Takk for i år - 2016 !

Mens det ennå smeller rundt øra på oss er det på tide å takke for 2016 og åpne for 2017...

Mini har blitt 4 år i år og da er han ekorn i barnehagen. Da er det plutselig ikke alt han kan spise til middag, for ekorn spiser ikke hva som helst. Men de spiser nøtter... :-) Ikke at vi spiser nøtter til middag av den grunn. Jo forresten.., til indisk. Må ha cashew...  Mini har blitt en bestemt (mer bestemt) ung mann som veldig godt vet hva han vil. Og ikke vil. Sammen med sin bestemte natur er han også en snill liten morsom fyr med et godt glimt i øyet.

Hva ellers er det å si om 2016? For min del har jeg blitt sprekere, i alle fall var jeg på god gang helt til oktober nærmet seg slutten og helsa sto for fall. Jaja, ikke noe alvorlig da, bare konstant forkjølelse som setter en demper for mye moro. Jeg har investert i tran og vitaminer og tenker at 2017 skal få en frisk start... Det er gull verdt å ha noen som hjelper en og pusher en og jeg merker vanvittig stor forskjell på når jeg trener alene og sammen med treneren. Ingen kjære mor, men det føles veldig bra etterpå.

Faren har også blitt sprekere og har lagt ned timevis på sykkelen, blant annet på Mallorca. Det er enda godt noen synes sykling er morsomt. For meg er det bare blod, svette og tårer. Alt på en tur. Ingen sykkeltur uten nærkontakt med bakken. Bedre å jogge, for da har man allerede stort sett begge beina i nærheten av bakken. Jeg har riktignok en tendens til å falle hvis jeg drister meg opp på mølla, men jeg faller ikke langt med mine 1.69. Eller det gjør jeg jo forsåvidt - horisontalt bakover.

I dag tok Trine & Co med oss til Drøbak for å se på fyrverkeriet i havna. Det startet presis klokka 17 og det var flott! Øreklokker for små ører hadde nok gjort susen, men det er store muligheter for at vi reiser tilbake neste nyttårsfeiring, så da får vi huske det da... Etterpå reiste vi hjem og laget ferdig middagen. Kalkun var planen, men Mini bestilte kylling, så da ble det kylling. Kylling med god fløtesaus som jeg hadde startet på tidligere på dagen og deilig Walldorf-salat som jeg må takke Meny for... Etter middag og dessert møtte vi Trine & Co igjen ute for stjerneskuddfeiring. Så ble de minste trøtte og Mini rakk akkurat å falle i dyp søvn før det virkelig begynte å smelle rundt øra på oss.

Jeg har visst ikke hatt så produktive poter mot slutten av 2016, men vi får se hvordan det blir i 2017. At potene hviler betyr ikke at det ikke skjer noe. Det betyr vel kanskje bare det at  tid og overskudd til å la fingrene fare over tastaturet ikke alltid er tilstede. Men det stopper ikke tiden - så velkommen 2017. La det bli et godt år!

Vi snakkes!

Grevens tid

Tenk deg at det er kvelden før 1 desember. Du har nettopp ligget syk i flere dager og 1 desember er det julebord. Men vent da, det er noe annet den 1 desember... Hva kan det være? JO, det er jo første luke i adventskalenderen og du har helt glemt å kjøpe julekalender til en liten gutt på 4 år. Du er ikke helt fornøyd med deg selv. 

- Du har nettopp tenkt at du er meg, så bare slapp helt av! Sjansen for at du har stålkontroll på tilværelsen er stor, men hvis du ikke har det, er du ikke alene... Hvis du ikke har kontroll, så finn løsninger mens veien blir til.

I tillegg til å prøve julebordskjoler og pakke klær til julebord, pakker jeg inn en kalenderpakke med noe sjokolade som jeg fester en hjertelapp med tallet 1 på og henger på peisen. Mini elsker sjokolade. Så går dagene og jeg pakker inn en pakke hver dag. Jeg reiser på konferanse og pakker inn pakker som pappa får i oppdrag å henge opp. Så kommer 9. desember. Jeg sitter på jobb og banner stille når jeg husker at jeg helt glemte å ordne med dagens pakke. Pappa har forklart at adventsnissen ble forsinket. Jeg forter meg hjem etter jobb, pakker inn en pakke som jeg henger på peisen før jeg henter Mini i barnehagen. En fornøyd Mini finner pakke nr 9 og konkluderer med at adventsnissen må ha sittet i kø. Aldri så gæli at det ikke er moro for noe.

I morgen er det 10. desember. Oldemor fyller 91 år vi skal oppover for å feire. "Hvor gammel tror du oldemor blir da, Martin?", spør jeg hans mens vi spiser middag og snakker om hva vi skal i morgen. Mini påstår hardnakket at oldemor blir 16 år, og det tror jeg oldemor blir glad for å høre.

Morgendagens pakke er klar og hengt opp på peisen... Bursdagsgave spør du? Nei, så langt har jeg ikke kommet. Det får vi ta i morgen. Bedre i grevens tid enn aldri.

I barnehagen trekker de en hver dag som får med seg et hyggelig kort fra julenissen. Mini er som regel en av de siste som blir trukket ut enten det er julekort fra nissen eller Rufse som skal bli med hjem, men i år fikk han den aller første luken! Det var stas.

Vi snakkes!

Days of many colors

Hei igjen! Her sitter jeg og der sitter du. Jeg håper at jeg er i naborommet eller bare en telefonsamtale unna når du leser dette. Hvis du har arvet interessen for mine skriblerier fra faren din, så er det ikke sikkert du leser det i det hele tatt ;-) Jeg spurte bestemor om hun syntes jeg skrev mye rart. "Ja, du gjør det...". "Blir du flau da?", fortsatte jeg å spørre. "Ikke når det er deg", svarte hun og jeg ba visst aldri om noen utdypning av det.

Du er litt bestemt om dagen så jeg har tatt fram boka om håndtering av barn i trassalderen. Bestemor var her og passet deg i forgårs og jeg leste to kapittel for henne. Vi lo godt. Det er en situasjonsbeskrivelse fra en stresset morgen med småbarn og det rare er at forløpet er en tro kopi av noen av våre dager. Siden det er skrevet en og flere bøker om temaet vil jeg tro at vi ikke er alene om å ha det slik. For å få foreldrene til å forstå barnas situasjon ber hun foreldrene sette seg inn i en gitt situasjon. Du skal løpe maraton og er godt i gang. Plutselig kommer noen av dine venner og sier "Hør her, dette går altfor sent. Vi skal hjelpe deg.". Så putter de deg inn i bilen mot din vilje og kjører et stykke på vei. Du ber dem instendig om å stoppe bilen, men løpet er kjørt uansett. Hvis du går ut av bilen og fortsetter maratonet, har du jukset og blir du kjørt tilbake vil du ligge langt bak. Teksten er ganske morsom å lese og det setter ens egne tanker litt mer i perspektiv. Jeg husker ikke hvordan jeg tenkte som sta og egenrådig 4-åring, så det er godt å få en påminnelse.

En dag møtte jeg ei venninne i barnehagen som har tre gutter i ung alder. "Hvordan klarer du det?", spurte jeg henne. "Noen ganger teller jeg til ti og andre ganger klikker jeg...", svarte hun med et smil. Jeg måtte le. Det var da jeg følte at jeg telte for lite til ti og klikket litt for ofte at jeg fant fram boka igjen. Det er greit å ha utfordringer, alle har det, men det kan være en fordel å gjøre noe med dem. Så jeg leser. Og jeg lærer. Hver dag. Når det er sagt er du egentlig veldig snill. I dag hjalp du meg med å dekke på bordet og du vil ofte være med å lage mat. Du har endelig innsett at du må vaske deg på henda før du får hjelpe til på kjøkkenet. OG du skrur faktisk av TV´n når du får beskjed om det! Du hjelper meg å låse opp døra når vi kommer hjem hvis jeg har armene fulle. OK, i alle fall de gangene jeg ikke må bære deg skrikende inn fordi du har klikket fordi du ikke fikk dra opp håndbrekket på bilen. Haha :-) Og du kommer med stadig flere morsomme kommentarer og betraktninger.

Ellers går dagene med til å bli frisk. Alle tre har vært syke i snart tre uker, men nå tror jeg vi begynner å bli friske igjen. Du har vært tilbake i barnehagen et par dager og jeg føler meg mye bedre etter en elendig dag i går. Egentlig var det en morsom og fin dag på jobben. Den første jeg møtte på kontoret var en trivelig kollega som sa at noen hadde kalt meg en gledespreder forrige dagen. Da ble jeg egentlig ganske glad, så det var vel heller han som var gledesprederen... Jeg er litt usikker på hva som lå i det, men det kan ha noe med at jeg rangla oppover gangen med latterkrampe. Først trodde jeg at jeg så en kollega og i det jeg skulle til å hilse, så jeg at det bare var et speilbildet i ei glassrute. Forstå det den som kan. Deretter snubla jeg i ei tavle og holdt på å gå på huet. Jeg klarte ikke helt å slutte å le, så jeg ba en kollega om å følge meg oppover gangen. Han hadde andre planer, for han skulle på do og han ville naturlig nok ikke ha med meg inn der. Så da gikk jeg og lo for meg selv oppover gangen. Det er jo ikke så himla lett å slutte å le når en først har begynt. Jeg håper du ler mye når du blir stor. Det er mye medisin i en god latter. Rett før jeg skulle gå møtte jeg min trivelige kollega igjen. Jeg snufset og sa "Jeg tror du hørte feil. De mente nok virusspreder". Så vimset jeg meg opp til et hjørne hvor jeg ble plukket opp av min gode el-bil-sjåfør. OK, han er en god kompis også altså, men det høres litt kult ut å ha egen el-bil-sjåfør, så jeg kaller han det. Da jeg skulle sette meg inn i bilen så jeg ei dame på andre siden av gata. Hun hadde nok krevd betaling for å sette seg inn i bilen, så jeg fikk latterkrampe på nytt. Takk og lov for at jeg ikke hadde nettingstrømper og støvletter på meg. Det hadde tatt seg ut :-)

Pappa sier at du er trøtt om morgenen, men at du er veldig rask når du først kommer deg på beina. Jeg håper du spretter tidlig ut av senga i morgen. Glad og fornøyd. For jeg skal både levere og hente deg og jeg ser at det fort kan bli en kort dag på jobb :-) I motsatt fall får vi se om du får løpe maraton alene eller om du skal få litt hjelp på veien. Litt medvind er vel lov... :)

Dagens tanke går til en kompis som har en sønn som skulle blitt åtte år i dag. Jeg beit meg i tunga for ikke å begynne å grine da han fortalte det og har tenkt mye på dem i dag. Jeg kan ikke tenke meg noen verre opplevelse. Man tar ofte livet for gitt - men ikke er det en selvfølge, det er uansett aldri langt nok og det er et mirakuløst lite maskineri som skal fungere knirkefritt dag etter dag.

God natt!

Vi snakkes!

Love and kindness

Stormen har lagt seg nok en gang og jeg synker ned i sofaen med rolig musikk fra en eller annen Megaboom. Mini har vært med en kompis hjem fra barnehagen i dag og han har storkost seg. Han fikk mye skryt av mammaen i huset som gjerne ville at Martin skulle komme oftere på besøk. I dag tidlig var jeg og pappaen i foreldresamtale i barnehagen og også der haglet det med positive tilbakemeldinger. Vi fikk høre at Mini er høflig og snill, humoristisk, trygg og harmonisk og flink til å leke. Hjemme er settingen en smule annerledes. Mini havner rett som det er på rommet sitt med klar beskjed om at han kan komme ut når han får tenkt seg om og vil oppføre seg pent. Noen ganger går han amok med lysbryteren, men da tar jeg sikringa også er ikke det så moro lenger. Når han endelig tar til fornuften legger harmonien seg i rommet som et lunt teppe.

Noen timer tidligere. Det er lunsj og jeg spiser sammen med tre gode kolleger. "Jeg har lyst til å ta inn en uteligger", sier jeg og alle tre ser rart på meg. "Jeg skal bli uteligger", sier to av dem i kor og alle ler. De legger ordene i munnen min og det tar litt tid før jeg kommer til poenget. Tenk å kunne ta inn en uteligger, fikse det eksterne og la proffer fikse det interne. Gi han en god seng, sunn mat og en familie å være sammen med. Hjelpe han å få en jobb og se han bli en ressurs i samfunnet. Det kan være et langvarig prosjekt, men tenk for en tilfredsstillelse det hadde vært!

Noen timer tidligere... Jeg går forbi en som sitter stille med en pappkopp med noen få mynter. Jeg er på vei til Steam for å kjøpe meg en kaffe latte og en scone.  Han sitter der og ser ned i bakken med rufsete lyst hår, olabukse og en tynn dunjakke med farger fra 80-tallet. Selv skal jeg inn på et varmt kontor og jobbe og le med gode kolleger. Det føles ikke riktig. Jeg går innom Narvesen og står foran en hylle med yoghurt. Jeg ser lenge før jeg plukker med meg en God morgen yoghurt med jordbær og müsli. Så går jeg til kassa og ber om å få med en kopp kaffe. Jeg fyller koppen selv og tar det med meg ut. Så bøyer jeg meg ned foran den lyse luggen som sitter ute, setter det foran han og sier "Se her". Jeg møter blikket hans og smiler til han et lite sekund i det han sier "Tusen hjertelig" med nordnorsk tonefall. Så fortsetter jeg inn i dagen min som vanlig.

På vei derfra håper jeg yoghurten og kaffen gir mannen en litt bedre start på dagen. Samtidig lurer jeg på om jeg gjorde det for mannen eller for å tilfredsstille mitt indre ego som søker lykke og får det blant annet av å gjøre noen glad. Uansett er det vinn vinn, tenker jeg.

I kveld bladde jeg gjennom Facebook og fant et sitat som var lagt ut noen timer tidligere. Det var av Dalai Lama og lød som følger; "When we feel love and kindness toward others, it not only makes others feel loved and cared for, but it helps us also to develop inner happiness and peace".

Vi snakkes!

Emil!

På vei til jobb seint en morgen. Altfor sent. Roen har senket seg etter kaoset som nettopp har utspilt seg. Kaos og kamp som framkalte svette hos mor, tårer hos Mini, men intet blod hos noen av oss.

Det begynner med at Mini sitter i sofaen og spiser mens han tegner og ser på TV. Allerede der går det vel en varsellampe hos de fleste barnepedagoger. Det et lett å være klok både før og etter det meste. Etter at Mini ved gjentatte purringer ikke klarer å spise opp frokosten, tar jeg frokosten fra han. Da hadde han spist en halv dobbeltdekker med majones og kaviar, så jeg tenker at han ikke sulter på det. Majones og kaviar er forresten ingen idé han har fått hjemmefra. Jeg kunne aldri kommet på den kombinasjonen selv og jeg skal heller aldri smake. Mini vil ikke kle på seg, så jeg bærer han ut i bilen uten jakke og sko. Det er sju varmegrader ute, så jeg tenker at han ikke fryser ihjel. "Når du ikke spiser maten din, så tar jeg den. Og når du nekter å kle på deg, så bærer jeg deg inn i bilen uten klær, Martin. Slik er det og slik blir det". Jeg snakker lettere strengt til Mini mens han sitter bak i bilen uten ytterklær, men med en fin Biolabart.

Vel framme i barnehagen er jeg helt svett. Trine og Ines kommer og det forenkler situasjonen en del. Vel inne sier en av de ansatte at hun har vært vitne til langt verre morgener og at vår var rolig i forhold. Rolig???, tenker jeg og aner at det kan bli verre. Det blir alltid verre før det blir bedre.

"Jeg må hjem å vaske meg", sier jeg og ler. "Kom deg på jobb nå", sier Trine. "BH-spila mi er helt våt. Jeg skal hjem å vaske meg og bytte klær", insisterer jeg.

Så kommer jeg på at jeg har glemt jakka til Mini i bilen. Perfekt! Ute møter vi ei hyggelig dame som jobber på en annen avdeling. "Kunne du hengt denne på plassen til Mini?", spør jeg henne. "Han er så fin han gutten din, altså!", sier hun og kommer mot meg. "Åh, nei, jakka er full av kritt", svarer jeg og børster av den så godt jeg klarer. Krittet forsvinner ikke. Jeg er litt all over the place og hun fortsetter å skryte av Mini. "I går på høstfesten satt han og fulgte med så fint. Du kan være skikkelig stolt av han altså", sier hun og jeg gir henne jakka som fortsatt er full av kritt. Jeg smiler til henne. "Takk, jeg trengte å høre det i dag!"

Vi snakkes!

På skinner...

Mini er hjemme igjen etter høstferie på landet. Der har han kost seg og fått sett på sauer, så vidt sett bestesam på glattkjøringsbana, besøkt oldemor noen turer og lekt ute med bestemor. Apropos glattkjøringsbana... En gang spurte Mini bestemor om hva bestesam jobber med. "Han er kjørelærer", svarte bestemor. "Hva er det?". "En som lærer folk å kjøre bil...". Mini svarte bestemt; "DET er vel ingen jobb, vel". Og når en fire-åring har bestemt seg for noe så er det slik det er.

Ellers er ting på halv skakke. Togsjåførene streiker og det er ville tilstander på bussen. I tillegg har elbil-sjåføren stukket av til Spania med familien sin. Jeg må kjøre et lite stykke i feil retning for å få sitteplass på bussen og hjem er jeg heldig om jeg i det hele tatt får ståplass. Jeg håper jeg ikke ser en streikende togsjåfør med det første, for jeg kommer til å få problemer med å smile og være blid. Og det skal man jo som kjent være i lag med andre folk.

Apropos tog... Som delvis kjent hender det at jeg tar med meg en kaffe latte på Steam om morgenen. Bare sånn unntaksvis. En gang i blant, liksom ;-) En dag jeg sto og ventet på min enkle venn på helmelk så jeg en delvis blind mann komme gående forbi. Han navigerte seg trygt fram ved hjelp av en skinne som var lagt ned i gulvet. Jeg har aldri skjønt meningen med de skinnene, hvis jeg i det hele tatt har lagt merke til dem. Er det ikke pussig at noe så meningsløst for noen kan være så betydningsfullt for andre?

Åh, jeg kunne skrevet så mye i dag. Jeg kunne skrevet om en dødsangstmelding jeg sendte til ei venninne tidligere i kveld som svarte at når jeg er 100 år og har kjøttboller i ørene så har jeg ikke det samme forholdet til døden lenger (takk kjære deg, det roet meg noen hakk)... Jeg kunne skrevet om en fin topptur med tante Elin og bestesam (bildet i forrige innlegg er fra turen). Jeg kunne skrevet side opp og side ned om gale damer på bussen som omtrent går til slåsskamp for å få et sete (les en dame som absolutt ikke aksepterte at en mann holdt av plass til sin kone som kom på et stopp senere). Jeg kunne skrevet om forsøk på å trene kveldsintervaller etter å ha spist nok taco (både kveldsintervall og intervall etter taco skurrer når jeg bare får tenkt meg om). Jeg kunne egentlig skrevet mye nå, kjenner jeg, men jeg skal heller hoppe inn i dusjen sprette videre inn i senga.

Nattinatt!

Vi snakkes!

G-punktet

Da ligger jeg i morgenkåpa etter et varmt bad og lurer på om ikke vaskemaskina er ferdig snart. Mini er hos bestemor og bestesam denne uka og jeg reiser opp på torsdag etter jobb. Det skal bli moro å se den lille mannen med de sterke meningene igjen. 

Mini er en nysgjerrig liten mann. På stua hos bestemor og bestesam henger det et maleri av et brusende hav. Mini lurte på om det kunne være Homborsund. "Ja, det kan det sikkert være", sa mamma. For utenfor Homborsund et det hav. De ble enige om at det ikke kunne være Mjøsa, for Mjøsa er jo ikke noe hav. "Du kommer ikke til Amerika fra Mjøsa. Mjøsa er en innsjø", sa mamma. "Jammen du kommer jo ikke til Amerika fra Middelhavet heller", påsto jeg hardnakket før det gikk opp et geografisk lys for meg. "Jo, vent litt! Du kommer dit via G-punktet!", utbrøt jeg. Da så mamma på meg mens hun himlet med øynene og så bekymringsfullt bort på Mini som mumlet "G-punktet" mens han satt og tegnet. Det er noe annet, Line!", sa hun med et smil. "Jammen det er noe på G!". "Du mener Gibraltar?". "Ja, det var det jeg mente!".

Og der var maskina ferdig og jeg er klar for Drømmeland. Jeg lurer på hvor ferden går i natt. Antageligvis ikke Gibraltar 😂

Vi snakkes! 

God høsthelg

Mini og jeg ankom barndomshjemmet mitt tidsnok til at Mini rakk å kjøre Mercedes-bilen sin i dag. Bil heter ikke brommbromm lenger. Bil er bil :-) Turen oppover gikk veldig bra. Mini satt lys våken og prata og jeg satt og pratet med så godt jeg kunne. Ved Minnesund ringte tante Elin meg. "Skal hilse fra Niklas og si at du må få opp farta", sier hun. Niklas hadde nettopp kjørt forbi oss sammen med Mats og Tobias. Vi blunket med lysene til dem da de svingte mot Gjøvik. 

Litt senere satte vi kursen mot Gjøvik selv. Lille Leon fylte 2 år i går og det ble feiret i dag. Tante Elin lager fantastisk god mat og jeg har ikke spist så mye på lenge! Martin digger å leke med Mats og Tobias. "De er jo også tremenningene mine!", sa han da vi satt ved bordet i dag. Broren til Niklas og kona er begge politi. Jeg lot det ikke forbli unevnt at Niklas hadde rast fra meg på E6 litt tidligere på dagen 😂 Veldig hyggelig bursdagsselskap! Leon har blitt stor gutt nå og raser rundt. Også klarer han å si både tante Line og Martin. Det er gromt ❤️

I morgen har vi planlagt en liten topptur. Tante Elin kommer med Leon og tante IM også tar bestesam, Elin og jeg turen opp mens de andre blir igjen her og leker. Det slo meg hvor mye lenger høsten har kommet her oppe. Bare å glede seg til neste sommer :-)

Blir nok en tidlig kveld. Jeg trenger noen timer på øyet snart...

Vi snakkes!

Mens man kan

Torsdag morgen. Lokomotivførerne streiker, men det går alltids en buss. Jeg kommer fram, setter meg til å vente og ei dame kommer bort til meg. "Du skulle tatt et spørreskjema før du går inn. Du bruker ikke lang tid på data du, vel?", spør hun. "Jeg er utdannet dataingeniør så det kan gå bra", svarer jeg henne med et smil. Jeg setter meg ned på stolen og går gjennom undersøkelsen. Jeg svarer stort sett at jeg er frisk som en fisk, at jeg ikke har vondt noe sted og at jeg føler meg bedre nå enn for en uke siden. - For en uke siden? Hvordan kan de vite at jeg har hatt en helvetesuke?, tenker jeg før jeg kommer på at det kan være andre årsaker til spørsmålet. Så går jeg inn. 

Vi sporer fort av slik vi gjør hvert år. "Prøvene mine eller livet generelt?", spør jeg mens han ser granskende på PC-skjermen. "Hæ?", han ser bort på meg. "Du sa at det er mye rart... Er det prøvene mine eller livet generelt du snakker om?", spør jeg igjen. "Livet generelt", smiler hans mens han fortsatt gransker prøvene med et skarpt blikk. Vi snakker om meningen med livet og om å leve mens man kan. Han forteller meg om en tidligere hardtarbeidende kollega som planla alt han skulle gjøre når han etterhvert skulle bli pensjonist. Han ble bare 55 år. Han forteller om en svulst han selv ble operert for noen år tidligere. Før operasjonen fikk han beskjed om at da han våknet igjen kunne han enten gå på sine egne bein eller ligge i respirator for resten av livet. Han forteller om tankene han gjorde seg om et liv i respirator og om da han våknet etter narkosen. Om hvordan han viftet med armene da han våknet for å kjenne om han var koplet til ledninger. Så forteller han om den enorme lykken han følte da han oppdaget at han kunne puste for egen maskin. "Oj, PC´n har timet ut. Vi har visst pratet en stund", sier han og jeg reiser meg opp for å finne jakka mi mens jeg blunker vekk en liten tåre.

Litt senere på dagen er jeg hjemme igjen. Mini er hos farmor og farfar et par dager og jeg benytter anledningen til å rydde og støvsuge litt mens jeg spiller høy musikk. Veldig høy musikk. Jeg synger med så høyt jeg kan "I am titanium...", før jeg ser meg selv fra utsiden og begynner å le av det jeg ser og hører.

Livet har mange fine og morsomme øyeblikk - nyt øyeblikkene og le mens du kan.

Vi snakkes!

 

En snekkers drøm

Alle liker kompliment og jeg er intet unntak. Jeg er dårlig på å gi det selv, men det er jo kjekt å ha en liste med ting man kan forbedre. Uansett...

I dag tidlig møter jeg en kollega i garderoben. Hun gir meg kompliment for kjolen jeg har på. "Jeg har brukt den mange ganger, men jeg pleier å bruke jakke til", svarer jeg fornøyd. "Det må du slutte med", svarer hun. "Jammen det er noe med hvordan en føler seg. Nå har jeg trent en del og føler meg bedre i kjole uten å dekke meg til. Det er fortsatt litt her og der da, men det får være", sier jeg og klapper meg på magen og rompa. "Jammen det forsvinner jo alltid på de feil stedene", sier hun og peker på sine fordeler der hun står nytrent og nydusja.

Og akkurat det samme kommenterte jeg til en mannlig kollega her en dag. Trening minsker fordelene/overdelene/kall de hva du vil. Han ser på meg uten å senke blikket. "Hva er du da? En 75C?". Jeg ser spørrende på han og nikker forsiktig. "Hvordan visste du det???". Han unnlater klokelig å svare og fortsetter... "Du er langt fra en snekkers drøm...". Jeg ser igjen helt uforstående på han og spør hva en snekkers drøm er... "Flat som en planke og lett å sette en spiker i", svarer han og smiler lurt. Jeg får latterkrampe og lurer på om det skal være et kompliment eller hva.

Halv elleve en fredags kveld og jeg sitter visst i badet med Country Coffeehouse på høyttaleren. Litt veldig trøtt så det blir nok et tidlig tog til Drømmeland. Det er bare et problem. Jeg har ikke lenger med meg noe hjem fra Drømmeland. Ingenting jeg kan bruke tid på å tolke. Jeg bare er der også kommer men in black med sin magiske lyspenn og når jeg våkner i senga mi husker jeg ingenting. Litt dumt egentlig.

Vi snakkes!

Skjønt kaos

Huset er et sant kaos. Du må navigere med ekstrem presisjon for å unngå å få en lego boret gjennom fotsåla. Hvis du snur deg brått risikerer du å sparke en lekebil tvers gjennom rommet så den etterlater fargeflekker i kjøkkeninnredninga. Hybelkaniner formerer seg i hver krok og krik og kjøkkenet ser ut som om det er oppholdsplass for alt som ikke har plass noe sted ellers. Vaskerommet flyter over av klær selv om vaskemaskina går konstant så lenge vi er hjemme. Det gjør forsåvidt også oppvaskmaskina uten at det vises på lerretet. Hvis sola skinner gjennom vinduet vises spor av nysgjerrige barnefingre. Jeg tok riktignok en samba med legoklosser og en vals med moppen før jeg satte meg ned, så nå ser det bare litt kaotisk ut. Det positive med det hele da - det er at det er veldig gledelig hvor mye ti minutter effektiv rydding kan gjøre hvis det bare ser jævlig nok ut.

Hvis man skal se skjønnheten i alt, så kan man vel si at det er skjønt med litt kaos også da. Da verdsetter man i alle fall kosmos mer hvis kosmos skjer.

Har vel egentlig ikke tid til å sitte her jeg, har jeg vel?

Vi snakkes!

KK-mila

Natt til fredag våknet jeg av at jeg hadde forferdelig vondt øverst i halsen. Det kjentes nesten ut som at halsen min ble spist opp av noe. Jeg høres kanskje ut som en mann med "man flu" nå, men det er sant! Jeg fikk stablet meg opp og tatt et par Paraceter. Mens jeg tok tablettene følte jeg meg som verdens verste mor som ikke hadde gitt Mini noe smertestillende da han hadde hatt det samme et par netter i forveien. "Det går bra, Martin, det er vanlig at det er litt ubehagelig i halsen når man blir forkjøla", sa jeg til Mini mens han satt på fanget mitt midt på natta og gråt og klaget over vondt i munnen. Men det var jo ikke bare ubehagelig, det var jo forferdelig vondt!

Åkkesom; fredag var feberen godt på vei mot 39 og jeg skulle løpe KK-halvmila lørdag. Jeg sendte en melding til treneren og fikk i svar at jeg skulle få i meg nok mat, nok drikke og jeg skulle sove. "Kanskje det virker...", skrev han. Jeg hadde nettopp sovet, men fikk i meg mer mat, veldig mye mer drikke og jeg sov og sov og sov. For å gjøre en vond historie kort. Det virket! Jeg stilte til start!

Planen var å ta en rolig joggetur og kanskje gå hvis det ble for mye. Jeg gikk aldri, selv ikke da jeg gikk på en form for smell etter ca 3,5 km. Jeg løp nesten 2 minutter raskere enn i fjor så jentene foreslo at jeg skulle bli syk til neste år også :-)

På kvelden var vi invitert til Torunn som laget deilig middag. Jeg var ikke ønsket som kokk, av naturlige årsaker, og fikk sitte å skravle og se på at de andre laget mat :-) Veldig hyggelig og morsom kveld som jeg avsluttet litt tidligere enn planlagt da basseluskene begynte å mase.

Utrolig moro og motiverende med løp! Det som er så moro med KK-mila at det er med damer i alle former og fasonger og til og med jeg klarer å løpe forbi mange på min vei mot mål :-) I tillegg er det en hyggelig ramme rundt og vi har det veldig hyggelig sammen vi som løper eller heier. Vertinnen løp forøvrig inn på bare drøye 50 minutter etter ei lang mil. Imponerende!

Vi snakkes!

Je ris donc je suis

Neimen Hei! Er det deg? Sååå koselig det var å se deg nå!  

Hvem forsøke jeg å etterligne nå med min overentusiastiske stemme? Nettopp! Ekornet i Hakkebakkeskogen! Stemmen til ekornet i Hakkebakkeskogen og sangene fra Dyreparken surrer i hodet mitt hele tiden... For å bøte litt på skaden har jeg satt på spillelista Country Coffeehouse fra Spotify her jeg ligger og bader meg i et varmt badekar. 

Denne uka har jeg trent hver dag og i dag har jeg gått tur med Minela! Det var morsomt. Minela er morsom. Underveis sa jeg til henne at hun bare måtte si fra hvis hun sto i bilkø og ikke rakk barnehagen. "Jeg kan jo bare plukke opp unga dine når jeg henter Martin!", sier jeg før jeg husker at hun har en på drøyt ett år. "Bare husk at jeg ikke lenger husker hvordan jeg behandler barn på under fire...", sier jeg litt mindre selvsikkert. "Hehe, det er da ikke noe problem! Hvis jeg trenger litt tid bare slenger jeg en knyttneve med puffet ris utover gulvet. Da kan du tenke deg han blir opptatt en stund", sier hun og humrer fornøyd men kjærlig. "Og blir det tomt bare slenger jeg ut en hånd til...!", fortsetter hun. 

Hun illustrerer ved å slenge ut en hånd i kveldsmørket som sender sommerfugleffekter ut i atmosfæren og gir meg et lite latteranfall som på sin side gir meg litt ekstra tid her på planeten. "Søren og, hvorfor kjente jeg deg ikke tidligere??? Dette kunne jeg trengt å vite før! Og puffet ris er jo hva de bruker på helsestasjonen for å teste pinsettgrepet!", sier jeg. "Ja, det er pedagogisk korrekt også!", svarer Minela og ler. Videre blir vi enig om at "Ta det med ro, det ordner seg...", er et av de viktigste rådene man kan gi til noen som går for ekstremsporten "å få barn". 

 "You and tequila make me crazy" synger countrymannen på min lille røde. Tja, han har kanskje både barn og drikker Tequila han fyren, tenker jeg før jeg hører resten av sangen og ser en mer komersiell sammenheng i det hele. "Hvis en god latter forlenger livet blir du gammel", sa en kollega til meg i dag. Jeg sitter på med han til og fra jobb hver dag. Han sier så mye morsomt at jeg ler stort sett hele turen. Noen sier ting på en sånn måte at det er umulig å ikke le. Derfor forteller jeg ikke vitser. Jeg forteller det på en slik måte at det er bare meg selv som begynner å le. Enten fordi jeg synes det er så morsomt eller at jeg glemmer poenget underveis. 

Glemte jeg å si at jeg begynner å bli sjuk? Jeg fikk vondt i halsen da jeg kom hjem fra jobb i dag. Følte jeg måtte ta den planlagte gåturen likevel og tok på en buff. Og treneren min sa en gang noe sånn som at et varmt bad er noe av den beste restitusjonen som finnes. Så nå sitter jeg her i et varmt bad, med en tom kopp te og en rød høyttaler som spiller countrysanger til meg og minner meg på at jeg skal bytte ut Mazdaen min med en Mini Countryman. 

"Så fint! Topp! Den bilen har alltid stått høyt i kurs hos meg", sa vår gode nabo da jeg fortalte han om mine bilplaner tidligere i dag. Endelig noen som er positive. Han og el-bil-sjåføren min er helt enig med meg. Nå bare renner det svette av meg, så kanskje jeg har fått min dose varmt bad for i kveld. Eller kanskje kroppen min kvitter seg med de dumme basseluskene. 

Uansett... Det var trivelig å snakke med deg, men nå får jeg ta en siste dukkert før jeg hopper i dusjen. 

Vi snakkes!

Hiv o'hoi...

I dag reiste vi til Dyreparken. Vi satte kursen for Hakkebakkeskogentoget ganske med en gang. Vi hadde ikke booket på forhånd og det kostet oss en ekstra halvtime i kø. Men det var verdt det. Skuespillerne var både dyktige og morsomme. Veldig bra!

Litt etterpå tok vi en tur med Den Sorte Dame. En veldig lite skummel sjørøver ønsket oss hiv o'hoi ombord i båten. Mini ville gjerne kjøre en tur til, men kø kø kø... Han skal ha for tålmodigheten og utholdenheten sin den lille mann. Jeg blir like imponert hver gang. En annen ting som imponerte meg i dag var at han selv bestemte seg for å legge igjen smokken sin hos Kaptein Sabeltann. "Nå er jeg jo stor gutt nå!". Han spurte etter smokken i kveld, men husket raskt at den var borte.

En tur med trikken til Trikkefører Syversen i Kardemomme By rakk vi også. Må huske pepperkake neste gang! :-) Sola var med oss i dag og det var mange i parken. Veldig ulikt torsdag, da det regnet og parken var tom for folk...

Da vi kom tilbake til hytta rakk vi en liten båttur.

I morgen går ferden hjemover. Litt kjipt at ferien er over, men det skal bli godt å sove i egen seng igjen.

Hiv o'hoi!

Vi snakkes!

Lyn, torden, regn, skyer og sol

Det var værmeldinga for i dag! 

I natt våknet jeg såvidt og kikket ut av vinduet i det det lyste opp... Jeg hørte ikke noe torden, men hytta ble lyst opp av et voldsomt lyn. 

På morgenkvisten regnet det, men sola tittet fram etterhvert og det ble godt i sola.

Vi hadde tenkt oss ut på båttur, men snudde på brygga da vi så hvordan det blåste... Mini og bestemor lekte inne ved land mens jeg dro på joggetur.

Vafler er en sikker vinner når været er usikkert. Og siden det ikke er nok sukker i syltetøy, ble det både sukker og syltetøy på vaffelen. Uffda, jaja, hverdagen innhenter oss raskt nok 😃

Mini fikk tatovering med Kaptein Sabeltann og Pinky sist vi var i Dyreparken. Nå er han pyntet og klar for en ny tur!

Som sagt... Jeg tok en 7 km lang joggetur i sensommersola. Det var godt, tross vannblemmer som jeg må få fikset før jeg skal gå minst like mange kilometer i morgen...

Det ble en litt stacato fortelling og noen få bilder fra i dag...

Nå skal jeg se om jeg får med bestemor på et slag Scrabble.

Vi snakkes 👍

Dyreparken

I dag reiste jeg og Mini og bestemor til Dyreparken mens bestesam måtte i et møte i Arendal.

Det regnet bra og vi hadde nesten parken for oss selv. Vi fikk sett mye og fikk orientert oss litt til vi skal tilbake på lørdag.

Jeg fikk knipset bilde av denne fine løvinna og så har jeg fått dilla på en fotoapp med visdomsord, så selvsagt måtte jeg fikse litt...

Vi var på dyrepresentasjon av løver og dyrepasseren sa "De er ikke ville, men de er heller ikke tamme". Han kunne gå inn til dem, men han ville mest sannsynlig ikke komme ut igjen. Hvis han hadde stukket en hånd inn gjennom gitteret ville han miste den. Men kosete var dem visst.

Hallo, hallo, nå blir det deilig sommervær ??? Ha, det tror jeg når jeg ser det. Kan ikke reise til Sørlandet for å få fint vær, ser det ut som... 😂

Tross regnvær og mange stengte attraksjoner hadde vi en fin dag i parken. Mini var overraskende utholdende. Gikk og gikk og gikk, uten å klage. I alle fall ikke før det nærmet seg stengetid... 

Da parken stengte tok vi bussen til Lillesand og ble plukket opp av bestesam. Vi rakk en kaffe og en kakao hos Stjernehimmelen før vi reiste tilbake til hytta.

Da Mini reiste til Drømmeland, fulgt av bestemor, tok jeg på meg redningsvesten og gikk ned i jolla for å ro en tur. Det var egentlig ment som en treningstur og jeg merket det i armene etter to kilometer med roing... Motoren fikk hvile hele veien.

I morgen spås det dårlig vær fram til klokka to. Jeg tror det blir vafler! Og hvis sola titter fram på ettermiddagen får vi oss kanskje en båttur? Hvem vet...

Vi snakkes!

Høna er laus

I dag tok jeg en liten tur til Kristiansand på mårrakvisten før jeg reiste tilbake til hytta. På vei tilbake måtte jeg bare stoppe ved dette skiltet. Disse sørlendingene burde kanskje få kontroll på hønene sine etterhvert? Men de skal ha for at de kan å varsle forbipasserende... :-)

Værgudene har kastet noen skyer sørover og det ligger an til en dag ekstra i dyreparken. Kanskje allerede i morgen! 

Vi snakkes!

Sørlandet

Siste ferieuka denne sommeren er godt i gang... På Sørlandet som i fjor. Må legge meg, men først noen bilder fra i dag... 

Joggetur her nede er obligatorisk. Men i dag ble det få kilometer og mange bilder...

Kan ha mye moro i en liten gummibåt!

Kvelden ble avsluttet med et slag Scrabble. Bestemor vant... 

Nå er det langt på natt, så på tide å ta siste toget til Drømmeland.

Vi snakkes! 

4-åring og Barnebursdag!

I dag hadde vi barnebursdag for første gang. Mini ble jo fire år forrige helg og inviterte barnehagevennene sine til bursdag i dag. De var til sammen sju barn og det gikk så fint!

Barna åt pizzasnurrer og sjokoladekake og de lekte masse :-) Rett før selskapet var ferdig ville barna leke ute. Mini åpnet garasjen og dro ut alle kjøretøyene sine. Det ble vel nok kjøretøy til alle. Plass til bil i garasjen, spør du? Ikke de nærmeste 15 åra...

Tiden gikk så fort i dag og det var så koselig å ha besøk av både små og store at jeg glemte helt å forvige selskapet med noen bilder. Bortsett fra ballongene da. Og ballonger er jo forsåvidt viktig... :-)

Da Mini ble 4 år var det på høy tid med noe mer enn "baby-skyer" over senga hans. Og hva er vel mer passende enn å fly inn noen fly mellom skyene? Døra inn til Mini sitt rom ble pyntet med Lynet McQueen og kompiser. 

I morgen reiser vi på siste ferieuke denne sommeren. Turen går sydover sammen med bestemor og bestesam, men vi krysser ingen landegrenser. Det blir nok noen drodlerier fra ferien utover uka.

Jeg hopper snart på toget til Drømmeland. Så god natt :-)

Vi snakkes!

Jeg gjorde jo det, mamma!

I dag var det plaleggingsdag og jeg og Mini tok turen til Tusenfryd sammen med Trine m/barn og Irene m/barn. Vi hadde en veldig hyggelig tur som ble avsluttet med en særdeles våt tur med Ragnarok. Klissvåt ble jeg i min tynne sommerkjole. "Dette er morsomt!", sa Mini fornøyd. På vei mot utgangen passerte vi radiobilene og Mini ville kjøre en tur. Til tross for at han er en stødig sjåfør på alle sine kjøretøy sleit han litt med radiobilene. "Det er genetisk det der, jeg skjønner meg heller ikke på de bilene", sa jeg til jenta som jobbet der. Hun smilte høflig og gikk bort til Mini og hjalp han i vei.

Etter en vel anvendt dag på Tusenfryd stikker vi innom butikken på vei hjem. Jeg tar selvscanneren og Mini går i stå fordi han ikke fikk ta den selv. Han vil at jeg skal ta en ny scanner. Jeg aner at det kan kjøpe meg fri for ettermiddagens problem, men samtidig kjøpe meg framtidige problem. Jeg står på mitt og han står på sitt. Vi ender opp med å reise hjem.

Mini spør om å få en liten Non-Stop fra gårsdagens selskap. "Først skal vi sette oss ned å snakke om hva som nettopp skjedde i butikken, Martin", sier jeg og setter meg ned i sofaen med Mini på fanget. "Hvorfor bråkte du? Du vet at du ikke kan oppføre deg slik i butikken. Var du sliten?", spør jeg. "Ja, jeg var det", svarer Mini. "OK, neste gang må du si fra til meg FØR vi går inn på butikken", sier jeg. I det jeg sier de ordene får jeg et stikk i magen og flashback i hjernen. Jeg er tilbake i bilen på vei hjem fra Tusenfryd. Jeg sier til Mini at vi skal innom butikken på vei hjem og Mini svarer fra baksetet "Jeg er så sliten, mamma... Jeg vil hjem....". "Ja, vi skal hjem. Vi skal bare innom butikken først", sier jeg uten å bry meg nevneverdig om hans forsøk på å unngå kaoset som vil gi oss uønsket oppmerksomhet kort tid senere. Mens jeg sitter der i sofaen med Mini på fanget, sier jeg til han; "Du, Martin, du sa vel egentlig fra at du var sliten, du", sier jeg med samvittighet under pari. "Ja, jeg gjorde jo det, mamma...". "Jeg gjorde jo det!". 

Jeg hadde ikke trodd at det var jeg som skulle ende opp med å be om unnskyldning da vi satte oss i sofaen for en alvorsprat. Men det gjorde jeg altså. Jeg gjorde jo det.

Vi snakkes :-)

Martin 4 år!

Hipp hurra for denne lille karen som fyller 4 år i dag!

I dag har vi hatt bursdag med besøk fra oldemor, besteforeldre, tanter og onkler og kusine og tremening. "Var det ikke koselig at oldemor kunne bli med i dag, Martin?", spurte jeg han da stillheten hadde senket seg. "Jo, det ble jeg glad for!", svarte Mini. Tidligere på dagen kom Trine, Ines og Lykke Alise innom. De hadde med seg gaver til Mini og det var stas! Noe som ikke var så stas var at det kom en hærskare vepser. Det ble raskt klart at noen kom til å få et ublidt møte med den innpåslitne vepsen og det ble tante Elin som stakk av med brodden. Lille Leon hadde moro med å leke med en liten rosa støyende gris som tante i et ubetenksomt øyeblikk kjøpte med seg til Mini fra en ferietur. "Kan noen skru av den grisen?", spurte Mini som syntes den bråkte. Det skal jeg minne han på neste gang han skrur på grisen selv. En mekanisk nøffende gris kan være en utfordring for enhver trommehinne. Moro var det læll når sant skal sies.

Vi grillet pølser og hamburgere og åt marsipankake og sjokoladekake. Sjokoladekaka ble pyntet med lys og stjerneskudd. "Er de for innendørsbruk egentlig?", spurte faren. "Det finner vi fort ut...", svarte moren.

Mini reiste raskt til Drømmeland og nå reiser jeg etter. Jeg måtte bare forevige et par ord fra bursdagen hans før jeg hopper på toget.

God natt! 

Vi snakkes :-)

Countryman

De siste dagene har jeg fått det for meg at jeg skal selge Mazdabilen min og kjøpe meg en Mini Countryman. Jeg digger country-musikk, så hvorfor ikke? Da jeg nevnte det for pappa Tommy lo han. Han tar biler seriøst, men ikke Mini-biler. Han sa at det var den siste bilen han ville kjøpt. "Ville du heller kjøpt en Toyota Avensis da?", spurte jeg. "Det er ingen bil, det er et framkomsmiddel...", var svaret. Mini er stor nok til at jeg kan kjøpe en Mini nå. Bare ikke nevn ordet 40-års-krise. Den rammer ikke kvinner i form av uvanlige bilvalg. Den rammer på helt andre områder. Og da snakker jeg ikke om plutselig behov for å bevege kroppen etter 20 år med kronisk hvilepuls. Oj da - skulle nesten tro Ottaflommen kommer snart slik som jeg hisser meg opp over min egen argumentasjon.

Nok om det. Hva skjer ellers? Harry sover fortsatt sammen med meg. Jeg forsøkte å legge han tilbake til Mini sitt rom, men da ble det protester. Harry SKULLE sove sammen med mamma. Harry er fin han, men han erstatter ikke en countryman. Haha.

Jeg har forresten begynt å se på Outlander! Har kommet til episode nr 10, første sesong. Lørdag var vi på bursdag hos Marius, som hadde bursdag i går! Gratulerer med dagen! Til tross for at han er 20 år eldre enn fetteren sin leker de usedvanlig godt sammen. Jeg nevnte for Pål at jeg så på Outlander og han sa det var en veldig bra serie. "Men det er mange sånne scener der...", sa han og jeg skjønte ikke hva han mente før han utdypet det. "Ja, sånne 6-scener...", humret han. I dag fikk jeg smertelig erfare hva han mente og det tok jo for pokkern aldri slutt. Så nå tror alle naboene som kunne se inn i stua at jeg har sett sånn avansert film for voksne i dag. Ved neste episode får jeg ta ned persiennene eller sitte med tommelen klar på spoleknappen. De var ikke snaue i det 18. århundre heller.

Ellers går dagene forbi og man henger på. Mini var tilbake i barnehagen i dag og det gikk visst veldig bra. Tror han savnet barnehagen på slutten av ferien.

Også en bra countryman :)

Blomstene er flyttet ned i hagen og slipper nå fri fra rådyra :-)

Jada, du er søt, men hold deg unna blomstene mine :-)

I morgen må jeg få fart på mine 40 år gamle bein igjen. Ned å pakke treningsbagen før jeg stikker til Drømmeland noen timer. Nattinatt...

Vi snakkes :-)

Harry

I dag kom Mini og faren hjem etter noen dager på hytta til farmor og farfar i Sverige. Med seg hjem hadde han Harry. En svensk bamse. "Jeg går ned og legger den på senga di jeg, mamma" sa Mini. "Du kan kose med han i natt!", sa han før han løp ned trappa med Harry. 😂 Så omtenksomt! Jeg lo litt, men tenkte ikke mer over det før jeg nettopp dro opp dyna mi og skvatt. "Hva pokker er det der???". Men så var det jo bare Harry! Møt fine bamsen Harry som skal passe på meg i natt... 

Jeg har ikke så produktive poter for tiden, men jeg kommer sterkere tilbake. Jeg tar det dog igjen verbalt og kollegaene mine får kjørt seg om dagen. I dag sto jeg og skravlet med noen da jeg hentet meg en tekopp. Da jeg kom tilbake til pulten min kom det en melding fra en kollega som hadde med sønnen sin på jobb. Meldingen lød som følger: "Kommentar fra min sønn: Jeg tror det er en mann der som er forelska i Line. De har stått og pratet i en time snart!". Jeg lo så jeg nærmest hikstet og sendte et svar: "Du kan berolige din sønn med at han ikke er forelska. Han er bare skravlesjuk. Slik som meg." "Jeg vet", svarte han før jeg lo litt til før jeg jobbet litt til før jeg skravlet litt mer 😂👍 - En time var vel å overdrive, håper jeg... 😂

Vi snakkes! 

Ferie...

Sitter ute på en hytteterrasse på Hafjell en halvvarm juli-kveld... Vi kom hit i dag etter en koselig snarvisitt og matstopp hos bestemor og bestesam.

Inne på hytta er det et hjemmemekka stuebord av paller. På toppen står det Sit long, Talk much, Laugh often. Det kan fort bli disse dagene kort oppsummert. Sånn bortsett fra at det blir ikke mye stillesitting på dagen 😊

Ute på verandabordet står det kveldsmat. Eller popcorn som det også kalles. Same same.

I nabostolen sitter Trine. Hun har tatt en telefon mens jeg sitter og tilsynelatende popper popcorn og foreviger borddetaljer og en hyggelig dag med gode venner 😊

Ungene er lagt om enn litt sent i dag. Martin storkoser seg og var veldig stolt da han fikk vist fram MercedesBrommBrommen sin til Ines og Lykke Alise før i dag. De to neste dagene står Hunderfossen og Lilleputthammer for tur. Let the games begin 😀

Vi snakkes!

Oppdatert nytt fra hytteterrassen;

En leopardsnegle snegler seg av sted på skigarden. Trine ser på den betenksomt og sier... "Hvis du var en snegle... Hadde det ikke vært fristende og bare slippe seg løs og dette ned ned i gulvet?".

Undertegnede ser på henne med bekymring...

"Jammen se på han da... Det går jo så sakte. Han har bare kommet to planker. Nå tror jeg han har gitt opp og tatt kvelden...".

Undertegnede ler og fortsetter å le før hun foreviger husdyret...

Trine kommer bort for å ta Snapchat-bilder...

Så setter hun seg tilbake og sender meg bildene før hun ser på meg og sier alvorlig... "Har du oppdaget at Dronning-sjokoladen er bedre hvis du suger'n?" Jeg får fullstendig latterkrampe. "Jammen det er jo sant!"

To be continued...

40 !

Så ble jeg 40 år jeg også. Er det noe du ikke får stoppa, så er det tia... Bare å henge med så godt en kan 😊

Trine & Co dumpa inn i livet vårt for noen år siden og gjorde dagen ekstra fin med å komme innom med roser, bobler og muffins. Trond hang seg på meg en flaske vin. Vår lille familie spiste en sen pizza-middag. Mini er i Drømmeland og jeg og faren er stappmett av Napoleonskake.

En flott dag og drodlerier om det å bli 40 er nok like rundt hjørnet... Men nå må jeg ta meg et lite bad. Martin har handlet trådløse høyttalere til meg og de må testes til et avslappende bad!

Vi snakkes! 

K(a)os

Før jeg stikker til Drømmeland må jeg stikke innom for å si Hei!

Denne helga har vært farget i regnbuens farger både på den ene og den andre måten. Jeg har ikke tatt del i noen parade, men har hatt hendene fulle med en kommende fireåring og meg selv. Etter at Mini la seg i dag måtte jeg gå tilbake til "teksten" for å refreshe hvordan man håndterer trass. Jeg stryker så det holder om dagen. Jeg er en høyrøstet utgave av meg selv og langt fra noe prakteksemplar av en mor. Hvordan jeg takler trasset til Mini har alt å si for hvordan han selv takler det. Heldigvis ender vi alltid som venner med kos på fanget, men jeg må gjøre noen utbedringer på veien dit. Humpete veier er ubehagelig i lengden.

Her en dag skulle jeg levere Mini i barnehagen. Mini hadde gooood tid. Mamma hadde ikke så god tid. "Martin, vær så snill og reager da! Jeg blir så stressa!", sa jeg og så utålmodig på klokka mens jeg innså at jeg kom altfor sent på jobb. "Klem på den du, mamma", sa Mini og pekte på en myk ball som lå på bordet. Da kunne jeg ikke annet enn å le. Et par dager tidligere spurte Mini hva den lille ballen var. "Det er en liten ball som pappa fikk på et seminar. Hvis man blir stressa kan man klemme på den", sa jeg. Det bet han seg merke i tydeligvis.

Helga har ikke bare vært krangling og kaos. Det har også vært kos, kafé, lek, markjordbær og en veldig hyggelig barnebursdag. Jeg elsker jo å skravle med folk og i dag fikk jeg skravlet med noen veldig hyggelige foreldre mens jeg og Mini var i bursdag til en gutt i barnehagen.

OK, hvis jeg skal bli en bedre utgave av meg selv i morgen, må jeg få noen kvalitetstimer i Drømmeland. Livet er altfor kort til å være noe annet enn den beste utgaven av seg 😊

Vi snakkes!

Selvsagt

Klokka har passert 0600 og jeg står opp. Fra badet hører jeg at Mini også har stått opp. Han pleier ikke å stå opp så tidlig så jeg sender han inn til faren og ber han slumre litt til. Så løper jeg etterhvert ut døra og setter meg i bilen. Jobben neste.

Det er en litt stressende dag. Ting skal være ferdig og jeg kommuniserer med ei dame på mail. Jeg sier "Nei" til en del endringer hun ønsker fordi jeg mener det er for snau tid. Plutselig blir jeg helt matt. Jeg raser bort til en kollega og spør om de har planer om å spise lunsj. "Jeg trenger en avkobling. Jeg har tråkket på en spiker!", sier jeg for det er slik jeg føler meg. Tom for luft. Jeg møter han og en annen et kvarter senere og vi snakker om løst og fast før jeg setter meg ved pulten min igjen og føler behov for å løse noe. Jeg finner en sak jeg skulle fått ut av verden og kontakter hun det gjelder. Løsningen går ikke helt etter planen. Selvsagt. Hun er likevel blid og takknemlig. "Hvis du skal lære noe og komme deg videre, Line, så må du ta noen sjanser", sier jeg til meg selv. Jeg tar en vill sjanse. Det går ad undas. Selvsagt. Det siste jeg ønsker er å kontakte henne å forklare at hun har mistet dataene sine. Jeg må finne en løsning. Ved et mirakel får jeg en idé som fikser problemet. Jeg kontakter henne og sier at alt er i orden.  Hun takker meg igjen - intetanende om rotet underveis.

Jeg er fortsatt tom og sender melding til en kollega "Is på terrassen?". Han er ikke vond å be. Vi kjøper oss is og setter oss ut. "Jeg gikk tom for luft i dag!", sier jeg. "Godt vi er ute da! Det er nok luft her...", svarer han med et fornøyd smil og jeg sender tilbake et himmelfallent smil.

Jeg elsker jobben min, men er glad når jeg kan reise hjem i dag. Solen skinner, det er varmt og jeg blir raskt i lystigere humør. Etter en halvtime setter jeg meg i bilen og kjører mot barnehagen. Plutselig hører jeg en stor stein smelle inn i frontruta i det jeg passerer en lastebil. En stor steinsprut med en flere centimeter lang sprekk er det han etterlater meg på sin vei. Selvsagt.

Mini er glad for å se meg og vi reiser hjem. "Se på ruta, Martin! Det kom en stein fra en lastebil og knuste ruta!". "Det går ikke an!", svarer Mini strengt. Så er vi hjemme. 

Det tar ikke lang tid før jeg skjønner at det blir en lang ettermiddag. Mini er skikkelig sliten og alt er feil. Med "alt" mener jeg "alt". Gulost skulle vært brunost, syltetøy skulle ikke vært smurt utover, shortsen som er svart av jord og sand skal absolutt ikke av. Selvsagt! Lista er mye lenger. Det blir raskt klart at det ikke blir middag. I går var tilstanden helt annerledes. Tante hentet Mini i barnehagen og da jeg kom sent hjem fra jobb fikk jeg overlevert en storfornøyd liten gutt som var ferdig stelt for natta. Fantastisk! Ingen kveld er lik. I kveld vil Mini bare ha et fang å sitte på og noen til å holde rundt seg. Det får han. Et fang og noen brødskiver. Kvart på sju tar han et tidlig tog til Drømmeland mens jeg sitter igjen på perrongen og puster lettet ut.

Jeg går på vaskerommet for å sette på en klesvask. Jeg tømmer i skyllemiddel så det skvulper over på gulvet og utover kjolen min. Selvsagt. Vi er jo i flyt i dag, er vi ikke?

Jeg setter meg ut på verandaen og ser på blomstene jeg fikk av Margunn i helga. De holder seg fortsatt fint og jeg knipser dem inn i evigheten. Selv slitsomme dager har fine stunder.

Vi snakkes!

Sommerkvelddrodling

Tilgi meg for å ha lagt ut et stort bilde av meg selv på toppen av dagboka. Fokusér heller på flott natur og store fjell i bakgrunnen, så går det nok bra...

I kveld skulle jeg helst ha løpt Sommernattløpet i Oslo. Jeg fikk umiddelbar lyst til å bli med på løpet i går kveld. Slik gikk det ikke. Jeg stakk heller ut på en kort joggetur for å teste Newton-skoa med lameller. Jeg har brukt de på mølle, men aldri ute. Det var vanskelig å løpe så sakte som jeg pleier med dem. De tvinger deg til å lande "riktig" på foten og en føler at en tripper av gårde. Dessverre tar det på å trippe med 70 kg i kofferten, så trippinga tok litt på... Jeg kunne ikke akkurat slappe av, for det var bilkø i mot og publikum hele veien. Da jeg ikke orket å løpe mer på utstilling tok jeg Monsterbakken hjem og jeg "løp" helt opp! Klokka viste latterlig lav puls på vei opp, så enten var pulsbeltet på en snurr, eller så burde jeg løpt litt raskere. Vet ikke. Hvilepuls i motbakke høres liksom litt feil ut. Da jeg kom på toppen og begynte å løpe raskere, spratt pulsen opp. Veldig rart. Nok om det... Tilbake til Sommernattløpet... Neste år! Tante Elin, du blir med, sant?

I dag baste Mini ved siden av meg i senga før jeg ble våken nok til å kaste meg ut av senga. Etter en stund kom vi oss ut for å leke. Har jeg nevnt at Mini kasta bleia for et par uker siden? Godt han bestemte seg for det selv, for han er ikke alltid like mottagelig for "gode råd" :-) Det går forsåvidt stort sett greit. Da vi etterhvert kom oss på butikken i dag stilte jeg som krav at han skulle oppføre seg eksemplarisk. Han lovet det og holdt det han lovet. Litt senere var han på sykkeltur med faren og de stoppet for å leke på den gamle barnehagen sin. Jeg benyttet anledningen til å slenge meg ned i sola med musikk på øret.

Åhh, mandag skal jeg prøve en festdrakt som er sydd til meg! Jeg runder snart 40 og mammaen og pappaen min ville spandere på meg festdrakt eller ny bunad! Jeg har vurdert om jeg skal ha festdrakt eller bunad veldig lenge og valget falt altså på festdrakt. Den blir ferdig til bursdagen min og jeg gleder meg veldig til å prøve den :-)

Ålreit, jeg er litt kje og trenger egentlig bare å sove. Jeg har visst glemt å nevne at jeg gikk 18.8 km med Minela på mandag... Det var en flott tur på alle måter, men jøje meg som det tok på. Minela er alltid blid og positiv selv når hun blir "lurt med" på en altfor lang kveldstur av ei altfor optimistisk tulle... Klokka halv ett på natta ga vi opp og tok bussen de to siste kilometerne hjem. Jaja, nok om det.

 

Kanskje jeg får legge ut et lite bilde fra vår flotte lange hofteutfordrende tur da!

Ny dag med en liten aktiv kompis i morgen. Like greit å ta toget til Drømmeland og legge seg til lading før det blir for seint.

Vi snakkes!