En drøy uke etter at Martin begynte i barnehagen igjen er snørr og lett feber tilbake. Han var ikke helt enig i påkledningen i dag tidlig og da jeg begynte å bli litt stressa sa jeg "Hvis vi blir ferdig kan vi gå opp og se om vi finner pepperkaker!". "Tjeee peppe!", hørte jeg en fornøyd stemme si og samarbeidsviljen var med ett tilbake. I samme øyeblikk ble jeg skuffa over meg selv. Igjen. Hva tenkte jeg på? Pepperkaker før frokost? Det var jo akkurat slik jeg aldri skulle gjøre... Ting blir ikke alltid som planlagt :)
Med forkjølelse på vei ble det ingen barnehage i dag. Vi svingte heller innom farmor og farfar hvor Martin skal være til i morgen.
På denne barnefrie aftenen har jeg jobbet sent. Da jeg skulle gå til toget følte jeg meg som en krysning av bambi på isen og fisken i vannet. Det vekslet mellom is og vanndammer og sørpe. Plutselig ble jeg forbigått av ei dame på støvletter med kilehæl! Da tenkte jeg at jeg måtte gjøre noe med min totalt manglende stødighet på glatt føre.
Vel hjemme heiv jeg i meg to pinex før vi reiste på pizzarestauranten
vår... Jeg har vært en vandrende zombie med småvondt i huet i to dager
nå, så jeg skal straks legge meg og la søvnen ferdigstille helbredelsen
som pinex, pepsi og pizza har startet :-)
Åh du, det er skikkelig rart når Martin ikke er hjemme. Før vi reiste ut i kveld følte jeg at jeg måtte gå innom rommet til Martin og dobbelsjekke at han ikke lå i senga si.
Ojoj, også må jeg nevne at jeg var ute og jogget i går! Det kan tenkes at jeg burde trent litt mer og stått over et par kokesjokolader, for formen var ikke helt på topp... Men snøen lyste opp, temperaturen var forfriskende og himmelen var full av stjerner... Man kan jo ikke deppe da! Formen får komme tilbake etterhvert.
Sove nå.
Vi snakkes :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar