KK-mila 2015

Æsj. Et par huskeregler for meg selv til neste løp.

Regel nr 1: Ikke undervurder deg selv og meld deg på i riktig pulje. 

Regel nr 2: Ikke les resultatlister hvis du tror du fortsatt ikke har et snev av konkurranseinstinkt. Regel nr 3: Hvis du har brutt de to første reglene, så husk at mye i livet egentlig er en lek og i alle fall dette...

Med regel nr 3 i bakhodet sier jeg; Hurra! Jeg løp fem-kilometeren på KK-mila i går og jeg løp absolutt hele veien. Selv i de bakkene hvor 90% av de rundt meg gikk, løp jeg. OK, jeg løp kanskje ikke veldig fort, men jeg løp. At jeg deltok og at jeg løp absolutt hele veien er det jeg er mest stolt av. Det skal godt gjøres å forvandle en skilpadde til en gaselle, men til neste år skal jeg løpe igjen og jeg skal gjøre det til en mye bedre tid. Det var egentlig litt morsomt å løpe inn mot mål på Bislett. Kan ikke si noe annet :-)

Det hele begynte på julebordet til pappas jobb. Ei i den såkalte Koneklubben foreslo at vi skulle løpe KK-mila i år. Jeg var en av de som absolutt ikke skulle være med :) Det endte opp med at vi ble fire "koner" og vi hadde en veldig hyggelig dag som avsluttet hos Torunn som disket opp med kylling rullet i bacon med risotto og salat, bobler i glasset og bamsemums med mer utover kvelden. Vi hadde det veldig hyggelig! Torunns tre barn var hjemme og jeg betraktet dem med beundring hver gang de kommuniserte med mammaen sin. - Åh, tenk å kunne snakke slik med sine barn!, utbrøt jeg da de snakket om noen klær som skulle vaskes eller mail som skulle sendes angående en fotballcup dagen etter. - Hun er femten... Din er tre!, lo Torunn. Damene er forbi treårs-trassen for en god stund siden, så jeg minnet dem litt på hvordan det er. Det oppsto noen flashbacks som forlengst var fortrengt.

Takk for løpet!

Vi snakkes!