Monsterbakken Complete!

Beklager at jeg fortsatt er i treningsmodus.  Jeg ble "litt" euforisk etter gårsdagens 3000 meter, og jeg har visst ikke landet helt ennå. Jeg holdt på å le meg skakk i hjel i dag da jeg snakket med en av sjefa mine. Jeg fortalte at jeg hadde blitt så tett i går, men at det hadde gitt seg utover kvelden og at jeg var helt frisk igjen. - Du var sikkert sliten, sa han tilsynelatende medfølende. - Hadde du blitt sliten etter å ha løpt 3000 meter på 18.55?, spurte jeg han og jeg kunne se at han fortvilet forsøkte å finne det "rette" svaret. Det gjorde han ikke og han begynte bare å le han også. Uansett, jeg har fått frie tøyler ift trening et par uker. "Trening etter eget ønske" lød beskjeden fra treneren og det har jeg tenkt å utnytte maks...

Siden jeg ikke alltid har noe mål og mening med ting og ofte lar veien bli til mens jeg går, startet jeg visst også kveldens løpetur i samme stil. Etterhvert fant jeg min oppgave. Kveldens oppgave var å plage meg selv. Da jeg nærmet meg Monsterbakken bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk på å løpe den opp - nonstop. Jeg har aldri klart å løpe hele bakken før, jeg har aldri klart tanken på det engang. Det har bare virket altfor uoverkommelig. Jeg ga meg selv et valg. Løpe bakken opp, gjerne sakte, men ikke stoppe. Straffen min hvis jeg stoppet opp var fem bakkespurter. Ikke fristende. Jeg klarte det! Veldig sakte, men veldig sikkert! Litt for sikkert egentlig, så det blir litt raskere og litt høyere puls neste gang. Da jeg kom på "toppen" (en mellomtopp) kunne jeg løpt rett hjem. Men det ville jo ikke vært spesielt plagsomt, så jeg la inn en ekstra sløyfe på et par kilometer! Da møtte jeg plutselig på Lars Erik, en kollega som bor i samme område. Vi løp en liten runde sammen før vi løp hvert til vårt, for da hadde jeg løpt en time og var klar for å komme meg hjem.

Forevigelse av første nonstop Monsterbakke!

Ellers er Martin fortsatt glad og fornøyd, men i dag var han trøtt! Etter at vi hadde spist middag skulle han sitte litt i sofaen å se på Romling før vi skulle ned å bade. Det tok ca ett minutt før han sovnet! Jeg forsøkte å vekke han, men skjønte at han var godt på vei til Drømmeland. Så det ble tannpuss og kveldsstell i søvne og det allerede klokka halv seks i dag! Så tidlig har han aldri sovnet før.

OK, i morgen er det hviledag. Farmor og Malin skal passe Martin etter barnehagen og jeg planlegger en tur innom Löplabbet for å reklamere på skoene mine som ikke tåler mine spisse hæler. Bedre med spisse hæler enn spisse albuer, synes nå jeg selv om skoene kanskje ikke er like enige...

Vi snakkes!