lenge på han og studerte ansiktet hans og faktene hans med stor fascinasjon. Det gjør jeg ofte. Noen ganger oppdager han det også begynner han å le.
En dansk kollega har foret meg med teposer de siste dagene. På teposene står det; "To be calm is the highest achievement of the self". Usikker på om jeg er helt enig. Kanskje. Jeg tygger på det.
Jeg er nettopp hjemme fra joggetur, så det er på tide med en god dusj før jeg igjen tar toget til Drømmeland.
Vi snakkes :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar