Roser er Rosa

Denne arbeidsdagen har vært litt utenom det vanlige på godt og vondt. Jeg har surret rundt med selvdiagnostisert bihulebetennelse og søkt medlidenhet hos mine kolleger (med ymse resultat). Under en samtale i lunsjen kom en kollega til å omtale seg selv og meg som "oss gamlingene" da vi snakket med en noe yngre dame. - Hæ? Hvor gammel tror du egentlig at jeg er???, spurte jeg mens jeg holdt på å sette maten i halsen. Han trodde visst at jeg var i førtiårene et sted. - Jeg ble bedt om legitimasjon på Vinmonopolet for en stund siden altså!, sa jeg. For noen dager siden så jeg meg selv i speilet og sa til meg selv "Nei, nå ser du ikke ut som noen ungjente lenger, Line!". Men jeg hadde ikke forventet å høre det fra andre... Ennå...

Da jeg skulle stresse til bussen ble jeg holdt igjen i resepsjonen. Jeg fikk en pose og i posen lå en blomsterbukett og to sjokolader! Det var roser i min favorittfarge og mine to favorittsjokolader Dronning kokesjokolade og Freia melkesjokolade med kvikklunsj!

Strålende fornøyd, men enda mer overrasket vandret jeg smilende til bussen. Det viste seg at pappa Tommy var innblandet i å bidra med opplysninger om mine favorittsjokolader og jeg mistenker at damen i resepsjonen var innblandet i innkjøpet. Stakkars, han må jo ha hatt skikkelig dårlig samvittighet!

En drøy halvtime senere hoppet jeg av bussen og vandret opp til barnehagen. Inne satt Martin og koste seg og åt. En av barnehagetantene kom gående med filmutstyr og sa til meg at de skulle se Mad Men. Hun lo godt da hun så reaksjonen min. Det hadde vært litt kaldt i dag så de hadde tatt med seg snøen inn i baljer og laget snømenn og snøballer på stellerommet. På en TV på veggen rullet bilder fra snøleken og Martin var med på flere av bildene. Jeg kan se at han føler seg mer til rette. Han er mer i leken nå enn han var tidligere, og det er moro å se. De har startet med språkgrupper for de største barna og i dag hadde de brukt snøen i språkgruppene. De satte navn på munn, nese og øyne på snømannen og tellet snøballer.

FIRE timer senere svingte vi inn hos bestemor og bestefar og på kjøkkenet sto kjelen med fiskepuddig i hvit saus klar. Nam nam. I morgen skal det feires bursdag her og huset blir fullt av unger og voksne og det blir moro. Jeg er så tett og er redd for å smitte Leon på fire måneder og oldemor på 89 år, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal oppholde meg. Er jeg smittsom nå lenger, mon tro? Jeg er vel ikke det når jeg har vært syk i en uke???

OK, straks noen Pinex og en god natts søvn. Nattinatt :o)

Vi snakkes!