Keep calm and try once more

Dagene flyr og jeg klarer så vidt å fly i følge... Livet raser videre i en periode med sterke meninger fra en liten mann og hans meninger er ikke alltid like rasjonelle. Man havner plutselig i både morsomme, overraskende og tidvis slitsomme situasjoner.

Denne helga kom snøen tilbake! Da snøen forsvant etter nyttårsaften, sa jeg til Martin at nissene hadde reist og tatt med seg snøen. Jeg er litt usikker på hvor jeg fikk den idéen fra... Nå tror Martin at det faktisk ér nissen som kommer med snøen og som stadig stikker av med den. Uansett, vi fikk laget snømann i helga! Eller... Jeg laget mesteparten av snømannen. Martin ville bygge hus! I alle fall svarte han bekreftende da jeg spurte om han bygget et hus. - Hvor høyt skal det være da, Martin? - Tjeee. - Tre meter? - Mmmm. Alt måles i tje om dagen. - Jaja, Martin, det var høyt, men du får ikke til noe hvis du ikke prøver, sa jeg og håpet at han ville huske mine ord ;-)

I går da jeg hentet Martin i barnehagen sa en barnehagetante at Martin hadde hatt sin beste dag i barnehagen noensinne. Det var så godt å høre! Det virker som han etterhvert trives veldig bra i barnehagen. Han vil jo ikke bli med hjem! Da vi endelig kom oss inn i bilen og stemningen fortsatt var på topp (mye takket være en Bixit-kjeks) fikk jeg den dristige idéen om å reise innom butikken på vei hjem. Sist vi var i butikken ble det som kjent et forferdelig leven, men med unger er det bare å holde hodet kaldt og prøve igjen. Funker det ikke første gangen, så funker det kanskje neste gangen. Mens vi kjørte mot butikken raste det store snøflak av taket som jeg ikke hadde klart å koste av. - Oj, oj, kom det fra baksetet mens snøen romlet på taket og nedover bilen. Småflau raste jeg inn i parkeringshuset på senteret og tenkte at summen av kaos på en dag er konstant. Med en kaosbiltur så ville vel forhåpentligvis butikkturen gå greit. Jeg skal ikke påstå at jeg var helt bekymringsløs da jeg entret butikken, men det gikk over all forventing!

I dag tidlig forsov jeg meg og ting gikk litt på tverke. Martin gråt da jeg forlot han i barnehagen og for første gang på lang tid ringte jeg litt senere for å høre hvordan det hadde gått med han. - Det går bra, han har glemt deg nå, var svaret jeg fikk... Så gikk jeg litt lettere til sinns ombord på bussen - en time for sent. En slik start på dagen må ikke gjentas i morgen, så nå skal jeg snart hoppe på toget til Drømmeland jeg også. Nattinatt...

Vi snakkes :-)