Hopp!

I dag satt jeg igjen i frisørstolen til Anine etter jobb. Da hun skulle blande farge for å gjøre meg 10 år yngre atter en gang kom hun med to blader til meg. Kamille og Tara. OK, hun ser tegninga, hun ser at jeg ikke blir yngre, tenkte jeg og var samtidig fornøyd med bladvalget.

Jeg bladde flittig og interessert i bladene. Spalten "Mindfulness med Lisbeth" i Tara fanget meg raskt. Overskriften var "Hjerteåpnere". Den handlet om de små øyeblikkene som i bunn og grunn utgjør det store. Selv husker jeg fortsatt den litt rufsete mannen som dultet meg lett og forsiktig med knyttneven sin i det han passerte meg ved inngangen til Østbanen en tidlig morgen. Jeg husker frisøren min som klippet håret mitt nesten gratis en gang jeg trodde jeg hadde bestilt farge, men så hadde jeg surret litt og bare bestilt klipp. Hun slo av prisen på klippen og sa "Gå og kjøp deg en topp for pengene du har spart!". Jeg husker ei dame jeg så på Majorstua en gang for litt over tre år siden da jeg kom med struttende mage og skulle til fødselslegen. Hun så på meg i det hun gikk forbi meg, smilte, og sa "Gratulerer!". Jeg husker enda en litt rufsete mann som jeg møtte på butikken noen måneder tidligere. Han pekte på magen min og spurte om jeg visste hva det ble. Jeg smilte til han og svarte at det visste jeg. Han så på meg og sa "Ja, for det blir en gutt!" og etterlot meg der som et spørsmålstegn. Så kom gutten til verden og han lager stadig flere små og store minner hver eneste dag. Jeg husker klapp på skulderen og gode klemmer fra venner og kolleger. Stille stunder ved sjø og vann. Treneren min som dukker opp med vann til meg når jeg trenger det mest. Og i dag pekte pappa Tommy på en plate med Mørk Firkløver og sa "Den er til deg". "Oj, men det er jo nesten kjærlighet!", sa jeg fornøyd.

For et par dager siden snakket jeg med en venn om det samme tema. Spalten var en fin reminder og ordet "Hjerteåpnere" var en god beskrivelse.

Så var jeg over til Kamille og leste om en vanlig dag hos legen og seksbarnsmoren Berit Nordstrand som forøvrig påstår at mørk sjokolade kan regnes som en av fem om dagen (bare den er mørk nok). Hør hør :) Nam nam! Jeg har lest bøker og spalter av henne og det er et under hva den dama får tid til. Sitatet under minner meg veldig om et øyeblikk som jeg ikke husker selv, men som min farmor aldri kunne glemme. Hun kom aldri over et syn hun fikk da hun for maaange år siden skulle besøke oss og kikket inn kjøkkenvinduet fra trappa. På kjøkkenet var det et salig kaos med kopper og kar og det som verre var og midt oppe i alt rotet satt mamma med meg på fanget og leste i en bok. Det bildet brant seg nok fast på netthinna hennes som et fint bilde.

Videre i Kamille kunne jeg lese om seks forskjellige damers gode råd til dagens 30-åringer. Kamille er altså ikke bare for 40 åringer, og jeg er jo fortsatt i de unge 30-åra... Det er 70 åringes råd som på en måte vekker mest. Jeg må nesten bare få sitere Kamille og skuespilleren Lise Fjeldstad sitt råd:

"- Hopp jenter, hopp!

Ikke "safe", ikke sett

en fot foran den andre

for å kjenne om grunnen er trygg. 

Ikke hold alle retrettdører åpne,

våg å forplikte dere.

Hopp uti det ukjente,

Ved å miste deg selv, erobrer du deg selv. 

Du går videre som deg, ja

som deg, men mer deg."

Se der; Hva skal man med selvhjelpsbøker for oss +/- 40 når man har Kamille og Tara ;-)

Det nærmer seg enda en midnatt så det er på tide å hoppe på nattoget til Drømmeland.

Vi snakkes!