Litt av en dag

I skrivende stund sitter jeg snørrete og fornøyd foran Mac´n for jeg har nettopp bestilt meg denne rosa refleksvesten! Samtidig har jeg chattet litt med Christina og planlagt joggetur så fort jeg er frisk igjen. På forrige tur forsøkte jeg med en sånn bilvestgreie, men kunne like gjerne ikledd meg et tomannstelt og lot vesten derfor ligge igjen hjemme.

Apropos frisk... Dagen i dag startet med en skikkelig dårlig følelse. Jeg våknet, hadde grusomt vondt i halsen, følte meg helt skrall og lurte på hvordan i alle dager jeg skulle kunne ta meg av Martin i dag. Det gikk etter forholdene greit hvis vi ser bortfra at jeg serverte kanelsnurrer til frokost og at vi tilbragte mesteparten av dagen halvsovende i sofaen begge to. Vi sovnet til Brannmann Sam og våknet til Apple TV sin skjermbeskytter med bilder av ville dyr.

Etter soving på sofaen følte vi oss bedre begge to og spratt opp for å finne noe mer fornuftig å spise. Jeg følte at jeg begynte å bli frisk igjen, men nå daler formen igjen. Irriterende. 

Gulp! Det er noen ting som kan få meg til å klikke totalt, og jeg har klikket et par ganger i dag. Det ene er en bil som Martin fikk til jul og som lager de mest grusomme lydene mens den snurrer rundt og rundt med diskolys. Jeg tror det er noe sånt man bare kjøper til noen hvis man ikke har testet den i butikken eller simpelthen bare hater foreldrene. En annen ting som kan gå meg på nervene er når Martin åpner kjøkkenskuffene uten demping og slenger de igjen så hele kjøkkenet rister og fingrene hans er centimeter fra å knekke tvers av. Så da står jeg der med det ene beinet inntil skufferekka og det andre beinet plassert slik at jeg på en eller annen akrobatisk måte klarer å røre i maten samtidig. Hvis jeg flytter på meg littegranne er han der igjen og dæljer igjen skuffene. Da løfter jeg han i været gir han en skjennepreken som vi begge helst skulle vært foruten også setter jeg han ned igjen før historien gjentar seg. Det skjer heldigvis bare når han er sur eller har et akutt behov for oppmerksomhet (som i dag).

En annen gang i dag fikk jeg et lettere utbrudd etter at jeg hadde gitt han en eplejuice på boks. Før jeg ante ordet av det klemte han på boksen så eplejuicen sprutet utover sofa, teppe og klær. Egentlig ble jeg mest oppgitt over de som har designet sugerøret til juicen. I stedet for å ha et normalt velfungerende sugerør som ville fått juicen til å gå i en rett stråle ut, har de sveiset sammen enden på sugerøret og laget hull tvers gjennom slik at juicen gikk i alle retninger! Makan. Når det er sagt har han stort sett vært helt eksemplarisk (les slapp;) i dag og det har gått greit å være sjuk selv. Åja, jeg holdt visst på å klikke en gang til i dag da jeg var desperat etter å spise is i et forsøk på å lindre halsvondten og fant ut at pappa Tommy hadde kastet isen. Kommunikasjonen angående isen skjedde ved hjelp av korte SMS´er, og jeg unnlot klokelig å slippe mitt vrede ut i tastetrykkene. Det hører med til historien at han kom hjem med is i handleposen i kveld :-)

Ny dag, nye muligheter og muligheter for å bli frisk i morgen. Når jeg tenker på det hjelper det sikkert ikke at jeg tar medisin som demper immunforsvaret mitt som egentlig er overaktivt. Uansett bedre å ha vondt i halsen og være et tilsynelatende normalt oppegående vesen enn å ikke kunne bevege seg. Hovedsaken er egentlig at Martin blir fort frisk. Han er syk med optimisme og stil, men han fortjener noen sammenhengende friske uker nå!

OJOJ, har jeg sittet her så lenge? Polaren min sier det er tid for bevegelse så da får jeg bevege meg ned til badet og pusse noen tenner. ...Trodde jeg helt til jeg nå oppdager at det er Latter på TV! Kan ikke si nei til litt Latter!

Atsjo!

Vi snakkes!