I skrivende stund ligger jeg på sofaen iført en altfor varm morgenkåpe og et altfor varmt ullpledd med en altfor varm laptop på fanget mens jeg hører Dar Williams synge Summer child is running again på Wimp. Jeg lurer på når dette sommerbarnet skal få løpt igjen. Det virker som om hver gang jeg gjør et forsøk på litt fysisk aktivitet blir jeg liggende med forkjølelse i flere dager etterpå.
I går var farmor her og passet på Martin mens jeg var syk før jeg trodde jeg var frisk nok til å reise en liten tur ut. Det trodde jeg helt til jeg kom til Ryen-krysset og måtte forholde meg til en hel haug med biler! Hjelp! Hva gjør jeg nå? Hjernen min funker ikke... Heldigvis møtte jeg ikke meg selv i rundkjøringa og kom skadefri over. En gammel kollega sa en gang til meg at dersom han en dag møter seg selv i trafikken, så blir det en stjernesmell.,, Tror jeg kunne sagt det samme selv :) Da jeg kom hjem verket det i hver lille bihule i huet og jeg var sengeliggende resten av kvelden. Litt dagslys, leking i snø og masse leking inne gjorde at Martin endelig sov natten igjennom igjen. De siste nettene har han ligget lys våken og blid som ei sol mellom midnatt og fire-tida.
Da mann og barn var sendt til sine respektive arenaer i dag tidlig la jeg meg på sofaen og tittet på Netflix. De har lagt ut sesong fem og seks av Drop Dead Diva og det er genial sykesengunderholdning. Etter at den tredje episoden var over kom det en melding på skjermen: "Kikker du fortsatt?". Det var da jeg tok hintet og fant fram Wimp og PC i stedet...
Jeg får avslutte med en forsinket gratulasjon til papsen som fylte 62 år i går! I helga kommer vi hjem og da skulle han egentlig fått en presang som jeg skulle bestilt for lenge siden. Nå rekker jeg aldri å få den i tide.., så det får bli som det blir :-)
Nå skal jeg ligge å kikke litt på all snøen som jeg ikke har fått lekt i på mange dager.
Vi kikkes og snakkes :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar